- Akkurat her stod det ei brud og venta på brudgommen, seier regissør av teaterstykket Torkil Sandsund.
Framfor han ligg Grotlesanden bada i solsolskinn. Og det var ein vakker dag brura venta på sin kjære på stranda for fleire hundre år sidan. Men ein fallvind kom uventa og feia vekk båten med kjærasten i. Tilbake på stranda står ho med eit ufødd barn i magen.
Denne sanne og dramatiske historia er noko av bakteppet for stykket «Der båra bryt», som blir spelt på Grotlesanden no. Teaterstykket byggjer på gamle segn og overtru frå ei tid der menneska i det rå kystlandskapet var overletne til naturkreftene.
- Les også:
Havet gir og havet tek
- Kva gjer ein i den tida når det skal kome ein unge og ein ikkje har råd til å overleve, spør Sandsund.
Kulissane der stykket utspelar seg er spektakulære i seg sjølv, og når publikum sjølve blir ein del av stykket ved å vandre gjennom kulissane set det ein ekstra spiss på
stykket. Det har vore arbeidd med stykket i tre år, og det er mellom anna støtta av Norsk kulturråd og gjennom bulyst-midlar. For Martine Nesbakk, som spelar ei av hovudrollene, er det ekstra spesielt å spele stykket.
- Eg har ei tippoldemor som kom frå same plassen som hovudpersonen Brite, og dei har same namnet, så det er litt artig, seier ho.
Manuset er skrive i samarbeid med Maria Tryti Vennerød frå Sogndal og Førde, og kulturarbeidar og forfattar Fridtjof Urdal frå Sunnfjord. Korleis folk har levd av, med og på trass av havet i tidlegare tider er berande element i stykket.
- Det er forferdeleg trist, men sånn var og er livet og havet. Slik er det å bu på kysten, seier Nesbakk om historia og rolla si.