Mange er spente før sin første ultralydkontroll. Så var også tilfellet med Odd Jarle Øvreås på i Rivedal i Askvoll. Sjølv om det var dei 100 bebuarane i sauefjøset som skulle til pers.
Størst var forventinga til sauen som mjølkar mest og gir størst lam – premiesauen 2009.
– Eg trur tre lam. I fjor hadde den fire, men det var for mykje, smiler Øvreås.
Tilpassar fôringa
Vi ventar litt med å avsløre resultatet, og heller avslører at ultralyd er ein ny metode bøndene har teke i bruk for å finne ut kor mange lam dei faktisk kan vente seg til våren.
Ein som gjer det er Tor-Erik Ertzaas. I løpet av 20 minuttar fann den omreisande «jordfaren» ut at Øvreås kan bu seg på opp mot 200 lam sprettande i fjøset til våren.
– Då kan eg tilpasse fôringa etter kor mange lam den enkelte ventar, slik at den som får flest blir fôra mest. Dei som har få blir fôra svakt, så vi ikkje får problem under lamminga, seier Øvreås.
Køyrer 1.000 mil
Bøndene må stadig vekk ta i bruk ny teknologi for å drive mest mogleg effektivt. Og det er mange som ser nytte i å sende sauene til ultralydkontroll.
– Eg køyrer litt over 1.000 mil i løpet av sesongen. Då er eg på Vestlandet, i Trøndelag, litt i Nordland, Vestfold og i innlandet, fortel Ertzaas og legg til at sesongen går frå 12. januar til slutten av februar.
– Er fostra for små eller store, så klarer eg ikkje å telje dei, seier han og legg til at ultralyd på sauer er som å ta ultralyd på menneske.
– Hardt arbeid
– Men ein må presse veldig hardt for å få gode bilete. Det krev styrke og trening. Ein må vere presis, for det er viktig for bonden å få det 100 prosent, seier Ertzaas.
Øvreås meiner det er ein vel brukt tusenlapp å få «jordfaren» på besøk.
– Dersom ein trillingsau blir fôra for dårleg slik at sauen misser mjølka etter lamming, så taper eg fort dei pengane, seier han.