Forskar: – Regjeringa sin landbruksmodell er ikkje tilpassa vestlandsbonden

Det meiner Lars Johan Rustad, avdelingsleiar ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking.

Han trur regjeringa sitt ønskje om større einingar i landbruket kan få konsekvensar for bøndene på Vestlandet sin vilje til å satse vidare.

– Smertegrensa må den enkelte avgjere sjølv. Men regjeringa gjev nokre signal om kor lett det blir å vere bonde framover, seier Rustad.

• Les også: – Godt, men moderat krav, seier bondelagsleiaren
• Les også: Bøndene har levert krava sine

– Råkar dei minste hardast

Regjeringa stimulerer til større einingar, mellom anna ved å fjerne avgrensingar for kor mange dyr ein kan ha, før tilskota blir reduserte.

For å dekke inn dette har fleire smådriftsfordelar blitt fjerna.

– Dette råkar dei minste hardast, seier Rustad.

– Sogn og Fjordane har ein topografi og struktur på jordbruket som gjer at einingane er noko mindre enn gjennomsnittet i landet.

• Les også: Vil framleis bli bønder

Tener mindre enn landssnittet

Tal frå Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking syner at bøndene i fylket i snitt tente i overkant av 240 000 kroner mellom 2009 og 2013, noko som er under landsgjennomsnittet.

– Kva blir konsekvensen dersom denne utviklinga held fram?

– Viss bøndene held fram, blir konsekvensen at ein sakkar akterut i inntektsutviklinga, alternativt at ein gir seg med jordbruket. Det har vore tendensar til at avgangen har vore større på Vestlandet enn andre stader, seier Rustad.