Tilhørende emner

Ingen tilhørende emner.

Personer relatert til "Pan"

Vis klipp3:44

Industri på museum

Omhandler dato: 1900

Norsk Industriarbeidermuseum åpner i 1988 på Vemork, ved Rjukan. I dette klippet får du litt av forhistorien. Senere har mange andre museer fått avdelinger som presenterer arbeiderhverdag og arbeiderkultur.

Vis klipp4:24

Arbeidernes kulturhistorie

Omhandler dato: 1900

Kultur er ikke bare film og teater, kunst og litteratur hver for seg. Også hele fortellinger om små og store menneskefellesskap - er kultur. Når de strekker seg over tid, kalles de kulturhistorie.

I dette intervjuet får du vite noe om arbeiderklassens kulturhistorie.

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek ( ARBARK ) ligger i Oslo.

Vis klipp7:47

Arbeiderbevegelsens faner

Omhandler dato: 1900

Flagg og faner er et velkjent historisk kulturuttrykk for arbeiderbevegelsen. Enhver fagforening, ethvert ungdomslag og partilag med respekt for seg selv, måtte presentere seg med en flott og fargerik fane.

Her lærer du mer om disse kulturminnene.

Musikken i siste delen av klippet er ''Internasjonalen'' - den verdenskjente marsjen som i alle land forbindes med arbeiderbevegelsens kamp mot undertrykking.

Vis klipp5:26

Arbeidernes hverdag før og nå

Omhandler dato: 1900

I Norge begynner den industrielle tida rundt 1850 med dampmaskiner som driver tekstilfabrikker. Så kommer maskindrevne sagbruk, høvlerier, og cellulose- og papirindustri.

Rundt 1900 får Norge elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri, som dette klippet gir deg innblikk i.

Industrialismen betegner den lange epoken da varer blir produsert med maskiner. Vi lever fortsatt i den industrielle tida, selv om mye har endret seg siden de industrielle revolusjonene.

Disse omveltningene blir i stor grad utløst av nye oppfinnelser, som effektiviserer vareproduksjonen veldig.

Den første industrielle revolusjonen kommer i Storbritannia ved 1750 til 1870. Den andre regnes fra 1880 til 1920 og sprer seg fra land til land, med hovedsentra i USA og Tyskland.

Vis klipp2:27

Axel Jensen om beat-poeter

Omhandler dato: 1960

Axel Jensen forteller om sitt forhold til de amerikanske beatpoetene. Han syns ikke at de har hatt så stor innflytelse på norske forfattere.
Axel Jensen: norsk forfatter som bl.a. har skrevet romanene Line og Ikaros.

Vis klipp5:25

Tove Nilsen om Helle og Vera

Omhandler dato: 1975

I sin andre roman berører Tove Nilsen spørsmål rundt seksuell legning. I dette intervjuet sier hun at spørsmål om legning ikke alltid er enten eller, men ofte både og. Hun etterlyser åpenhet rundt denne inndelingen i homofile og heterofile.

Bokas hovedperson kjemper mot mannssjåvinisme og kvinneundertrykkelse. Forfatteren slår et slag for solidaritet og samhold mellom kvinner og menn.

Vis klipp5:31

Kari Bøge - Lyset er så hvitt om sommeren

Omhandler dato: 1975

Kari Bøge har skrevet en bok om forholdet mellom kvinner og menn hemmes av at de ikke klarer å snakke sammen om sine følelser. Forfatteren peker på at det gjennom litteratur, religion og filosofi er skapt en virkelighet, av menn for menns behov. Hun betegner det som en halv virkelighet, som hemmer kommunikasjonen mellom kjønnene.

Forfatteren mener kunstnere har et mer åpent forhold til virkeligheten, og lettere kan formidle følelser.

Vis klipp4:07

Om Doris Lessing

Omhandler dato: 1975

Doris Lessing er en britisk forfatter som med den feministiske Den gyldne notatbok fra 1962 ble et ikon i kvinnefrigjøringen på 1970-tallet. I denne debatten snakker tre kvinnelige forfattere om sine opplevelser av boken.

Lessing slo gjennom som forfatter i 1950 med Det synger i gresset, og har skrevet flere radikalt politiske bøker, blant dem bøkene om Martha Quest.

Vis klipp6:17

Ebba Haslund - Bare et lite sammenbrudd

Omhandler dato: 1975

Ebba Haslund forklarer sine motiver i boken om Lillemor, en godt gift direktørfrue som bryter sammen i sin egen 50-årsdag. Forfatteren mener miljøet i boka er velkjent fra ukebladene, som hun mener formidler at målet for alle kvinner er å bli godt gift med en direktør.

Hun ønsker å belyse at husmoryrket i praksis er lite respektert, og at ekteskapet ikke gir mer trygghet og lykke for gifte kvinner i forhold til enker, enslige og fraskilte kvinner.

Vis klipp5:24

Suzanne Brøgger og kjærligheten

Omhandler dato: 1975

Den danske forfatterens første bok Fri oss fra kjærligheten er kommet på norsk, og Suzanne Brøgger kommenterer sin beskrivelse av ekteskapet i boka. Hun mener kjærligheten kan oppfattes som et fremmedelement i ekteskapet, og sammenlikner monogami med kannibalisme.

I esseysamlingen stiller hun også spørsmål ved om kjernefamilien er en god arena for å oppdra barn.

Vis klipp5:24

Om Erica Jong

Omhandler dato: 1975

Erica Jongs roman Tør ikke fly fra 1973 var kontroversiell for sin holdning til kvinners seksualitet. Fire kvinnelige forfattere diskuterer blant annet bokas konflikten mellom kvinners behov for trygghet i et ekteskap og frihet til å realisere sine drømmer.

Debatten dreier seg også inn på hvordan tabuord knyttet til seksuallivet fungerer i litteraturen.

Vis klipp3:02

Eit bokomslag blir til

Omhandler dato: 1981

Ein bokillustratør fortel korleis ei omslagsteikning er laga steg for steg, og viser bilete frå produksjonen.

Omslaget skal vere til ei bok om ei jente som er ramma av autisme.

Vis klipp2:32

Om Fotogalleriet i Oslo

Omhandler dato: 1981

Fotogalleriet i Oslo åpnet i 1977. Det har cirka 10 utstillinger i året av fotografiene til både utenlandske og norske kunstnere.

Den daglige lederen av galleriet forteller hva det betyr for fotografene å ha et slikt lokale.

Vis klipp3:45

Petter Dass og kvardagslivet

Omhandler dato: 1700

Sverre Inge Apenes har skreve boka Rapport om Petter Dass, og fortel her om kva presten og diktaren Petter Dass særleg la vekt på i tekstane sine.

Tekstane skiljar seg frå salmeversa, dei er uforfina og konkrete om kvardagen til fiskarar og bønder.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen