Norsk historie
Omhandler dato: 0800
Vikingene blir kjent med bylivet under sine tokt nedover i Europa. I York, på de Britiske øyer, erfarer de at bysentrum er viktig i forbindelse med handel.
Nordmennene blir også kjent med kristendommen, og blir inspirert til å ta med seg kristne vaner tilbake til hjemlandet.
Både politiske- og militære erfaringer fra bylivet blir nå brukt til å bygge opp et norsk kongerike.
Omhandler dato: 1261-09-11
Kong Håkon IV Håkonsson steller i stand til stor bryllupsfest i Håkonshallen i Bergen når sønnen Magnus Lagabøte gifter seg med den danske prinsessen Ingeborg Eriksdatter, 11. september 1261.
Bryllupet er en stor fest med et par tusen gjester, og mange viktige personer er invitert. Dette bryllupet er et ledd i kongens utenrikspolitikk. Magnus og den nygifte dronningen blir kronet 14. september samme år. Norge er på denne tiden blitt en stat.
Ingeborg blir ofte omtalt som Ingebjørg i norsk historieskriving.
Omhandler dato: 0800
Som en følge av vikingtoktene i middelalderen (fra ca 500-1500) slo nordmenn seg ned på Shetland, Orknøyene og Færøyene. Island og Grønland fikk også bosettere.
Fra 800-tallet slo nordmenn seg ned i Skottland, på Hebridene og Man.
Nordmennene valgte å arbeide som bønder, de dyrket korn, hadde husdyr og fisket i sjøen.
Omhandler dato: 0800
Harald Hårfagre blir regnet som den første kongen som styrte Norge. Forskerne er likevel usikre på hvor stor makt han hadde, og hvor stort område han egentlig styrte over.
Harald Hårfagre møter stor motstand når han prøver å ta makten, særlig blant småkongene på Vestlandet. Kampene ender med slaget i Hafrsfjord på slutten av 800-tallet, og etter dette blir store deler av landet samlet.
Harald og sønnen Eirik Blodøks styrer sammen i tre år, men når Harald dør av alderdom, omkring 933, flykter Eirik til England fordi brødrene hans vil ha makten i Norge. Håkon den Gode er Eiriks bror, og prøver å kristne landet. Eiriks sønner sårer Håkon i et slag, og han dør. Disse sønnene har støtte fra kongen i Danmark (Harald Blåtann), og han lar dem styre Norge.
Omhandler dato: 0900
Kristendommen inspirerte de første lovene i Norge, altså den gamle Gulatingsloven fra omkring år 900.
I Gulen i Sogn og Fjordane ble Gulatinget opprettet. Det omfattet i middelalderen hele Vestlandet og Sørlandet. I andre deler av landet ble andre lagting dannet. Dette var Frostating (Trøndelag), Eidsivating og Borgating (Østlandet).
Lagtinget var øverste rettsinstans, og besto av utsendinger fra flere bygder som dømte i konflikter innen sin landsdel. De lovene vi har i Norge i dag er bygget på de gamle Gulatingslovene.
Omhandler dato: 1000
Norge blir lagt under en og samme herskermakt i løpet av middelalderen.
Den første samlingen av Norge foregår fra Harald Hårfagres tid og fram mot midten av 1000-tallet. Dette kongedømmet vinner råderett over flere områder av landet langs kysten i nord, vest og sør.
Den siste fasen i samlingen kommer etter Borgerkrigene, som foregår i vel 100 år fra 1130-årene, og ender med at kongene som er av Sverre Sigurdsons ætt får herredømme over hele landet.
Omhandler dato: 1370
Den norske dronningen Margareta er den sentrale politikeren i Norden på slutten av 1300-tallet. Vilkårene for statsmakten i Norge er dårlige etter mange år med elendige levekår, og denne situasjonen utnytter dronningen.
Hun blir drivkraften bak unionen mellom Norge og Danmark. Hennes sønn Olav blir konge i Danmark 1376, og overtar Norge i 1380. Dette er starten på 400 år under dansk styre.
Olav dør ung, og Margareta regjerer selv både i Danmark, Norge og Sverige.
Folketallet i Norge er det laveste blant de nordiske landene, og vi står svakt stilt overfor svensk og dansk adel utover 1400-tallet.
Omhandler dato: 1600
Etter innføringen av eneveldet i Danmark-Norge faller lensordningen bort. Fredrik den tredje er eneveldig konge over Norge, og bytter ut ordningen.
Len er betegnelsen på et regionalt område, som blir forvaltet av menn som kongen stoler på. Vi har len i Norge fra 1300-1600-tallet. Etter innføringen av eneveldet i Danmark-Norge i 1660 forsvinner lensordningen.
Nå kommer en ny inndeling, som blir kalt for amt. Dette er forløperen for fylkene. De fire hovedlenene i Norge blir gjort om til fire stift- eller hovedamt i Akershus, Kristiansand, Bergen og Trondheim. Dessuten er det åtte underliggende amt.
Militær-, toll- og veivesen vokser nå fram. Sentraladministrasjon og Høyesterett ligger fortsatt i København.
Omhandler dato: 1880
De politiske partiene blir dannet, og politiske aviser blomstrer opp. Stortinget blir det politiske tyngdepunktet, og er valgt av folket.
Kongen er på denne tiden i Stockholm, så regjeringen styrer stort sett selv. Medlemmene i regjeringen utnevner hverandre til statsråder. Stortinget vil etter hvert ha strengere kontroll med statsrådene og fremmer grunnlovsforslag om dette.
Venstre-politikeren Johan Sverdrup mener at all makt bør samles i Stortinget. Kongen nekter å godkjenne grunnlovsvedtaket flere ganger, og det blir strid om kongens vetorett i grunnlovssaker og kongen gir til slutt etter.
Sverdrup blir i 1884 utnevnt til ny statsminister av svenskekongen. Parlamentarismen får med det sitt gjennombrudd i Norge.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
