Tilhørende emner

Artikler om "Fysikk på roterommet"

Personer relatert til "Fysikk på roterommet"

Vis klipp4:06

Det vi ser i vannet

Noen morsomme forsøk som viser hvordan vi oppfatter det som ligger under vann.

En stein som flyter opp når koppen fylles med vann.
En dukke som får kortere bein i badekaret.
En åre som knekker når den bryter vannflaten.

Vis klipp12:02

Newtons gravitasjon

Det sies ofte at Isaac Newton fikk et eple i hodet, og dermed brått forsto hvordan tyngdekraften virker. I virkeligheten var det neppe så enkelt. Men Newtons lover om gravitasjonskreftene gjelder fortsatt, og har lagt grunnlaget for vår forståelse av hele universet.

Gravitasjonskreftene trekker oss mot bakken, men virker også mellom mindre legemer. Otto har et apparat som viser hvordan to blykuler trekker på hverandre.

Vis klipp4:38

Newtons lover

Otto og Helmut reiser i tiden, og besøker Isaac Newton på hans kontor i Cambridge. Vi får høre om Newtons lover for kraft og bevegelse, og spesielt prinsippet om at kraft er lik motkraft.

Denne loven gjelder fortsatt, og illustreres her på flere måter.

Vis klipp2:50

Newtons ungdom

Omhandler dato: 1660

Helmut og Otto har gjort en tidsreise og er på besøk hos Sir Isaac Newton på universitetet i Cambrigde, mot slutten av 1600-tallet. De snakker med den store vitenskapsmannen om hans unge år ved universitetet. Newton forteller at han måtte jobbe for å studere.

Newton skal ha tatt vare på alle sine papirer, og Otto har lest en notisbok der den unge Newton skrev ned sine synder.

Vis klipp24:01

Briller på roterommet

Et helt program med Fysikk på roterommet. Tema er briller og andre brennglass.

Det finnes både samlelinser og spredelinser, og dette benyttes i briller som skal korrigere synet til nærsynte og langsynte. Otto har modeller som viser hvordan det hele foregår.

Til slutt får vi en forklaring på hvorfor vi må ha dykkemaske for å se klart under vann.

Vis klipp3:24

Kraft og treghet

Med Isaac Newton som vitne forteller Otto om hvordan kraft skaper akselerasjon som forandrer farten til gjenstanden den virker på. Men Helmut har motforestillinger, han kan bruke kraft som ikke lager akselerasjon.

Treghet kommer inn i bildet og blir tydelig forklart, blant annet med et spektakulært myntshow.

Vis klipp10:32

Magnetisme gir strøm

Akkurat som elektrisk strøm skaper magnetisme kan magnetisme skape elektrisk strøm. Når magneten beveger seg i forhold til en elektrisk krets oppstår det spenning i kretsen. Dette utnyttes når vi lager strøm ved hjelp av en dynamo.

Otto og Helmut viser oss flere eksempler på hvordan dette fungerer i prakis.

Det var Michael Faraday (1791-1867) som oppdaget dette prinsippet i 1831.

Vis klipp4:01

Vannløselig

Holder tresleiva seg renere hvis den ligger i vann før du bruker den? Otto føler seg sikker på det, men Helmut insisterer på å prøve det ut.

Vi skal skille mellom det som løser seg opp i vann, og det som ikke gjør det. Olje løser seg ikke i vann, og blir gjerne liggende som en hinne oppå vannet.

Vis klipp8:23

Poteter kokt i salt

Poteter skal helst kokes med skallet på, for å bevare vitaminer og andre næringsstoffer. Men skal vannet saltes for å gi potetene mer smak? Det mener Helmut, men Otto er uenig. Svaret skal de finne ved å koke poteter i tre kjeler, med søtt, rent og salt vann.

Hvordan smaker det etterpå? Et smakspanel må inn for å avgjøre striden.

Vis klipp3:09

Trykkfuglen

Lekefuglen som drikker vann helt av seg selv, uten noen form for ytre påvirkning. Det kan høres ut som en slags evighetsmaskin, men forklaringen handler om fordampning, og etter hvert ville vel vannglasset tømmes.

Otto forklarer hvordan det oppstår temperatur- og trykkforandringer i hodet til fuglen.

Vis klipp5:54

Damp virker

Damp tar mye større plass enn vann. Det er prinsippet bak alle dampmaskiner. Når vann koker skapes det derfor trykk, og dette trykket kan utføre arbeid.

Her får vi se de aller enkleste dampmaskinene som finnes, blant dem en Eolipile - en Heronkule - som ble oppfunnet i Egypt for 2000 år siden.

Vis klipp5:17

Strøm blir magnetisk

Når det går strøm gjennom en ledning oppstår det et magnetfelt rundt ledningen. Dette kan Otto vise oss på flere måter. Han forstyrrer kompassnåla, og lager viftende pyntebånd.

Det var den danske fysikeren Hans Christian Ørsted (1777-1851) som oppdaget sammenhengen mellom elektrisitet og magnetisme i 1820. Han så tilfeldigvis at en kompassnål, som lå i nærheten, beveget seg da han skulle varme opp en ledning ved å sende strøm gjennom den.

Vis klipp1:58

Lek med spytterør

Indianerne i Sør-Amerika brukte spytterør med piler som våpen. Helmut nøyer seg med erter som ammunisjon. Otto får en leksjon om hvordan erten tilføres energi og konsentrerer farten gjennom røret.

Vis klipp6:23

Pølsesprekkteori 2

På roterommet skal det kokes pølser, men de er redde for at pølsene skal sprekke. For å hindre det må de finne ut hvorfor pølser av og til sprekker, og Helmut har en teori.

Er det et halvgjennomtrengelig pølseskinn som skaper osmose slik at pølsa sprekker?

Vis klipp3:15

Lek med roterende skive

Her er en leke som er lett å lage selv, og som viser noen fysiske prinsipper. Et slikt viktig prinsipp er loven om at summen av energi er konstant. Energi oppstår eller forsvinner ikke, den omformes.

Til slutt blir vi utsatt for et enkelt synsbedrag.

Vis klipp4:01

Lek med pil og bue

Når buen strammes skapes det energi som kan sende pila avgårde. Pila må ha tyngdepunktet langt framme for å gå rett, det viser Otto med sugerør og fingerbue.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen