Tilhørende emner

Artikler om "Fysikk på roterommet"

Personer relatert til "Fysikk på roterommet"

Vis klipp4:06

Det vi ser i vannet

Noen morsomme forsøk som viser hvordan vi oppfatter det som ligger under vann.

En stein som flyter opp når koppen fylles med vann.
En dukke som får kortere bein i badekaret.
En åre som knekker når den bryter vannflaten.

Vis klipp2:50

Newtons ungdom

Omhandler dato: 1660

Helmut og Otto har gjort en tidsreise og er på besøk hos Sir Isaac Newton på universitetet i Cambrigde, mot slutten av 1600-tallet. De snakker med den store vitenskapsmannen om hans unge år ved universitetet. Newton forteller at han måtte jobbe for å studere.

Newton skal ha tatt vare på alle sine papirer, og Otto har lest en notisbok der den unge Newton skrev ned sine synder.

Vis klipp24:01

Briller på roterommet

Et helt program med Fysikk på roterommet. Tema er briller og andre brennglass.

Det finnes både samlelinser og spredelinser, og dette benyttes i briller som skal korrigere synet til nærsynte og langsynte. Otto har modeller som viser hvordan det hele foregår.

Til slutt får vi en forklaring på hvorfor vi må ha dykkemaske for å se klart under vann.

Vis klipp3:24

Kraft og treghet

Med Isaac Newton som vitne forteller Otto om hvordan kraft skaper akselerasjon som forandrer farten til gjenstanden den virker på. Men Helmut har motforestillinger, han kan bruke kraft som ikke lager akselerasjon.

Treghet kommer inn i bildet og blir tydelig forklart, blant annet med et spektakulært myntshow.

Vis klipp4:38

Newtons lover

Otto og Helmut reiser i tiden, og besøker Isaac Newton på hans kontor i Cambridge. Vi får høre om Newtons lover for kraft og bevegelse, og spesielt prinsippet om at kraft er lik motkraft.

Denne loven gjelder fortsatt, og illustreres her på flere måter.

Vis klipp12:02

Newtons gravitasjon

Det sies ofte at Isaac Newton fikk et eple i hodet, og dermed brått forsto hvordan tyngdekraften virker. I virkeligheten var det neppe så enkelt. Men Newtons lover om gravitasjonskreftene gjelder fortsatt, og har lagt grunnlaget for vår forståelse av hele universet.

Gravitasjonskreftene trekker oss mot bakken, men virker også mellom mindre legemer. Otto har et apparat som viser hvordan to blykuler trekker på hverandre.

Vis klipp10:32

Magnetisme gir strøm

Akkurat som elektrisk strøm skaper magnetisme kan magnetisme skape elektrisk strøm. Når magneten beveger seg i forhold til en elektrisk krets oppstår det spenning i kretsen. Dette utnyttes når vi lager strøm ved hjelp av en dynamo.

Otto og Helmut viser oss flere eksempler på hvordan dette fungerer i prakis.

Det var Michael Faraday (1791-1867) som oppdaget dette prinsippet i 1831.

Vis klipp2:36

Pølsesprekkteori 4

På roterommet prøver de å finne ut hvorfor pølser av og til sprekker når de varmes opp. Tre teorier er allerede forkastet, men Helmut får enda en ny idé.

Er det fordi vannet i kjøttfarsen inni pølsa utvider seg?

Vis klipp4:01

Vannløselig

Holder tresleiva seg renere hvis den ligger i vann før du bruker den? Otto føler seg sikker på det, men Helmut insisterer på å prøve det ut.

Vi skal skille mellom det som løser seg opp i vann, og det som ikke gjør det. Olje løser seg ikke i vann, og blir gjerne liggende som en hinne oppå vannet.

Vis klipp7:58

Dampmaskiner

Hvordan fungerer en dampmaskin? Otto har en modell som viser akkurat hvordan et damplokomotiv drives av vann og kull. Vanndampen presser på et stempel som setter hjulene i bevegelse.

Det var James Watt som lagde den første virkelige dampmaskina i 1769, og la dermed grunnlaget for den industrielle revolusjonen. Dampskip og damplokomotiv brukte vanligvis kull som brensel.

Vis klipp5:54

Damp virker

Damp tar mye større plass enn vann. Det er prinsippet bak alle dampmaskiner. Når vann koker skapes det derfor trykk, og dette trykket kan utføre arbeid.

Her får vi se de aller enkleste dampmaskinene som finnes, blant dem en Eolipile - en Heronkule - som ble oppfunnet i Egypt for 2000 år siden.

Vis klipp8:23

Poteter kokt i salt

Poteter skal helst kokes med skallet på, for å bevare vitaminer og andre næringsstoffer. Men skal vannet saltes for å gi potetene mer smak? Det mener Helmut, men Otto er uenig. Svaret skal de finne ved å koke poteter i tre kjeler, med søtt, rent og salt vann.

Hvordan smaker det etterpå? Et smakspanel må inn for å avgjøre striden.

Vis klipp3:31

Lek med kasteskiver

Helmut og Otto leker med diskos, frisbee og bumerang. Det som er likt for disse kastegjenstandene er at de skal rotere for å fly så stabilt som mulig.

Både frisbeen og bumerangen kan kastes sånn at de kommer tilbake til utgangspunktet.

Vis klipp8:55

Pølsesprekkteori 3

På roterommet prøver de å finne ut hvorfor pølser av og til sprekker når de varmes opp. To teorier er allerede forkastet, men Helmut får en ny idé.

Er det fordi pølseskinnet trekker seg sammen?

Vis klipp5:17

Strøm blir magnetisk

Når det går strøm gjennom en ledning oppstår det et magnetfelt rundt ledningen. Dette kan Otto vise oss på flere måter. Han forstyrrer kompassnåla, og lager viftende pyntebånd.

Det var den danske fysikeren Hans Christian Ørsted (1777-1851) som oppdaget sammenhengen mellom elektrisitet og magnetisme i 1820. Han så tilfeldigvis at en kompassnål, som lå i nærheten, beveget seg da han skulle varme opp en ledning ved å sende strøm gjennom den.

Vis klipp3:39

Lek med sprettert og fly

En sprettert fungerer på samme måte som pil og bue, ved at strikken tilføres stillingsenergi som så overføres til det man skyter med. Otto har også et fly som benytter denne mekanismen.

Det meste Otto og Helmut driver med på roterommet virker som lek, samtidig som det er eksperimenter i fysikk. Så hva er egentlig forskjellen på fysikkinstrumenter og leker?

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen