Ekko
Omhandler dato: 2012
Måltrosten synger intenst om våren, og slik låt den en vårkveld i Østmarka i Oslo i 2011. Hva tror du er grunnen til at den synger slik?
Omhandler dato: 2001
Halfdan Bleken, journalist og fuglekjenner, har slept NRKs beste opptaksutstyr og femti meter kabel inn til et hemmelig sted i skogen på Østlandet, for om mulig å få se og høre orrhanen gjøre seg lekker for orrhøna. Det fikk han!
Omhandler dato: 2007
Orrhaneleik er et ufattelig skue for den tålmodige og dedikerte fugletitter, med testosterongale orrhaner som flyr på hverandre for å imponere orrhønene.
I dette klippet hører du hobbyornitolog Halfdan Bleken innforlivet fortelle kollega Kirsti Kraft om hvor god han var da han en forutgående natt klarte å få tatt opp lyden av orrhaneleik. Halfdan Blekens analyser av spillet er ganske underholdende.
Omhandler dato: 2012
Nattergalen er en sky fugl; mystisk og myteomspunnet. Den flyr helt fra det tropiske Afrika til de skandinaviske landene om våren.
I mai/juni kan du være heldig å høre dens vakre og karakteristiske toner her i landet. Hva tror du den synger om?
Hør nattergalens sang når du vil her i NRK Skole. Klippet er tidligere sendt i radioprogrammet Ekko.
Omhandler dato: 2012
Måltrosten, hvem er den? Fuglenes rapper, sier journalist og fuglekjenner Halfdan Bleken. Den synger korthugde temaer, med et stort repertoar. I hvert fall de med god oppdragelse, som vokste opp med ''mange gode samtaler ved kjøkkenbordet'', som Bleken sier det. Men DET er ingen ulempe når de skal finne seg en partner!
Halfdan Bleken forteller, og kollega Kirsti Kraft lytter og sparrer verbalt, på kveldstur i skogen ved Rustad saga i Østmarka. De lytter til fuglenes sang, og beskriver hva de hører.
Klippet er tidligere sendt i radioprogrammet Ekko.
Omhandler dato: 2012
I skogen en tidlig vår: En kakofoni av fuglesang. Men hvilke fugler hører vi? Hvorfor synger de som de gjør? Og hva er grunnen til at noen synger mer og sterkere enn andre artsfrender?
Journalist Halfdan Bleken brukte tre vårer i tenårene til å studere fugler og fuglesangen. I dette klippet deler han sin viten med kollega Kirsti Kraft.
Bildet viser en finketype som kalles Grønnsisik, den hører vi også i klippet. ''Pii, piu, piu, piu! Synger sine kvtitrende strofer fra tretoppen eller i sangflukt. Vanlig. Hekker i bar og blandingsskog''.
Omhandler dato: 1940-1945
Ny dokumentasjon viser at nazistene drev 42.500 konsentrasjonsleire, slavearbeidsleire, ghettoer og andre typer fangeleire over hele Europa, i Nord-Afrika, Russland og Ukraina.
Ny amerikansk forskning om andre verdenskrig har dokumentert at Adolf Hitlers nett av fangeleire var mye mer omfattende enn hittil kjent. For eksempel drev Nazi-Tyskland 30 000 tvangsarbeidsleire over hele det okkuperte Europa. (Se annet klipp om tvangsarbeidsleirene i Norge).
Mellom 1940 og 1945 hadde nesten hver eneste by i Tyskland en fangeleir.
Omhandler dato: 2013
Slaveri er ikke avskaffet. Sjøl i demokratiske velferdsstater som Sverige og Norge kommer vi borti det som ofte kalles grå eller svart økonomi. Det innebærer at noen tjener penger på å utnytte og misbruke andres liv og arbeidskraft.
Markedslovene styrer handelen mellom verdens stater, men siden mange land er fattige og mangler rettferdig fordeling av ressursene, fører varehandel dessverre til utnytting av de fattigste menneskene. Mange steder settes barn til å arbeide i stedet for å gå på skolen. Ikke alle får en lønn å leve av, og noen blir tvunget til utnytting i sex-industrien, som prostituerte.
I denne EKKO-reportasjen får du høre om moderne slaveri, som er vanligere enn vi tror.
Omhandler dato: 1940-1945
Den tyske okkupasjonsmakta hadde omtrent 120 000 utenlandske slavearbeidere i norske fangeleirer, under den andre verdenskrig. Det var ca. 500 slike leire i hele landet vårt.
Russiske og jugoslaviske krigsfanger, og også norske slavearbeidere i nazileirene, var ryggraden i tyskernes bygg- og anleggsprosjekter i Norge under krigen. Mange av disse anleggene, blant annet E6, brukes den dag i dag.
I Norge var nazileirene ikke blant de verste. Likevel døde omkring 16 000 fanger i de norske nazileirene mellom 1940 og 1945. De fleste var russiske og jugoslaviske krigsfanger
Omhandler dato: 2013
Hva er det som karakteriserer dagens Storbritannia, anno 2013? Sier noen '' England'', tenker du kanskje: prinsesse Diana, stive overklassemennesker på herregårder i TV-serier, eller lutfattige småbarn fra 1800-tallets Charles Dickens-romaner. Andre tenker god fotball! Eller Winston Churchill, heltemot, og andre verdenskrig.
Storbritannia er motsetningenes land, en fargerik og sjølbevisst moderne øystat med en historie som stormakt og imperiebygger.
I denne samtalen prøver vi å sirkle inn de viktigste trekkene ved den vesle nordeuropeiske øya med den storslagne historien.
Omhandler dato: 1940-1945
Nordmannen Ketil Kern må leve med at besteforeldrene var aktive nazister. Blant annet oversatte de Hitlers selvbiografi, ''Mein Kampf'', til norsk. Dette er en tung og skamfull bør å bære, sier Kern.
Nasjonalsosialismen var Adolf Hitlers ideologiske overbygning, og drivkraft bak nazismen og annen verdenskrig. Dette tankegodset hadde også tilhengere i Norge. De dannet et eget politisk parti, Nasjonal Samling, allerede i 1933.
Det er over seksti år siden Norge ble okkupert av Hitlers nazistiske tropper og fratatt nasjonal suverenitet gjennom fem lange år. Etter frigjøringen i 1945 ble omlag 46 000 nordmenn dømt til ulike typer straff for landssvik (landsforræderi). Tretti personer ble dømt til døden.
Ketil Kern har skrevet bok om hvordan det er å leve med denne ''arven''.
Omhandler dato: 1940-1945
Det kan være vanskelig for oss å fatte at en tidligere fange i Nazi-tysklands konsentrasjonsleir kan si at hun ikke ville vært opplevelsen foruten. Men etter krigen sa norske Vivi nettopp det til niesen sin, Grete Refsum, som du møter i dette intervjuet.
Tante Vivi var en av 103 norske kvinner som var fanger i Hitler-Tysklands konsentrasjonsleir Ravensbrück under andre verdenskrig. Dette var en kvinneleir, der 92 000 mennesker mistet livet under annen verdenskrig.
Omhandler dato: 2012-04-11
Veterinærene skal hjelpe bøndene med å ta vare på dyras helse, men kan forholdene til de som eier dyra bli for tette? Og hvem er det, til syvende og sist, som har ansvar for hvordan dyra i landbruksnæringen har det? Er det bøndene, veterinærene, politikerne eller kanskje forbrukerne som har ansvaret?
I Ekko blir dette diskutert, med tre veterinærer i studio. Vær obs på sterke beskrivelser av dyrs lidelser.
Omhandler dato: 2013
Er boligsituasjonen i Norge en boble som snart vil sprekke? Vil vi ende opp som Irland der boligbobla sprakk og gjeldskrisen ble et faktum? Vil økningen av boligprisene gjøre oss rikere eller er det gjelden vår som øker, og hva vil skje hvis ikke inntektene våre stiger like mye?
Hva kan vi gjøre med boligmangelen, innvandringen og den norske skattepolitikken for å unngå å havne i samme situasjon som irene? Hør innslaget i Ekko som her forteller om hvorfor Norge ikke kan sammenlignes med andre land.
Omhandler dato: 2013
Her får du høre om konflikter og tautrekking i lokalpolitikken. Kommunalt selvstyre er ofte konfliktfylt, men virkelig demokrati avhenger av at ulike interesser måler krefte, og kjemper for å vinne flertallet. Samtidig kan kommunale beslutningsprosesser utfordres av staten, og nasjonale lover og interesser, som griper inn og begrenser det lokale selvstyret i enkeltsaker.
Vi er stolte av folkestyret vårt; et styresett vi selv har valgt. Det gjelder også lokaldemokratiet. I 1837 vedtok Stortinget de såkalte Formannskapslovene som sikrer selvstyre i kommunene. Likevel er dette selvstyret under konstant press, med mange vanskelige dilemmaer. Du hører noen eksempler i denne reportasjen.
Omhandler dato: 1947
En av de nordmenn som er blitt mest kjent og hedret internasjonalt, er Thor Heyerdahl (1914-2002). Han var oppdagelsesreisende og arkeolog.
Mest berømt ble Heyerdahl for den såkalte Kon-Tiki-ekspedisjonen i 1947. Da seilte han, sammen med fem andre menn, på en siv-flåte (balsaflåte) over Stillehavet fra Peru til Polynesia. Med denne turen, som varte i 101 dager, ville Thor Heyerdahl bevise at det var inka-indianere fra Sør-Amerika som kom først til de polynesiske øyene, i papyrusbåter.
Mange forskere mener i dag at Thor Heyerdahl tok feil. Uansett var han en av Norges store entusiaster og eventyrere, som bidro til større engasjement og kunnskap om fremmede folk og farvann.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
