Lenker

Tilhørende emner

Ingen tilhørende emner.

Personer relatert til "Brennpunkt"

Vis klipp77:16

Terrordøgnene i In Amenas

Omhandler dato: 2013-01-16

16. januar i år startet det verste terrorangrepet mot norske interesser i utlandet noen gang. 13 norske Statoil-ansatte ble tatt som gisler. Fem av dem ble drept. Hva skjedde i de dramatiske døgnene inne på gassanlegget og i ørkenen, og hvordan jobbet Statoil og regjeringen med å redde gislene?

I denne dokumentaren følger vi historiene til de sentrale aktørene i disse dagene, helt fra et førtitalls terrorister i det krigsherjede Mali satte kursen mot Algerie og In Amenas, til kistene kom hjem til Norge.

Vis klipp30:33

Et skoleeksempel

Omhandler dato: 2013

De borgerlige partiene med Høyre i spissen ønsker flere private skoler i Norge. Dette er et sentralt punkt i deres skolepolitiske program før stortingsvalget i 2013.

Sverige har allerede mange private skoler, men Finnland har nesten bare offentlige skoler. Samtidig er finske skoleelever blant de flinkeste i Europa. I denne reportasjen, fra NRKs Brennpunkt, kan du kanskje finne ut hvorfor.

Vis klipp27.23

Ubrukelig ung?

Omhandler dato: 2013

Ungdom som ikke holder ut på skole faller lett utenfor arbeidslivet i Norge. Statistikk fra 2012 viser at 30 prosent av elevene ikke fullfører videregående opplæring. Selv om de fleste ønsker seg jobb, er det få som får det, for som regel er de ikke førstevalget hos arbeidsgiverne.

Brennpunkt har sett nærmere på virkeligheten til noen av disse ungdommene.

Vis klipp58:35

Costa del moll

Omhandler dato: 2012-10-02

Mens solhungrige nordmenn flykter fra regn og kulde for å nyte solen i Spania, flykter spanjoler fra et land i krise til Norge, for å finne en jobb og en fremtid her. I denne filmen får du et nært møte med den europeiske finanskrisens ofre, og deres jakt på en fremtid i vårt lille, rike land.

Vis klipp49:05

Tiggere fra Romania, vinteren 2011/2012

Omhandler dato: 2012-03-13

Stadig oftete ser vi tiggere i våre gater, men hvem er de og hva slags liv lever de - her og i Romania? Gjentatt ganger får vi høre at de er ofre for menneskehandel og tilhører kriminelle nettverk. Samtidig hevder Frelsesarmeen og andre hjelpeorganisasjoner at de er fattige mennesker som kommer hit ene og alene for å skaffe penger til det aller nødvendigste.

Vinteren 2011 /2012 fulgte Brennpunktredaksjonen tre rumenske tiggerfamilier gjennom vinteren.

Vis klipp15:11

De som veltet Islands økonomi

Omhandler dato: 2008

I 2008 vaklet Islands finansmiljø og bl.a de to islandske bankene Glitnir og Kaupthing gikk konkurs. En liten kjerne på 13 mennesker hadde grep om Islands økonomi, og en av disse var skyldig ufattelige tusen milliarder islandske kroner. Verdiene som skulle ligge til grunn for de enorme lånene, var imidlertid langt fra låneverdien. Det måtte gå galt.

I dette klippet forsøker Peter Svaar å finne ut hvordan en liten gruppe mennesker kunne drive Island ut i et hav av gjeld.

Vis klipp2:00

Barn arbeider ulovlig

Omhandler dato: 2006

I FNs barnekonvensjon står det at alle under 18 år har rett til å bli beskyttet mot økonomisk utnytting i arbeid. Barn skal ikke gjøre arbeid som kan svekke utdannings- eller utviklingsmulighetene.

Likevel regner FN med at omkring 200 millioner barn i fattige land arbeider i stedet for å leke og gå på skole.

Dette skjer ikke i Norge. Men gjennom handel risikerer norske selskaper å samarbeide med virksomheter i fattige land, der barnearbeid er vanlig.

Her er et klipp fra NRKs Brennpunkt, som dokumenterer at dette var et problem for banan-importselskapet Bama i 2006.

Vis klipp10:23

Flyktninger i Norge

Omhandler dato: 2006

Samir Mohammad Ibrahim fra Mosul har kone og fire barn, og har bodd på asylmottak i fem år. Han forteller sin historie om at han ikke får jobb fordi han ikke har arbeidstillatelse, og får ikke tillatelse fordi han ikke har jobb. Han søker jobber og bruker dagen til å se på tv. Han sier familien bor isolert og mangler venner. Nalin (13) sier hun har en venn, og Havin (11) sier de har flyttet så mange ganger at det er vanskelig å få venner.

Utlendingsdirektoratet (UDI) ga i 2000 197 kurdere fra Nord-Irak opphold ut fra sterke menneskelige hensyn, noe som ble en politisk skandale. Dette var en særordning for denne spesielle gruppen. I påvente av at de kunne dra hjem, fikk de midlertidig oppholdstillatelse uten rett til familiegjenforening - også kalt MUF. De var ureturnerbare.

UDI varslet i 2002 at behandlingen av kurderne var blitt en verkebyll for politikerne. De kunne ikke bli i Norge, men heller ikke sendes tilbake.

FNs høykommisær for flyktninger har kritisert Norge for bare å gi dem midlertidig opphold, og har frarådet tvangsretur til Nord-Irak. Dette er historien om en av de 197.

Vis klipp4:38

Ble Treholt forhåndsdømt?

Omhandler dato: 2006

Et grunnleggende prinsipp i enhver rettsstat, er at man betraktes som uskyldig til det motsatte er bevist. Dette står også i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948.

Sjelden har en rettssak i Norge vakt mer interesse og engasjement enn Treholt-saken i 1985. I etterpåklokskapens lys mener mange at Arne Treholt ble utsatt for en massiv forhåndsdømming.

Vis klipp6:20

Omstridt pengebevis i Treholt-saken

Omhandler dato: 2006

Helt siden Arne Treholt ble dømt for spionasje i 1985, har han kjempet for sitt ettermæle og krevd å få tatt opp igjen rettsaken.

I 2008 får han for tredje gang avslag om gjenopptagelse, dette til tross for at han og hans advokat, Harald Stabell, mener at flere av bevisene som ble presentert i rettsaken ikke holder mål.

Her får vi se hvorfor det har vært mye debatt rundt det såkalte pengebeviset.

Vis klipp4:25

Hardere kriminelle miljøer?

Omhandler dato: 2004-11-16

Etter NOKAS-ranet i 2004 skjedde det noe med det kriminelle miljøet i Norge. Organisert kriminalitet har fått et fotfeste, og miljøet er blitt råere. De organiserte gjengene er blitt tøffere, og rekrutteringen til de harde miljøene har økt i de norske fengslene.

Vis klipp27:37

Joe Erling Jahr og drapet på Benjamin

Omhandler dato: 2002-11-05

Benjamin Hermansen var en norsk-afrikansk gutt som ble drept av en gruppe nynazister 26. januar 2001 på Holmlia i Oslo. Joe Erling Jahr, Ole Nicolai Kvisler og Veronica Andreassen ble dømt til henholdsvis 18, 17 og 3 års fengsel for drapet.

Joe Erling Jahr forteller i denne dokumentaren om sin oppvekst, hvorfor han ble nynazist, og hvordan drapet og fengselsoppholdet påvirket ham.

Drapet på Benjamin Hermansen fikk 40 000 mennesker til å gå i fakkeltog i Oslo for å vise sin avsky. Statsministeren og kronprinsparet deltok også.

Vis klipp11:45

Flukten fra det gode liv

Omhandler dato: 1997

Tross i at mange regner et liv på landet som det gode liv, er det svært mange som flytter fra mindre stader og inn til byene. I over halvparten av kommunene her i landet reduseres innbyggertalet fordi folk flytter.

Fraflytting skaper problemer som politikerene prøver å løse, men som de sier er svært utfordrende.
Her får du høre hvorfor noen mener politikerne burde kunne løse fraflyttings-problemet. Du får også høre hvorfor en av de mange familiene som flytter, velger å forlate Balsfjord, og hva de synes om at 1000 mennesker har forlatt stedet sidan 1984.

Vis klipp4:11

Norske krigsbarn

Omhandler dato: 1940-1945

Sivilbefolkningen gjennomgår alltid store lidelser i krig, og mange er merket i årevis etterpå. Fortellingene om krigsbarna i Norge etter 1945 er eksempler på det.

Se de andre klippene om dette i NRK Skole.

Vis klipp5:45

Hjemløse krigsbarn

Omhandler dato: 1940-1945

På 1930-og 1940-tallet støtter naturvitenskapen fremdeles teorier om gode og dårlige menneskeraser. Det gjelder ikke bare i Tyskland, men også vitenskapsmenn i Norge, Europa og USA. I dag er disse teoriene forlatt av forskningen.

Hitler mener at jøder, og andre mennesker fra verden utenfor de vestlige land, er underlegne. Derfor ønsker han å avle fram flest mulig barn av ''ren'', hvit rase. Prosjektet kaller han Lebensborn.

Lyse, nordiske kvinner dyrkes av Hitler som gode eksemplarer av germansk rase. Derfor oppmuntrer Hitler og okkupasjonsmyndighetene kjæreste-forbindelser mellom dem og de tyske militære i Norge under krigen. Han ser gjerne at de får barn sammen.

Etter at Hitler taper krigen, står disse småbarna rettsløse, og ofte uten kontakt med foreldrene sine.

Vis klipp6:52

De anonyme krigsbarna

Omhandler dato: 1940-1945

Fra første stund i livet søker vi faste holdepunkter omkring oss, til mennesker, steder og ting. Det er dette som definerer hvem vi er; det er dette som gir oss identitet.

Uten en trygg identitet, er det vanskeligere å tro på seg selv, og på andre. Derfor er det så viktig at vi kjenner historiene om krigsbarna, og skjønner at alle kriger har alvorlige konsekvenser flere generasjoner etter at de er over.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen