Per Borten
Omhandler dato: 1988
Statsministerens nyttårstale har vært en tradisjon siden 2. verdenskrig. Ottar Grepstad har skrevet om retorikken i disse talene, og snakker om de vanligste retoriske grepene i talene til Odvar Nordli og Kåre Willoch.
Vi hører hvordan begge refererer til hva historien har vist oss, og stiller spørsmål ved om man oppfatter denne historien likt fra ulike politiske ståsted. Essensen i enhver slik politisk skål-tale, som Grepstad kaller nyttårstalen, er at vi har det veldig bra i forhold til tidligere tider, og at det skal bli enda bedre i året som kommer. Per Bortens taler skilte seg litt ut fra denne malen.
Omhandler dato: 1971-03-17
Det er lett å bære en tung bør når den er samlet, men verre å bære staur hvis de begynner å sprike. Med disse berømte ordene gir statsminister Per Borten nøklene til sin etterfølger Trygve Bratteli ved regjeringsskiftet i 1971.
Omhandler dato: 1971
Oppsummering av Per Bortens regjeringstid fra 12. oktober 1965 til 17. mars 1971.
De borgelige partiene, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, fikk flertall etter valget i 1965, og dannet en koalisjonsregjering med Senterpartiets leder som statsminister.
Her er også bilder fra dronning Elisabeth II av Englands besøk på gården til statsministeren utenfor Trondheim.
Omhandler dato: 1971
Per Borten (1913-2005) var statsminister for Senterpartiet i den borgerlige firepartiregjeringen fra 1965 til 1971. Den såkalte lekkasjesaken felte regjeringen til slutt.
På 1960-tallet var det innledet kontakt med EU (den gangen kalt EEC) om muligheten for norsk medlemskap. I 1971 innrømmet statsminister Borten å ha vist fram en fortrolig rapport om Norge og EEC til lederen i Folkebevegelsen mot norsk medlemsskap i EEC, Arne Haugestad. Både opposisjonen og de andre partiene i Bortens regjering var kritiske til denne lekkasjen, som det ble kalt.
Enden ble at koalisjonsregjeringen gikk av, og en Arbeiderpartiregjering tok over, med Trygve Bratteli som statsminister.
Omhandler dato: 1967
Per Borten (1913 - 2005) er en av de mest markante politiske lederne i Senterpartiet. Senterpartiet spiller en sentral rolle i den norske politiske og folkelige motstandskampen mot EEC (senere kalt EU), fra 1960-tallet og fram til i dag.
Men i dette klippet er Borten mildere stemt. Han taler for Stortinget, som statsminister for en samlingsregjering i 1967. Regjeringen Borten har besluttet å inngå forhandlinger med EEC, om et mulig norsk medlemskap.
Per Bortens regjering gikk av i 1971, altså før folkeavstemningen i 1972. Årsaken var strid omkring en sak som berørte EEC-forhandlingene.
Omhandler dato: 1967
Statsminister Per Borten fra Senterpartiet (1913 - 2005) gjør det klart at Norge må få godkjent en del særkrav dersom medlemsskap i Den europeiske union (kalt EEC på 1960-tallet) skal bli aktuelt.
Han synes det er viktig at Norge gjør som de andre nordiske land. Videre slår han fast at jordbruk og fiske er så viktig for bosettingen i Norge, at disse næringene må beskyttes i konkurransen med det europeiske markedet.
Per Borten mener også at EEC ikke må bestemme over det norske Stortinget og lovverket. Norge må bevare selvråderetten, den nasjonale suvereniteten, om EEC-medlemsskap skal bli aktuelt.
Omhandler dato: 1955
Lytter du nøye på denne lille talen fra en leder i Bondepartiet i 1955, merker du nok hvilke samfunnsverdier partiet ønsker å stå for.
Først nevnes uro for at arbeiderbevegelsen vil innføre sosialisme. Så hevdes det at industribygging i byene blir prioritert foran bygdenes ve og vel.
Omhandler dato: 1955
På 1950-tallet er det stor skepsis til Bondepartiet i arbeiderbevegelsen. Mange oppfatter det som et konservativt politisk redskap for storbøndene i landet.
Her hører du en representant for Norges kommunistiske parti stille kritiske spørsmål til Bondepartiets Per Borten. Øistein Hermansen mener at de rikeste bøndene betaler for lite skatt.
Omhandler dato: 1955
Her bekrefter Bondepartileder Per Borten i radioen i 1955 at partiet snart vil skifte navn. Dette partiet heter nå Senterpartiet. Borten ( 1913 - 2005 ) forteller kort om partiets historie.
Den begynte med interesseorganisasjoner av bønder som stilte økonomiske og faglige krav. Så samlet de seg etterhvert om et politisk syn og felles samfunnsverdier, og ble et politisk parti.
I dag er miljøpolitikk en viktig sak for Senterpartiet, og det er ikke bare bønder og bygdefolk som stemmer på partiet.
Omhandler dato: 1955
Distriktspolitikk er den viktigste enkeltsaken for Senterpartiet. Det har den vært helt siden før partiet byttet navn fra Bondepartiet. I dette klippet, fra 1955, hører du daværende Bondepartileder Per Borten. Han taler varmt for spredt bosetting, og bedre økonomiske betingelser for norske bygder.
Han snakker også om at folk flytter. Hvor har den største flyttestrømmen gått i Norge siden 1955? Har den gått til byene, eller fra byene til distriktene?
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
