Einar Gerhardsen
Omhandler dato: 1997
NRK startet opp sine fjernsynssendinger i 1960, og snart ble tven allemannseie. På 1980-tallet fikk mange flere kanaler via parabol eller kabel, og i 1992 mistet NRK sitt monopol som statskanal. Alle fikk flere kanaler å velge mellom.
Vi møter to jenter som passer godt til beskrivelsen tv-slaver. De legger opp dagen sin etter hva som går på de ulike kanalene.
(Vi beklager noe båndfeil i innslaget.)
Omhandler dato: 1940
Einar Gerhardsen (Ap) forteller om fellesskapsfølelsen og solidaritetstanken under og etter 2. verdenskrig.
Gerhardsen var statsminister i Norge i tre perioder: 1945-1951, 1955-1963 og 1963-1965. Han preget hele gjenreisningen av Norge etter krigen, og regnes som en av hovedarkitektene bak velferdsstaten.
Omhandler dato: 1967
Rolf Gerhardsen har skrevet bok om sin bror, Einar Gerhardsen - som en bror ser ham. Han forteller om arbeidet med boka, hvordan han kunne skrive om en person så nær seg selv. Hovedpersonen selv har ikke deltatt i skriveprosessen, men kona hans har bidratt med viktig informasjon.
Da boken kom ut var Einar Gerhardsen stortingsrepresentant, og hadde vært statsminister i 17 år.
Omhandler dato: 1967
Einar Gerhardsen og broren Rolf på hytta i Bærumsmarka, der mange av arbeiderbevegelsens unge medlemmer møttes blant annet for å diskutere politikk. Einar peker på begynnelsen av 30-årene og 2. verdenskrig som de viktigste fasene for Arbeiderpartiets politikk.
Omhandler dato: 1967
Rolf Gerhardsen har skrevet boka Einar Gerhardsen - som en bror ser ham, med beskrivelser av oppveksten til mannen som ble kalt landsfaderen.
Det var enkle kår i barndomshjemmet, og Gerhardsen forteller om da faren hadde besøk av sangglade venner. Arbeidersanger gjorde inntrykk på de unge. Rolf Gerhardsen siterer fra farens sangbok.
Omhandler dato: 1967
1930-årene var preget av arbeidsløshet og klassekamp, og dette satte spor i den unge Einar Gerhardsen. I boken hans bror Rolf Gerhardsen skrev om ham, står det også at krigsårene lærte Arbeiderpartimannen at det fantes skikkelige folk på tvers av partigrensene. Gerhardsen sier erfaringene fra denne tiden gjorde han i stand til å bære ansvaret han påtok seg etter krigen.
Omhandler dato: 1945
Landsvikoppgjøret blir debattert i studio hos programleder Hans-Wilhelm Steinfeld. Rettsoppgjøret skapte strid i samtiden.
Høyesterettsadvokat Albert Wiesener mener dødsdommen over Vidkun Quisling var riktig, men at Quisling ble unødig svertet. Tidligere statsminister Einar Gerhardsen reagerer sterkt på Wieseners uttalelser, og det blir høy temperatur i studio. Historieprofessor Magne Skodvin mener oppfatningene av Quisling er generelt for unyanserte.
Landssvikoppgjøret er rettsoppgjøret mot medlemmer av det nazistiske partiet Nasjonal Samling (NS) og tyskernes medhjelpere i Norge etter andre verdenskrig. Oppgjøret begynte med arrestasjoner like etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945, og fortsatte med rettssaker mot omlag 92 000 siktede og straff for om lag 50 000, derav 17 000 i fengsel.
Omhandler dato: 1945-06-01
Einar Gerhardsen får oppdraget med å danne den første regjeringen i det frie Norge. Han var nylig valgt til formann i landets største parti, Arbeiderpartiet. Gerhardsen avgir regjeringserklæringen i Stortinget.
Den nye regjeringen er blitt til etter samråd med alle de politiske partiene. Blant de viktigste punktene i programmet er retten til arbeid og et hurtig rettsoppgjør med landssvikere. Regjeringen ønsker også aktivt deltakelse i det internasjonale samarbeidet, særlig det nordiske.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
