Vis klipp4:53

Nobelprisen i kjemi 2012

Omhandler dato: 2012

Nobelprisen i kjemi 2012 gjekk til dei amerikanske forskarane Robert Lefkowitz og Brian Kobilka. Dei har klart å kartleggje korleis ein viss type reseptorar (mottakarar) i cellene våre verkar.

Reseptorane fins på overflata av cellene og sender signal utanfrå vidare inn i cellene slik at nervesystemet vårt kan ta imot og reagere, for eksempel med å skille ut hormonet adrenalin når vi oppfattar faresignal.

Vis klipp2:01

Blandaball i Kristiansund

Omhandler dato: 1998

Ulike landsdelar har eigne spesialitetar i matvegen. Langs kysten brukast sjølvsagt mye fisk.

Her lærer du om ein populær matrett, blandaball, som representerer tradisjonell matkultur i Kristiansund og på nordvestkysten.

Vis klipp18.13

God matsopp

Omhandler dato: 2012

Skal du ut å plukke sopp, men er litt usikker på hvilke sopper som er gode og spiselige?

I dette foredraget fra 2012 gir professor Klaus Høiland en grundig gjennomgang av matsoppene som finnes i de norske skoger. Høiland har også gode tips om hvordan du kan forsikre deg om at soppen du finner er trygg å spise.

Et samarbeid mellom NRK Skole og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Vis klipp5:42

Vitenskapsmannen Anders Celsius

Omhandler dato: 1700

Anders Celsius (1701-1744) var en svensk vitenskapsmann som drev med astronomi, geografi og kjemi. Det er likevel som fysiker han er mest kjent, siden han oppfant temperaturskalaen som fortsatt brukes i store deler av verden (°C).

I denne humoristiske dramatiseringen blir vi bedre kjent med Anders Celsius.

Vis klipp3.54

Sprayboks på grillen

Omhandler dato: 2011-01-20

Å grille innendørs er i utgangspunktet en dårlig idé. Å grille en sprayboks er en minst like dårlig idé. Så hva gjør Per Olav og Rune i «Ikke gjør dette hjemme»? De griller selvfølgelig en sprayboks innendørs.

Vis klipp5:21

Plumbo-bombe

Omhandler dato: 2011-01-20

Hvordan virker en plumbo-bombe i sammenligning med en bakepulver-bombe? Gutta i ''Ikke gjør dette hjemme'' tester det for oss, for dette skal vi ikke gjøre.

Vis klipp5:23

Vitenskapsmannen Artturi Ilmari Virtanen

Omhandler dato: 1900

Frisk melk drikkes året rundt, uten at vi synes det er særlig rart. Men dette har ikke alltid vært en selvfølge. Den friske melken kan vi takke den finske biokjemikeren Artturi Ilmari Virtanen (1895-1973) for.
Virtanen forsket på hvordan man kunne lagre gress gjennom vinteren, slik at kvaliteten holdes ved like, og kuene kan produsere god melk gjennom hele året. Virtanen ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1945.

I denne humoristiske dramatiseringen blir vi bedre kjent med vitenskapsmannen Arturri Ilmari Virtanen.

Vis klipp3:00

Fargestoffene karotenoider

Omhandler dato: 2003

Grønnsaker, frukt og bær har fine farger. Det kan nok hjelpe til å skjerpe appetitten vår, men de naturlige fargestoffene i maten er godt for mye mer. Her lærer du særlig om karotenoider, pigmentene som har gitt gulrota navn på engelsk (carrot).

Vis klipp25.07

Tang og tare kan være god mat

Omhandler dato: 2012

Vi har en nærmest ubrukt matressurs i havet. Tang og tare er næringsrike sjøplanter som kan kokes eller stekes, og erstatte vanlige grønnsaker eller salat.

I gamle dager ble tang og tare brukt som dyrefór, eller til å gjødsle dyrket jord. I Asia, der sjømaten tradisjonelt utgjør en større andel av kostholdet enn i Norge, brukes også tang og tare som mat.

Vis klipp1:21

Noen fakta om vann

Omhandler dato: 2010-11-07

Norges største innsjø heter Mjøsa. Verdens største hav er Stillehavet. Et vannmolekyl består av to hydrogenatomer og ett oksygenatom.

Her gir Kristoffer oss enda flere fakta om vann?

Vis klipp2:30

Appelsinskall og flamme

Omhandler dato: 2009-11-19

Skallet til sitrusfrukter inneholder en type olje som har de samme evnene som andre typer olje vi kjenner, og dette demonstrerer Andreas Wahl for oss her.

Oljen fungerer som beskyttelse for frukten, og Andreas vet litt om hvorfor den vil beskytte seg.

Vis klipp2:34

Hva gjør knekkebrød mykt? Vann eller olje?

Omhandler dato: 2009-05-24

Når knekkebrød har stått for lenge med brunost på, så blir det mykt, men hvis det står for lenge med Hapå, da blir det ikke mykt. Det er jo ekstra rart, fordi man skulle tro det ville være motsatt. Dette må vi til bunns i.

Vis klipp2:47

Egg flyter i saltvann

Omhandler dato: 2012-04-18

Carina fra Kråkeklubben kan et bra triks! Hun har et egg, en krukke med saltvann og en krukke med ferskvann. Hva skjer med egget når hun putter det oppi de forskjellige krukkene? Og hva skjer når hun blander ferskvannet med saltvannet, og putter egget oppi blandingen?

Salt gjør at massetettheten i vannet øker, og det er derfor ting flyter lettere i saltvann enn i ferskvann.

Vis klipp6:25

Tran - hvordan lages det?

Omhandler dato: 2009

Tran er godt for kroppen. Det har du sikkert hørt før. Tran lages av torskelever. Dette og mer får du vite når Solveig lager sin egen supertran.

Vis klipp4:01

Hvordan lage usynlig skrift

Omhandler dato: 2011

Kjemiske eksperimenter kan være morsomme. Her lærer du hvordan du kan skrive hemmelige brev på papir! Du må behandle papiret på en helt spesiell måte for at skriften skal komme til syne.

Vis klipp5:02

Alt om sunnhet på 5 minutter

I dagens samfunn er det et voldsomt fokus på helse og livsstil. Aviser og ukeblader er proppfulle av artikler om slanking og trening, om hva som er sunt og hva som ikke er sunt. Petter Schjerven tråkker ut i minefeltet, og gir deg alt om sunnhet - på bare fem minutter!

Opphavsrett NRK © 2009–2015 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen