"Eldre verdenshistorie" inngår i emnet

"Eldre verdenshistorie" inneholder flere emner

"Eldre verdenshistorie" er relatert til

Vis klipp1:52

Kunst i renessansen

Omhandler dato: 1500-1650

Palasser ble bygget i en enkel stil med stramme linjer i perioden som kalles for renessansen. Utsmykkerne bruker girlandere fra antikken til å dekorere byggverkene med.

Rosenkranstårnet i Bergen er et eksempel på renessansebygninger i Norge.

Vis klipp41:38

Spor fra steinalderen i Vest-Agder

Omhandler dato: 1992-12-09

Den gang da isen dekket det meste av Norge, levde steinalderfolket et godt liv på Lista-halvøya, på sørspissen av Norge.

Sett fra havet, ser halvøya ut som en gulvlist ved foten av fjell-Norge, derav navnet Lista. Her finnes lag på lag av historie, og nye arkeologiske funn gir stadig nye svar.

Her kan du se hvordan mennesker har levd og påvirket jorda og landskapet langs Lista gjennom tidene.

Vis klipp24:29

Romerriket - et multikulturelt samfunn

Omhandler dato: 200 f.K-476 e.K

Europa er blitt multikulturelt, og utfordringene står i kø.

Har vi hatt tilsvarende utfordringer tidligere i historien? Ja, sier historiker og arkeolog Knut Ødegaard. Her snakker han om det første multikulturelle riket i vår del av verden.

Vis klipp3:42

Om tidsepoken romantikken

Omhandler dato: 1800

Her kan du høyre kva som var typisk for romantikken, kven som bringa han til Noreg og kva som var felles for diktarane på den tida.

Romantikken er namnet på ein tankestraum som dominerte europeisk kunst og intellektuell kultur frå slutten av 1700-talet og gjennom første halvdelen av 1800-talet.

Vis klipp8:08

De gamle grekere og medisinen

Omhandler dato: 300 før Kr.f.

Du har kanskje hørt uttrykket om at det gamle Hellas (før vår egen tidsregning) er sivilisasjonens vugge. Vi regner de store filosofene, som Sokrates, Platon og Aristoteles, som store inspiratorer for utviklingen av våre moderne samfunn.

I den antikke greske kulturen tilbad de mange guder. De hadde en egen gud for legekunsten. Han kaltes Asklepios. Den greske legen Hippokrates ( f. år 460 før Kristus. Døde år 377 før Kristus) kalles den dag i dag for ''legekunstens far''.

I denne utgaven av radioserien Studio Sokrates lærer du om medisinens historie. Lærde grekere i antikken, som Aristoteles, skrev om sykdom og helse, og andre gjorde viktig anatomisk og medisinsk forskning.

Merk deg også at enkelte, som Herofilus, henter kunnskap fra eldre, østlig kultur, som den egyptiske byen Alexandria.

Vis klipp8:04

Sokrates og demokratiet

Omhandler dato: 400 f.Kr.

Antikken er den vanligste betegnelsen på tidsepoken da gresk og gresk-romersk kultur dominerte i Europa. Det er tida fra ca. 500 år før Kristus til 500 etter Kristus.

Den greske antikken omtales ofte med ordtaket ''vår kulturs vugge'', blant annet fordi folkestyret (demokratiet) i det gamle Hellas regnes som den viktigste modellen for moderne, vestlige demokratier i dag.

I tillegg har filosofene i antikkens Hellas hatt avgjørende innflytelse på tenkning og refleksjon om samfunnet, verdier, menneskets plass i samfunnet, sannhet og løgn, moral og etikk, og mye mer.

Selve ordet filosofi er gresk. Den mest berømte het Sokrates.

Vis klipp8:03

Antikkens kloke tanker

Omhandler dato: 600-500 f.Kr.

Navn som Sokrates, Platon og Aristoteles går som en rød tråd gjennom historien om den vestlige sivilisasjonen.

Disse, og flere filosofer fra antikkens Hellas, er blitt stående som bærerne av selve ideen om folkestyre eller demokrati. Ordet demokrati kommer fra de greske ordene demos = folk og kratos = makt.

I denne utgaven av radioserien Studio Sokrates går vi helt tilbake til jernalder og bronsealder, da grekerne ennå trodde kunnskap og klokskap kom fra gudene.

Vis klipp1:29

Steinalderplass

Omhandler dato: 1997

Sentrum av Oslo er åsted for en av Norges første steinalderplasser. Professor Einar Østmo står midt i trafikken i Marcus Thranes gate i Oslo, og sier at her ble det gravd ut en steinalderboplass i 1911.

Vi besøker også Nøstvet i Akershus - en gård der steinalderfunn har gitt navn til en jeger- og fangstkultur fra den eldre steinalderen.

Vis klipp2:22

Saladindager i Oslo

Omhandler dato: 2010

Saladindagene i mars 2010 markeres ved Oslo Littetaturhus med teater, forfattermøter og foredrag.

Flere uker er viet sultan Saladin, som gjenerobret Jerusalem i 1187 og besluttet at ingen kristen eller jøder skulle forfølges. Han var først og fremst en hærfører, men er spesielt kjent for fredsavtalen med korsfarerne slik at kristne pilegrimer fikk adgang til Jerusalem.

På bildet ser du restaurering av et jødisk tempel i Egypt oppkalt etter Rabbiner ben Maimon, Saladins jødiske livslege.

Vis klipp3:08

Det gamle Hellas oppfant OL

Omhandler dato: 1993

Tenk at De olympiske lekene oppsto fordi de gamle grekerne ville tilbe guder for to tusen år siden! Ta med deg en liten historieleksjon om idéen bak dagens vinter- og sommerolympiader, som så mange av idrettsutøverne våre higer etter å være med i.

Vis klipp2:27

Den olympiske idé

Omhandler dato: 1993

De fleste av oss tenker på OL som knivskarp konkurranse og blanke medaljer. Deltakerne gråter ofte på TV når de har tapt i en øvelse, og de er veldig lykkelige når de vinner.

Det handler mye om personlig ære, men også om nasjonal ære. Vi har lett for å kjenne oss stolte av medaljevinnerne ''våre''.

Her lærer du om at høye idealistiske mål var viktig den gangen De olympiske lekene startet, flere hundre år før vår tidsregning. Å delta i en idrettskonkurranse var blodig alvor i det gamle Hellas. Det å tape var, om mulig, verre den gangen enn det er i dag.

Vis klipp2:31

Indus og Pakistan for 5000 år siden

Omhandler dato: 1997

Her kan du oppleve restene etter en eldgammel sivilisasjon i Pakistan. Du får lære om hvordan innbyggerne bodde og levde, og hvordan de hadde kunstige vanningsanlegg ( irrigasjon. )

Det ferske brønnvannet ble brukt til religiøse seremonier, så vel som i badebassenger, og baderom i folks boliger.

Dette klippet er hentet fra tv-serien ''En reise i vannet historie'' som gikk i NRK i 1997. Det er dr. philos. Terje Tvedt som har idé, manus og prosjektledelse til denne serien.

Vis klipp4:54

Vannet i Roma

Omhandler dato: 1997

Alle byer er storforbrukere av vann. Denne reportasjen handler om hvordan de gamle romerne ordnet vannforsyningen i hovedstaden. Du får se noen av Romas mest berømte fontener, blant annet Trevifontenen.

Siden den gangen har jordas befolkning økt, og Roma og andre storbyer fått millioner av nye innbyggere.
Det betyr et kolossalt press på knappe ressurser av ferskvann.

Akvedukter er bruer av stein som fører rennende vann over daler eller i høyden over terreng. Det gamle Romerriket er kjent for disse byggverkene.

Dette klippet er hentet fra tv-serien ''En reise i vannet historie'' som gikk i NRK i 1997. Det er dr. philos. Terje Tvedt som har idé, manus og prosjektledelse til denne serien.

Vis klipp7:41

Lage mat på steinaldermåten

Omhandler dato: 2009

Vi har moderne utstyr som gjør hverdagen vår enklere. Men på steinalderen måtte menneskene bruke det de hadde tilgjengelig i naturen. For eksempel brukte de stein til å gjøre opp ild, og til å lage verktøy. Da var nok ikke matlagingen så enkel som den er nå.

Vis klipp7:14

Grave tilbake til steinalderen

Omhandler dato: 2009

Når vi tenker på steinalderen ser vi ofte for oss mennesker i skinnfell som sitter og fryser i en hule. Men de første menneskene som levde i Norge på den tiden var faktisk sjøfolk! Solveig graver et kikkhull tilbake til steinalderen.

Vis klipp4:35

Hieroglyfer fra Egypt

Omhandler dato: 4000 f. kr

Et av de eldste skriftspråkene i verden ble utviklet i oldtidens Egypt. De ulike symbolene representerte lyder, som kunne settes sammen til ord. Men hvilke lyder representerte symbolene?

Først i 1799 forstod moderne historikere hieroglyfenes betydning. Da ble det funnet en stein med samme tekst hugget inn med både hieroglyfer og greske bokstaver. Dermed kunne hieroglyfene oversettes.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen