"Den industrielle revolusjon" inngår i emnet

"Den industrielle revolusjon" er relatert til

Artikler om "Den industrielle revolusjon"

Vis klipp28:27

Ironbridge - den industrielle revolusjon

Omhandler dato: 1750

I Ironbridge ble verdens første jernbro bygget i 1779, og landsbyen ble oppkalt etter broen. De engelske regionene Lancashire og Yorkshire er også kjerneområder for den industrielle revolusjon som omformet vesten fra midt på 1700-tallet og gjennom hele 1800-tallet. Omveltningen skapte et nytt næringsliv, arbeidsliv, nye produkter og produksjonsprosesser. England var hovedområdet for den industrielle revolusjon i den vestlige verden.

Vis klipp1:28

Kvinneliv før industrialismen

Omhandler dato: 1880

Før industrisamfunnet vokste fram i siste del av 1800-tallet, var arbeidet som kvinner flest utførte, ganske likeverdig, ifølge dette programmet om norsk kvinnehistorie.

Visst var det rike og fattige i bonde-og fiskersamfunnet også, men forskjellene ble større da tusener av kvinner og menn ble industriarbeidere. Ofte ble arbeidsvilkårene diktert av rike fabrikkeiere.

Industrialismen moderniserte Norge og ga velstandsvekst. Men før det kom lover om bedre lønn og arbeidsmiljø for industriarbeidere, slet for eksempel fyrstikkarbeiderskene i Kristiania (Oslo) mye med fattigdom og sykdom.

Vis klipp5:02

Alt om urbanisering på 5 minutter

Over halvparten av jordens befolkning bor i byer. Den industrielle revolusjon og effektivisering av landbruket på midten av 1800-tallet førte til at folk strømmet fra landsbygda til byene for å skaffe seg nytt arbeid, og prøve lykken der. Siden den gang har byene bare blitt større og større, og de fortsetter å vokse.

Petter Schjerven lærer deg det meste om urbanisering - på bare fem minutter!

Vis klipp5:28

Kanalene i England

Omhandler dato: 1997

Hvis du skal lære om Den industrielle revolusjon, får du viktig bakgrunnskunnskap her. Kanalene som skjærer gjennom England på kryss og tvers, var en betingelse for den ledende rollen landet fikk i industrialiseringen av Europa.

Dette klippet er hentet fra tv-serien ''En reise i vannet historie'' som gikk i NRK i 1997. Det er dr. philos. Terje Tvedt som har idé, manus og prosjektledelse til denne serien.

Vis klipp19:23

Vann og næringsliv i Norge

Omhandler dato: 1997

Billig elektrisk strøm har vært et gode i Norge siden elektrisiteten ble bygget ut her i landet. Det er fordi vi har et vått klima, fjell og store fossefall. Skogsdriften var også avhengig av elvene, den gangen tømmeret ble sendt vannveien til fabrikkene.

Fossekraften utgjør en stor del av Norges industrielle revolusjon. Her hører du om hvordan temming av vannkraft gjorde bondedsamfunn som Odda og Tyssedal til moderne industristeder.

Dette klippet er hentet fra tv-serien ''En reise i vannet historie'' som gikk i NRK i 1997. Det er dr. philos. Terje Tvedt som har idé, manus og prosjektledelse til denne serien.

Vis klipp5:26

Arbeidernes hverdag før og nå

Omhandler dato: 1900

I Norge begynner den industrielle tida rundt 1850 med dampmaskiner som driver tekstilfabrikker. Så kommer maskindrevne sagbruk, høvlerier, og cellulose- og papirindustri.

Rundt 1900 får Norge elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri, som dette klippet gir deg innblikk i.

Industrialismen betegner den lange epoken da varer blir produsert med maskiner. Vi lever fortsatt i den industrielle tida, selv om mye har endret seg siden de industrielle revolusjonene.

Disse omveltningene blir i stor grad utløst av nye oppfinnelser, som effektiviserer vareproduksjonen veldig.

Den første industrielle revolusjonen kommer i Storbritannia ved 1750 til 1870. Den andre regnes fra 1880 til 1920 og sprer seg fra land til land, med hovedsentra i USA og Tyskland.

Vis klipp7:58

Dampmaskiner

Hvordan fungerer en dampmaskin? Otto har en modell som viser akkurat hvordan et damplokomotiv drives av vann og kull. Vanndampen presser på et stempel som setter hjulene i bevegelse.

Det var James Watt som lagde den første virkelige dampmaskina i 1769, og la dermed grunnlaget for den industrielle revolusjonen. Dampskip og damplokomotiv brukte vanligvis kull som brensel.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen