"Rettskriving" inngår i emnet

Artikler om "Rettskriving"

Vis klipp3.20

Lese- og skrivevansker

Omhandler dato: 1994

Å kunne lese og skrive er ingen selvfølge. For mange er skriftlig språk en stor utfordring, selv om de kan snakke og tenke som alle andre. Ordblindhet kalles også dysleksi, og det er et av verdens vanligste handikap.

Hvilke utfordringer møter en voksen person som ikke kan skrive feilfritt?

Vis klipp1:24

Krav om rettskriving

Omhandler dato: 1400

Da Johan Gutenberg fra Tyskland på 1400-tallet utviklet boktrykkekunsten ble det etter hvert behov for et felles system for hvordan ordene skulle skrives. Dermed ble rettskriving et tema.

For at folk skulle få kjennskap til rettskriving, måtte man ha skoler.

Vis klipp5:09

Om val av skriftspråk

Omhandler dato: 1990

Sosiolog og skribent Andreas Hompland får mange reaksjonar på at han blandar talemålet og nynorsk skriftleg. Her kan du høyre kvifor han gjer det likevel.

Du får også høyre korleis forfattarar av skjønnlitteratur tenkjer om bruken av språket, og om andre kjente namn som har engasjert seg i forholdet mellom talemål og skriftspråk.

Vis klipp2:10

Forsker i det engelske språk

Omhandler dato: 2004

På samme måte som naturvitenskapen oppdager nye ting innenfor sine felt, så oppdager språkvitenskapen det samme innenfor sine områder.

I dette innslaget får du møte en litt spesiell språkforsker innenfor britisk-amerikanske studier, som har oppdaget nye bøyningsformer innenfor det engelske språket. - Vi har oppdaget at det også kan gå an å si She am, sier han.

Vis klipp3:14

Rettskrivingslov og samnorsk

Omhandler dato: 1987

Rettskrivingsreglene fra 1938 var et forsøk på å føre nynorsk og bokmål nærmere hverandre, til et slags samnorsk. Det var mange motstandere av denne ordningen. Arnulf Øverland var blant dem som mente samnorsken ødela begge målformene.

Og hvordan gikk det med samnorsken?

Vis klipp1:57

Sammentrekte setninger

Omhandler dato: 1987

Vi kan ikke skrive akkurat som vi snakker. Tonefall og mimikk er virkemidler vi må klare oss uten når vi skriver.

Vis klipp1:45

Tonefall

Omhandler dato: 1987

Noen ord skrives helt likt, men har vidt forskjellig betydning ut fra hvordan vi uttaler dem. Tangen kan være både en geografisk beskrivelse og et verktøy. Laken kan man bruke på senga, eller til å speke kjøtt. Bare toneleiet kan avgjøre hva vi snakker om.

Vis klipp1:45

Rettskriving av skj og sj

Omhandler dato: 1987

En lyd kan skrives på ulike måter i ulike ord, og det er en utfordring å stave disse riktig. Vi ser noen eksempler på staving av sj-lyden.

Vis klipp1:45

Kj-sj-lyden

Omhandler dato: 1999

Kj-lyden er i ferd med å gå over i en sj-lyd. Utviklingen er tydligst blant ungdom. Er dette et problem? Tre ungdommer fra Persbråten videregående skole diskuterer.

Vis klipp1:37

Setningsbygging

Omhandler dato: 1987

Det er ikke likegyldig hvordan ordene plasseres i en setning. Selv om en setning kan være riktig rent grammatisk, er det ofte mulig å omformulere den til en bedre setning som er lettere å forstå.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen