Vis klipp30:07

Supre symmetrier og mørke mysterier

Omhandler dato: 2015

Symmetrier finnes overalt i naturen - ikke minst i selve naturlovene. Å avdekke disse symmetriene, har kanskje vært partikkelfysikkens viktigste prosjekt. Har vi nå kommet til veis ende, eller finnes det enda dypere symmetrier som venter på å bli oppdaget, der ute? Og hva har dette med mørk materie å gjøre? Dette er sentrale spørsmål som Anders Kvellestad belyser i dette foredraget fra Universitetet i Oslo.

Kvellestad er stipendiat i teoretisk fysikk, og forelesningen er spesielt tilrettelagt for elever i den videregående skole.

Vis klipp2:45

Mørk materie

Omhandler dato: 2014

Universet er enormt stort, og vi kan observere lyset fra milliarder av stjerner og galakser fra planeten vår. Men universet består av veldig mye mer som vi ikke kan observere. Dette kalles mørk materie.

Hvordan kan vi vite at mørk materie finnes, og hva vet vi egentlig om mørk materie i dag?

Vis klipp58.36

Elektrisitetens historie - Livskraften

Omhandler dato: 1700

Tenk deg en verden uten elektrisitet. Den ville være mørk, kald og stille, slik den var på begynnelsen av 1700-tallet. Det er dit programleder Jim Al-Khalili tar oss med. Vi blir kjent med mange av datidens vitenskapsmenn, deriblant Benjamin Franklin, Stephen Gray, Alessandro Volta og Luigi Galvani.

I første episode av ''Elektrisitetens historie'' får vi historien om hva som skjedde da den første felles innsats ble gjort for å forstå elektrisitet. Hvordan lærte vi å lage elektrisitet, og hvordan skulle vi klare å lagre den? (1:3)

(Serien er tilgjengelig på nett til 30.09.2017)

Vis klipp58:36

Elektrisitetens historie - Oppfinnelser

Omhandler dato: 1800

Elektrisitet er en av naturens store krefter. Siden de spede forsøkene på begynnelsen av 1700-tallet, hadde kjennskapen til elektrisitet og dens bruksområder økt kraftig de neste 200 årene. Bli kjent med vitenskapsmenn som Michael Faraday, Thomas Alva Edison og Nikolas Tesla.

I andre episode av ''Elektrisitetens historie'' starter vi i New York på midten av 1900-tallet. Elektrisiteten lyste opp og drev den moderne verden. Men det hadde vært en lang vei å gå for å komme dit. (2:3)

((Serien er tilgjengelig på nett til 30.09.2017)

Vis klipp58.34

Elektrisitetens historie - Lys og energi

Omhandler dato: 1900

Under et møte ved universitetet i Oxford i 1894, ble elektromagnetisme presentert for flere av datidens store vitenskapsmenn. Dette møtet ble viktig for den moderne elektriske verden. Bli kjent med arbeidet til menn som Oliver Lodge, Heinrich Hertz, Guglielmo Marconi og Jagadish Chandra Bose.

I siste episode av ''Elektrisitetens historie'' ser vi hvordan elektrisitet klarte å binde sammen verden med kringkasting og datanettverk, og hvordan vi lærte å forstå og utnytte elektrisitet på atomnivå. (3:3)

(Serien er tilgjengelig på nett til 30.09.2017)

Vis klipp6:10

Grafitt fra Senja kan redde Fukushima

Omhandler dato: 2015

Over tre år etter at kjernekraftverket i Fukushima ble ødelagt av det store jordskjelvet i Japan, er vannet rundt anlegget fortsatt fylt med radioaktivt avfall, og er til stor fare for lokalbefolkningen.

Grafitt fra Senja kan være med på å redde området rundt Fukushima.

Vis klipp1:08

Øyeblikket: Vinglasset

Omhandler dato: 2015

Når du drar en fuktig finger rundt kanten av et glass, blir det lyd. Her får du se hva som skjer. (4 av 35)

Vis klipp8:04

Det aller minste som finnes!

Omhandler dato: 2015

Når du ser på en gjenstand i et mikroskop, vil du se at den består av mange mindre deler enn det som er synlig med det blotte øyet. Jo bedre mikroskop du bruker, jo mer detaljerte og mindre bestanddeler ser du. Til slutt blir bestanddelene så små at de er umulige å se, men vi vet at de er der for det.

Fysiker Bjørn H. Samset viser oss hva som er de minste bestanddelene som finnes, og presenterer for oss begreper som oppkvark, nedkvark og nøytrinoer.

Vis klipp3.04

Planeter i verdensrommet

Omhandler dato: 2014

Avstandene i verdensrommet er enorme, og det er vanskelig å oppdage om andre stjerner har planeter eller ikke. Likevel klarer astronomene å finne planeter i solsystemer hundrevis av lysår unna. Hvordan klarer de egentlig det?

Vis klipp3.48

Liv i verdensrommet?

Omhandler dato: 2015

Er vi alene i universet? Det har vi lurt på fra vi begynte å titte opp på stjernehimmelen. Antallet planeter, bare i vår egen galakse, er så høyt at det er stor sannsynlighet for at det finnes liv der ute et sted.
Men hvorfor har vi ennå ikke oppdaget noe?

Vis klipp4:31

Det enorme universet

Omhandler dato: 2005

I vår galakse finnes det flere hundre milliarder stjerner, og utenfor denne galaksen finnes det flere hundre milliarder av andre galakser. Hvis vi skulle reise med romferge til den stjernen i vår galakse som er nærmest oss, ville vi bruke 150 000 år på å komme fram.

Universet utfordrer våre forestillinger om avstander, tid, rom og masse.

Vis klipp3.07

Uendelig univers

Omhandler dato: 2014

Den nærmeste stjernen i galaksen vår heter Proxima Centauri og er fire lysår unna vårt solsystem. Dette er en enorm avstand for oss, men en bitteliten avstand når man ser på hele universet.

Er det egentlig mulig å fatte hvor stort universet er? Hallvard gjør i hvert fall et forsøk.

Vis klipp3:23

Hva er romvær?

Omhandler dato: 2005

Romvær er en betegnelse på kortvarige forandringer av forhold ute i verdensrommet. I vårt nærområde styres dette i størst grad av solen og solvinden. Alle planetene i solsystemet blir påvirket.

Kan den globale oppvarmingen av jorda være påvirket av romværet? Dette er et av mange fenomener som forskes på i forbindelse med romvær. Her får du vite mer.

Vis klipp2.54

Sorte hull

Omhandler dato: 2014

Hva er egentlig sorte hull? Kan sorte hull vokse og sluke hele universet? Hallvard i Newton tar seg en tur ut i verdensrommet og viser oss hva sorte hull er for noe.

Animasjonene er laget av Kindergarten Media.

Vis klipp3.11

Historisk kometlanding

Omhandler dato: 2014

I 2004 sendte den europeiske romfartsorganisasjonen ESA opp romsonden Rosetta. I 2014 har den endelig nådd fram til kometen Churyumov-Gerasimenko, én milliard kilometer unna Jorden, og i november forsøker ESA å lande et landingsfartøy på kometen.

Hvilke utfordringer møter forskerne i selve landingsøyeblikket, og hvilke hemmeligheter håper forskerne at ekspedisjonen vil avsløre? Her oppsummerer romfartsekspert Erik Tandberg Rosettas ferd så langt.

Vis klipp5:07

Rosettasonden

Omhandler dato: 2014

I mars 2004 ble romsonden Rosetta skutt opp fra Fransk Guyana i Sør-Amerika. Dette er et prosjekt satt i gang av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. I november 2014 vil romsonden landsette et fartøy på kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko.

Hvordan klarer Rosetta å komme fram til kometen til riktig tid, og hva håper forskerne å finne ut når landingsfartøyet står på kometens overflate?

Opphavsrett NRK © 2009–2015 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen