Vis klipp3.08

En belærende biltur (om Einstein og GPS)

Omhandler dato: 2015

Skal ein imponere nokon med Einstein, er det lurt å kunne forskjellen på den generelle og den spesielle relativitetsteorien.

Vis klipp10:26

Hva skjer med kroppen i kaldt vann?

Omhandler dato: 2016-01-10

Når du bader og er ute i vannet en stund, vil kroppen begynne å skjelve, uavhengig av hvor kaldt det er i vannet. Skjelvingen er noe kroppen gjør for å beskytte seg mot kulde.

Kroppen benytter seg av mange forskjellige mekanismer for å beskytte vitale organer mot kulde. Dette får Stian merke når han tester hvordan det er å sitte i et basseng med kaldt vann i en halv time.

Vis klipp18.35

Veien til Nobelprisen - Wilson og Penzias

Omhandler dato: 1978

De amerikanske fysikerne Robert Wilson og Arno Penzias fikk Nobelprisen i fysikk i 1978. Deres oppdagelse av den kosmiske bakgrunnsstrålingen regnes som et av de viktigste bevisene på at teorien om Big Bang og universets fødsel er riktig.

Her er historien om Wilson og Penzias og deres vei mot nobelprisen. Hvilken betydning har deres forskning hatt, og hva betyr den i dag?

Vis klipp18.44

Veien til Nobelprisen - Svante Arrhenius

Omhandler dato: 1903

Svante Arrhenius var en svensk kjemiker som fikk Nobelprisen i kjemi i 1903. Han forente kjemi og fysikk på en banebrytende måte, og har betydd mye for både miljø- og legemiddelforskning. Han var også den første forskeren som forutså drivhuseffekten.

Her er historien om Svante Arrhenius og hans vei mot nobelprisen. Hvilken betydning har hans forskning hatt, og hva betyr den i dag?

Vis klipp3:22

Måleenheten tesla

Omhandler dato: 2015-11-29

Måleenheten for styrken på et magnetfelt kalles tesla. Vitenskapsmannen Nikola Tesla har hatt enorm betydning for moderne vekselstrømsteknikk, og er kjent for sine eksperimenter med elektrisitet og magnetisme.

Vis klipp3:00

Jordens tidslinje

Omhandler dato: 2015-11-22

Vi utviklet oss til mennesker for 200 000 år siden. Dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden. Begge deler er enormt lenge siden, men hvor lenge er det egentlig når vi sammenligner med hvor gammel Jorden er?

Ved hjelp av en geolog, og et målebånd, får Stian satt ting litt i perspektiv.

Vis klipp3:31

Måleenheten volt

Omhandler dato: 2015-11-01

Den italienske vitenskapsmannen Alessandro Volta er kjent for å ha utviklet voltasøylen, som var det første elektriske batteriet. Volta har fått måleenheten for elektrisk spenning oppkalt etter seg - nemlig volt.

Vis klipp3:00

Måleenheten farad

Omhandler dato: 2015-11-22

Michael Faraday var en engelsk kjemiker og fysiker som oppdaget at det er mulig å lage strøm ved hjelp av en magnet. Måleenheten for elektrisk ladning, farad, er oppkalt etter ham.

Vis klipp2:55

Måleenheten ampere

Omhandler dato: 2015-11-08

Vi ser på hva måleenheten for strøm er, og viser hvordan vi kan lage strøm. André-Marie Ampère var en fransk fysiker og matematiker, og målenheten for strøm er oppkalt etter ham.

Vis klipp2:39

Mysteriet mørk materie

Omhandler dato: 2015-12-22

Hvert sekund strømmer milliarder av ukjente partikler gjennom kroppene våre. Hvordan kan vi vite at disse partiklene finnes?

Bare fem prosent av universets ingredienser er kjent for oss. Det meste av universet består av ukjente former for materie og energi. Å finne ut dette ukjente, er det neste store mysteriet innen fysikken.

Denne filmen er laget av Visuello og Animaskin for Fysisk institutt, UiO.

Vis klipp3:36

Måleenheten newton

Omhandler dato: 2015-10-04

Isaac Newton er en av historiens viktigste vitenskapsmenn, og han er mannen bak Newtons lover. Han har også fått en måleenhet oppkalt etter seg - nemlig måleenheten for kraft.

Vis klipp15:23

Tenketoget (3:9) - Hva er lys?

Omhandler dato: 2015

Hva er lys, og hvorfor ser vi ikke fargene som det hvite lyset består av? Hva trodde vi før, og hva vet vi egentlig nå? Fysiker Anja Røyne ved Fysisk Institutt på Universitetet i Oslo forteller om hvordan det vitenskapelige mennesket tester ut ideene sine.

Ni gode vitenskapsformidlere tar toget mellom Oslo og Trondheim, og i løpet av togturen følger vi utviklingen fra menneskets opprinnelse for 200 000 år siden og fram til i dag. Toget nærmer seg Lillehammer når Anja Røyne er neste foreleser ut på Tenketoget.

Tenketoget er et samarbeid mellom Bernt Sørby (Tenke), Elvebakken vgs, NSB og NRK Skole.

Vis klipp13:57

Tenketoget (8:9) - Jakten på det usynlige

Omhandler dato: 2015

Anders Kvellestad har en doktorgrad i partikkelfysikk ved Universitetet i Oslo. Han forsker på de minste tingene som finnes i universet. Her forteller han om hva vi vet om mørk materie, eller hva vi tror vi vet.

Ni gode vitenskapsformidlere tar toget mellom Oslo og Trondheim, og i løpet av togturen følger vi utviklingen fra menneskets opprinnelse for 200 000 år siden og fram til i dag. Tenketoget er på Støren i Midtre Gauldal kommune, og Anders Kvellestad er nest sist ut på Tenketoget.

Tenketoget er et samarbeid mellom Bernt Sørby (Tenke), Elvebakken vgs, NSB og NRK Skole.

Vis klipp18:46

Veien til Nobelprisen - Niels Bohr

Omhandler dato: 1922

Da man trodde at alt var oppdaget innen den klassiske fysikken, dukket det opp en ung dansk forsker med nye teorier. Niels Bohrs atommodell forklarte hvordan atomene er bygget opp. Den slo ned som en bombe i forskermiljøer, og åpnet for utviklingen av kvantefysikken. Niels Bohr fikk Nobelprisen i fysikk i 1922.

Bohrs atommodell brukes den dag i dag, og her er historien om hans vei mot den gjeve prisen.

Vis klipp18.17

Veien til Nobelprisen - Marie Curie

Omhandler dato: 1903

Marie Curie var en polsk kjemiker og fysiker, og ble den første kvinnen som fikk en nobelpris. Hun fikk Nobelprisen i fysikk i 1903, og bare åtte år senere fikk hun Nobelprisen i kjemi. Hun fant opp begrepet radioaktivitet, og var med på å finne de to grunnstoffene radium og polonium.

Her er historien om Marie Curie og hennes vei mot nobelprisene. Hvilken betydning har hennes forskning hatt, og hva betyr den i dag?

Vis klipp18:41

Veien til Nobelprisen - Williard Libby

Omhandler dato: 1960

Willard Libby var en amerikansk kjemiker som fikk Nobelprisen i kjemi 1960, for oppdagelsen av karbondatering. Hans oppdagelse har revolusjonert vår kunnskap om vår historie, og er blitt kalt naturvitenskapens gave til humanvitenskapen.

Her er historien om Willard Libby, og hvordan forskningen hans ga ham en nobelpris.

Opphavsrett NRK © 2009–2016 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen