Fysikk
Omhandler dato: 2013-04-07
Hva er det som gjør at du kan lese denne teksten og se videoen over? Lurer du på hvordan tv-en eller pc-en din virker?
Her lærer du hvordan bilder på skjermen dannes, både på gamle tv-er og på nye flatskjermer.
Omhandler dato: 2013-02-24
Mennesket er avhengig av kunstig belysning for å kunne se i mørket. Selda i Newton ser nærmere på lysets historie fra glødelampen via sparepæren, til dagens LED-teknologi. LED har den fordelen at den bare bruker 20% av energien til glødepæren, og omdanner over 75% av energien til synlig lys.
I dette innslaget kan du danne deg et bilde av de voldsomme avstandene mellom planetene i solsystemet vårt.
Direkte svimlende blir det da å tenke på hele universet! Ingen kan måle det.
Men den delen av universet som lar seg beregne fra Jorden ved hjelp av lyset, begynte med en hendelse som kalles the Big Bang (det store smellet). Dette del-universet regnes å ha en radius på 46,5 milliarder lysår i alle retninger fra jorda.
Omhandler dato: 2013-02-17
En fiolin er et strykeinstrument og en trompet er et blåseinstrument, og det er lett å høre forskjell på dem. Det er også lett å høre forskjell på de ulike strykeinstrumentene, selv om de i utgangspunktet ser ganske like ut. Hvorfor er det slik?
Selda har med seg fysiker Andreas Wahl til Konserthuset i Oslo, og de utforsker hvordan lyd blir til musikk.
Omhandler dato: 2013-02-17
Det er mange måter å varsle været på. I tidligere tider så man på naturen og brukte værtegn for å kunne si noe om været som skulle komme. I dag har man flere og bedre hjelpemidler.
Her lærer Selda om værmelding av meteorolog John Smits, og bruker noe av kunnskapen til å lage sin egen værmelding.
Omhandler dato: 2013-02-17
Mye av teknologien vi benytter i hverdagen, eksisterer på grunn av forskning innen romfart. Et godt eksempel på dette, er satellitter og teknologien rundt disse.
Den første satellitten menneskene sendte i bane rundt jorda, het Sputnik 1, og ble sendt opp av Sovjetunionen i 1957. Siden har det vært stor produksjon av satellitter til forskjellige formål, og de fleste av oss er nå avhengige av satellitteknologi i hverdagen.
Omhandler dato: 2013-01-20
Måleenheten meter ble funnet opp i Frankrike for over to hundre år siden. Den gangen ble meteren definert som en ti-milliondel av avstanden fra Nordpolen til ekvator - i rett linje gjennom Paris.
Definisjonen har forandret seg i løpet av historien, og her forteller Selda hva som er dagens definisjon av en meter.
Omhandler dato: 2008
Hva er egentlig regn, og hvorfor regner det mer på Vestlandet enn det gjør på Østlandet?
Solveig fra Newton ønsker å finne ut av dette, og reiser til Norges regnhovedstad, Bergen, og snakker med en værekspert.
Omhandler dato: 2003
Til alle tider har menneskene undret seg over stjernehimmelen. De synes de har sett løver, gauper og guder blant stjernene, og dermed oppkalt grupper av stjerner etter hva de ligner på.
Astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard viser deg her noen av de mest kjente stjernebildene vi har på den nordlige halvkule.
Omhandler dato: 2006-04-02
Menneskene har alltid prøvd å lage et system i virvaret av lys på himmelen. Stjernehimmelen består av en uendelighet av stjerner, som forandrer seg etter hvor i verden du er.
Her lærer du hvor du kan finne de mest kjente stjernebildene på den nordlige halvkule.
Omhandler dato: 1600
Ole Christensen Rømer (1644-1710) var en dansk matematiker og astronom. Han observerte Jupiters måner, og brukte disse observasjonene til å beregne lyshastigheten. Han anslo den til å være 227 000 km/s, noe som er et avvik på 24 prosent fra det som er korrekt. Dette er allikevel imponerende, med tanke på at Rømer levde på en tid da man hadde lite tekniske hjelpemidler.
I denne humoristiske dramatiseringen blir vi bedre kjent med vitenskapsmannen Ole Christensen Rømer.
Omhandler dato: 21. desember
Allerede fra førkristen tid var det knyttet sterke tradisjoner til vintersolverv her i nord, forteller religionshistoriker Gro Steinsland. Vinteren var lang og hard og menneskene bar på angst for den kalde vinteren, og for ragnarokk; det endelige oppgjøret mellom de gode og de onde kreftene. Festen rundt vintersolverv skulle hjelpe de gode kreftene til å overvinne de onde, og ølet var en sentral ingrediens i denne festen.
I kristen tid fortsatte ølet å ha en viktig betydning i feiringen av den hellige familie og Jesu tilblivelse, og det å ''drikke jol'' var påkrevet. I Gulatingsloven var det bestemt en streng straff for den som i tre år ikke brygget øl til jul; de kunne miste gård og grunn og alt de eide.
Omhandler dato: 2012
I hverdagen tenker vi ikke på at vi går omkring på jordas overflate uten å lette, eller at epler og plommer faller ned fra trærne, og ikke oppover mot himmelen.
Det er fordi tyngdekraften virker som en selvfølgelighet for oss. Men vi vet jo at astronauter svever rundt når de er inni romskip i verdensrommet, fordi gravitasjonen ikke virker der.
Det var den engelske matematikeren Isaac Newton (1642-1727) som oppdaget loven om tyngdekraften. Newton regnes som tidenes største vitenskapsmann. Noe av det viktigste han gjorde, var å regne ut planetenes bevegelser.
I NRKs vitenskapsserie Newton får du her loven om tyngdekraft demonstrert på en grei måte.
Omhandler dato: 2012
I denne reportasjen får du innblikk i Arkimedes' lov om oppdrift. Hvorfor kjenner vi oss lettere når vi er i vann?
Kroppen vår trenger vekk vann når vi senker oss ned i det, og da får kroppen en viss oppdrift, men ikke nok til at vi flyter automatisk. Det er fordi kroppen har større tetthet enn vann.
Den greske matematikeren og fysikeren Arkimedes (287 -212f.Kr) oppdaget oppdriftsloven, som gjerne kalles Arkimedes' lov, eller Arkimedes' prinsipp: Når vi senker et legeme (en ting) i vann, letner legemet like mye som vekten av det vannet legemet (tingen) trenger unna.
Omhandler dato: 1700
Anders Celsius (1701-1744) var en svensk vitenskapsmann som drev med astronomi, geografi og kjemi. Det er likevel som fysiker han er mest kjent, siden han oppfant temperaturskalaen som fortsatt brukes i store deler av verden (°C).
I denne humoristiske dramatiseringen blir vi bedre kjent med Anders Celsius.
Omhandler dato: 1500
Tycho Brahe (1546-1601) var en dansk astronom som katalogiserte over 1000 stjerner. Dette gjorde han før teleskopet ble oppfunnet, og han regnes som grunnleggeren av den moderne observerende astronomien.
I denne humoristiske dramatiseringen blir vi bedre kjent med vitenskapsmannen Tycho Brahe.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
