Diskriminering
Omhandler dato: 2008-05-07
Designersøstrene Susan og Nafeesah Badrkhan stiller ut designer-hijabene de har produsert for bruk i det norske arbeidsmarkedet.
Bakgrunnen til denne forretningsidéen er at Nafeesah mistet jobben sin i en klesbutikk i Oslo i 2007. Hun fikk medhold i at arbeidsgivieren brøt både diskriminierings- og likestillingsloven da hun ble oppsagt fordi hun bruker det religiøse hodeplagget hijab.
I denne reportasjen er barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt bekymret for denne type diskriminering i arbeidslivet.
Omhandler dato: 2008-08-30
Hver måned blir 80 personer alvorlig skadet i trafikken, og etter to år er bare under halvparten av dem tilbake i arbeidslivet. De trafikkskadde hevder at byråkrati og fordommer hindrer dem i å komme tilbake på jobb.
Dette taper samfunnet flere milliarrder på. Henning Bjurstrøm, som selv ble skadet i en trafikkulykke, har jobbet med dette i flere år og mener det skjer lite for å få de trafikskadde ut i arbeidslivet igjen.
Omhandler dato: 1971
¿ Hvis det ene kjønnet undertrykkes i samfunnet, så må det jo være det andre som gjør det, sier nyfeminist Gro Nylander i dette klippet.
Med den nye kvinnebevegelsen på 1970-tallet ble kvinners kamp mot kjønnsdiskriminering igjen aktuelt. Er det mannen de vil til livs? Og hvorfor deltar det ingen menn på møtene deres?
Omhandler dato: 1971
Det er blandede reaksjoner i den norske befolkningen på strømmen av innvandrere fra Pakistan i 1971. Noen er positive og vil hjelpe, mens andre ser mange problemer med dem. Vil de trives om vinteren? Retter de seg etter norsk lov? Vil de lære seg språket?
Pakistanerne forteller at de ikke har opplevd å bli diskriminert i Norge, og at de liker seg svært godt blant nordmenn.
Omhandler dato: 1979
Her møter du en talsmann for de funksjonshemmede i samfunnet vårt. Arne Skouen var en engasjert journalist, som selv fikk en psykisk funksjonshemmet datter.
Han tok kampen opp for et bedre offentlig tilbud til utviklingshemmede. I dette klippet kritiserer han at myndighetene bare tilbyr et uverdig minimum av omsorg, mens de i stedet bør bevilge nok penger til å gi de funksjonshemmede et menneskeverdig liv.
Emma Hjorths hjem var en beryktet institusjon for ulike grupper utviklingshemmede. Den lå i Bærum utenfor Oslo, og er forlengst nedlagt. Men ved Emma Hjorth museum kan du lære om de siste 100 års sosialomsorg i Norge.
Omhandler dato: 1940-1945
Hevnaksjoner, mobbing og overgrep rammer svært mange av de såkalte '' tyskertøsene'' eller tyskerjentene etter andre verdenskrig.
Dette var norske kvinner som fikk seg kjærester blant de tyske soldatene som okkuperte Norge mellom
1940 og 1945.
Mange av dem flyttet til Tyskland med sin mann, ( se andre klipp ) og de hadde, selv mange år senere, store problemer med å få tilbake sitt norske statsborgerskap.
Omhandler dato: 1940-1945
Sivilbefolkningen gjennomgår alltid store lidelser i krig, og mange er merket i årevis etterpå. Fortellingene om krigsbarna i Norge etter 1945 er eksempler på det.
Se de andre klippene om dette i NRK Skole.
Omhandler dato: 1940-1945
Sommeren 2004 blir det klart at Regjeringen foreslår 20 000 kroner i erstatning til krigsbarna etter
andre verdenskrig.
Denne reportasjen viser de berørte partenes reaksjon på dette beløpet. Mange barn som blir født med norsk mor og tysk far, har en vanskelig oppvekst i Norge etter krigens slutt i 1945.
Årsaken er at mange i Norge skammer seg over kvinnene som innleder forhold til menn som tilhører fienden, under den tyske okkupasjonen av Norge. Denne skammen rammer også de uskyldige barna.
Norges Krigsbarnforbund er en interesseorganisasjon for barn født i perioden 1940-1946, med norsk mor og far som tilhørte okkupasjonsmakten.
Omhandler dato: 1940-1945
I 1989 bestemmer norske myndigheter at de kvinnene som flyttet eller ble tvangssendt til Tyskland etter andre verdenskrig, skal få tilbake sitt norske statsborgerskap.
Betingelsen er at de flytter hjem.
Kvinnene vi møter i denne reportasjen gifter seg med tyske soldater som er stasjonert i Norge fra 1940 til 1945. De har bodd i Tyskland i 44 år når dette TV-programmet blir sendt i Norge.
( Se en rekke andre klipp om krigsbrudene. )
Omhandler dato: 1940-1945
Adolf Hitler og hans naziregime er opptatt av å beskytte og fremme den såkalte ''ariske'' rasen, det vil si folk av germansk og nord - europeisk opprinnelse.
Ett av virkemidlene hans er en nazistisk velferdsorganisasjon som blir kalt '' Lebensborn''. Den driver fødehjem og barnehjem i mange av de okkuperte europeiske land, under andre verdenskrig. De aller fleste ligger i Tyskland og Norge.
Særlig er nazistene opptatt av å sikre velferden til barn av norske kvinner og tyske soldater.
Omhandler dato: 1940-1945
Kvinnene du møter her i en reportasje fra 1989 føler seg utstøtt som nordmenn. De flyttet til Tyskland i 1945 fordi de ble kjærester og ektefeller med tyske soldater under okkupasjonen av Norge i annen verdenskrig.
Både under og etter krigen var det mange i Norge som fordømte kvinnene for dette, og mente de var landsforrædere.
Selv om de fortsatt ønsker å bo i Tyskland, savner de norsk pass og norsk statsborgerskap. De opplever et behov for oppreisning fra det offisielle Norge.
I 2008 er mange av de flere tusen norske krigsbrudene i Tyskland døde. De fikk aldri sitt norske statsborgerskap tilbake.
Omhandler dato: 1990
Dette TV-klippet handler om barn som stikker innom en gammel dame. De er med på en såkalt besøkstjeneste som klasse 5A på Årvoll skole i Oslo har i 1990.
Bakgrunnen for tiltaket er at det har vært litt misnøye mellom generasjonene i dette nabolaget. Derfor har skolen tatt initiativ til å prøve å bedre kontakten mellom elevene og de gamle.
Kjenner du mange gamle? Hvordan synes du det er å være sammen med dem? Tror du de eldre kjenner mange barn og unge?
Omhandler dato: 1990
Skepsis mot fremmede var et nødvendig instinkt hos oss mennesker i tusenvis av år, da vi levde i lokale stammesamfunn og måtte forsvare oss mot fiender.
I dag har vi stort sett siviliserte samfunn med lover og regler, og vi prøver å løse konflikter med demokratisk diskusjon og avstemming.
Men kanskje sitter litt av skepsisen igjen i oss? Kanskje har vi lettere for å se det som er annerledes enn det som er likt når vi møter fremmede. I hvert fall er det ikke alltid lett å komme som ny inn i en gruppe, en skoleklasse, et samfunn eller et land.
Det handler dette klippet om.
Omhandler dato: 1991
Omkring 100 000 av folket på Nordkalotten er samer. De tilhører verdens urbefolkning og bosatte seg i Norden, inkludert Kolahalvøya i Russland, lenge før den befolkningen som er i majoritet i dag.
Ifølge statistikk er det bare 15 prosent av samene som bruker et samisk skriftspråk, og bare rundt 30 prosent kan snakke samisk.
En viktig årsak til dette i Norge er at myndighetene tidligere nedla forbud mot at samiske elever fikk snakke og skrive sitt eget språk i skolen. De måtte bruke norsk.
I dag er samisk og norsk likeverdige språk i de områdene der det bor flest samer.
I denne reportasjen brukes det uvanlige norske ordet ''terge''.''Terge'' betyr erte.
Omhandler dato: 1998
På 50- og 60 tallet kunne nordlendinger oppleve diskriminering på leiemarkedet i hovedstaden. For å sikre muligheten for utdanning av ungdom fra Nord-Norge, ble Nord-Norsk Student- og Elevhjem etablert i Oslo i 1960.
Studenthjemmet er stadig forbeholdt nordlendinger, og det kan virke som det nå er en fordel å være nordfra hvis man vil ha en hybel i Oslo.
Men har studenter med innvandrerbakgrunn overtatt rollen som upopulære leietakere?
Omhandler dato: 1988
Aidssyke Henki Hauge Karlsen får sparken fra jobben som bartender fordi arbeidsgiveren er redd han kan smitte gjestene.
Hauge Karlsen krever jobben tilbake. Klippet du ser her er hentet fra ankesaken i 1988. Høyesterettsadvokat Tor Erling Staff fører saken helt til Høyesterett, der Henki Hauge Karlsen vinner.
Henki Hauge Karlsen dør av aids i 1988. Han er den første i Norge som står fram offentlig med denne sykdommen.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
