"Filosofer" inngår i emnet

Personer relatert til "Filosofer"

Vis klipp1:35

Jostein Gaarder om filosofer

Omhandler dato: 1991

Forfatteren bak Sofies verden mener at filosofer fortsatt kan spille en rolle i samfunnet, og oppfordrer dagens filosofer til å befatte seg med aktuelle tema for mennesker i dag.
- Det burde være en filosof i enhver regjering, mener Jostein Gaarder.

Vis klipp2:47

Arne Næss og naturen

Omhandler dato: 2002

Arne Næss (1912-2009) er den filosofen som flest nordmenn kjenner til i dag. Her treffer vi på ham på hytta Tvergastein, i 1500 meters høyde på Hallingskarvet.

Arne Næss var svært opptatt av naturen, og av økologi og miljøvern. Her knytter han menneskenes situasjon til naturen, og er særlig opptatt av at barna lærer om denne gjensidige avhengigheten.

Vis klipp18:13

Max Tau og forsoningen

Omhandler dato: 1968

Max Tau (1897-1976) var en kjent filosof og humanist fra Tyskland som bodde i Norge store deler av livet.
Han var av jødisk familie, og ble hjulpet ut av Hitlers Tyskland til Norge i 1938.

Under den nazistiske okkupasjonen av Norge måtte han flykte til Sverige, men etter Den andre verdenskrig vendte Max Tau tilbake til Norge.

Her møter du tenkeren og forfatteren Max Tau, som klarte å holde fast ved et positivt menneskesyn og en optimistisk livsfilosofi.

Vis klipp1:52

Om Ludvig Wittgenstein

Omhandler dato: 1993

Filosofien tar opp de store menneskelige tema: Livets mening, vårt forhold til hverandre, til verden og til spørsmålet om det finnes en Gud.

Filosofi er et universitetsfag. Inntil ganske nylig måtte alle nye studenter ta en eksamen i filosofi før de fikk begynne på selve studiet. Det var fordi den vestlige verdens filosofihistorie ble sett på som nødvendig allmenndannelse for alle akademikere.

I dette klippet gir filosofen Inga Bostad et lite glimt av en moderne filosof fra 1900-tallet, Ludvig Wittgenstein (1889-1951).

Vis klipp40:08

Pythagoras

Omhandler dato: 500 f.Kr

Den greske filosofen, astronomen, mystikeren og matematikeren Pythagoras er en av våre mest kjente matematikere gjennom historien. Han skal ha levd i Hellas rundt 500 år før Kristus. Han var født på øya Samos, der han også opprettet en skole.

En grunnleggende læresetning i geometrien tilskrives Pythagoras. Den gjelder rettvinklede trekanter, og lyder: I en rettvinklet trekant er summen av kvadratene på katetene (de korteste sidene) lik kvadratet på hypotenusen (den lengste siden).

I denne reportasjen fra NRKs Ekko hevdes det riktignok at Pythagoras' eksistens ikke kan bevises. Likevel er det klart at det fantes en bevegelse som kalte seg pythagoreerne, og som la det første kjente grunnlaget for matematisk tenkning og utforskning.

Pythagoreerne utviklet filosofiske tankemodeller basert på tall og mystiske forbindelser mellom tall og begreper, og brukte disse teoriene til å symbolisere sjelen og det guddommelige skaperverket.

Vis klipp7:04

Rousseau, Dickens og barnelitteratur

Omhandler dato: 2003.10.29

Før i tiden ble barnebøker ofte skrevet for å belære barn, slik at de kunne lære seg å bli voksne så fort som mulig. Den franske filosofen Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) regnes som den første som skrev bøker om barns følelser. Han ville lære sine lesere å se barnas egne særtrekk.

Den britiske forfatteren Charles Dickens (1812-1870) fulgte i Rousseau sine fotspor og skrev mange bøker om barn, og ofte ulykkelige barn. Dette henger nok sammen med hans egen tøffe oppvekst.

Her forteller en professor om forfatterne Rousseau og Dickens og hva som kjennetegner barnelitteraturen i hver deres levetid.

Vis klipp8.03

Antikkens kloke tanker

Omhandler dato: 600-500 f.Kr.

Navn som Sokrates, Platon og Aristoteles går som en rød tråd gjennom historien om den vestlige sivilisasjonen. Disse, og flere filosofer fra antikkens Hellas, er blitt stående som bærerne av selve ideen om folkestyre eller demokrati.

I denne utgaven av radioserien Studio Sokrates går vi helt tilbake til jernalder og bronsealder, da grekerne ennå trodde kunnskap og klokskap kom fra gudene.

Vis klipp8.04

Sokrates og demokratiet

Omhandler dato: 400 f.Kr.

Antikken er den vanligste betegnelsen på tidsepoken da gresk og gresk-romersk kultur dominerte i Europa. Det er tida fra ca. 500 år før Kristus til 500 etter Kristus.

Flosofene i antikkens Hellas har hatt avgjørende innflytelse på tenkning og refleksjon om samfunnet, verdier, menneskets plass i samfunnet, sannhet og løgn, moral og etikk, og mye mer.Selve ordet filosofi er gresk, og den mest berømte filosofen het Sokrates.

Vis klipp8.08

De gamle grekere og medisinen

Omhandler dato: 300 f. Kr.

Du har kanskje hørt uttrykket om at det gamle Hellas (før vår egen tidsregning) er sivilisasjonens vugge. Vi regner de store filosofene, som Sokrates, Platon og Aristoteles, som store inspiratorer for utviklingen av våre moderne samfunn.

I den antikke greske kulturen tilbad de mange guder. De hadde en egen gud for legekunsten. Han kaltes Asklepios. Den greske legen Hippokrates ( f. år 460 før Kristus. Døde år 377 før Kristus) kalles den dag i dag for ''legekunstens far''.

I denne utgaven av radioserien Studio Sokrates lærer du om medisinens historie. Lærde grekere i antikken, som Aristoteles, skrev om sykdom og helse, og andre gjorde viktig anatomisk og medisinsk forskning.

Merk deg også at enkelte, som Herofilus, henter kunnskap fra eldre, østlig kultur, som den egyptiske byen Alexandria.

Vis klipp5:08

Det gylne snitt

Omhandler dato: 2000

Det gylne snitt er et begrep som dukker opp i matematikken og i kunsten, og kan uttrykkes som tallet 1,618 (fi). Dette er et forholdstall som angir forskjellen mellom lengste og korteste del av en linje, eller et rektangel.

Ole fra Newton besøker en matematiker som vet mye mer om det gylne snitt.

Vis klipp12.32

Søren Kierkegaard

Omhandler dato: 1840

Den danske filosofen Søren Kierkegaard (1813-1855) mente at hver av oss bør gjennomgå enslags tre-trinns modning i livet. Først befinner vi oss på det estetiske stadiet. Da prøver vi bare å ha det mest mulig gøy uten å reflektere så mye. Etter hvert modnes vi til en etisk holdning, vi spør oss hva vi vil oppnå med livet. Og til slutt - etter Kierkegaards mening - bør vi også bli lidenskapelig religiøse.

Søren Kierkegaard regnes som Nordens viktigste filosof gjennom tidene, og grunnleggeren av moderne eksistensfilosofi. Det betyr først og fremst at han skrev om enkeltmennesket, om individets forhold til seg selv og verden omkring.

Vis klipp60.01

Hvem var Søren Kierkegaard?

Omhandler dato: 1840-1850

Allereie for 150 år sidan skreiv den danske filosofen Søren Kierkegaard (1813-1855) om tvil, frykt, mangel på identitet og kjærleik. Mange kjende seg att når dei las bøkene hans. Desse eksistensielle spørsmåla opptek oss sterkt også i vår tid.

I dette danske doku-dramaet lærar du meir om han som reknas som far til den kristne eksistensfilosofien.

Vis klipp2:07

Matematikk for de aller minste

Omhandler dato: 2013

I dag skal barna lære om Pythagoras. Mange av barna har ennå ikke begynt på skolen, men på Sørlandet Vitensenter i Arendal lærer de at alt er matematikk.

Vis klipp1.39

Sjekketriks: Pythagoras læresetning

Omhandler dato: 2009

NRKs radarpar Rune Gokstad og Øystein Backe har god nytte av den geometriske læresetningen som Pythagoras, kanskje urettmessig, har fått æren for: I en rettvinklet trekant er summen av kvadratene på katetene (de korteste sidene) lik kvadratet på hypotenusen (den lengste siden). Vær så god!

Vis klipp40:32

Er Pythagoras den vi tror han er?

Omhandler dato: 2014

Når vi lærer Pythagoras læresetning tror vi det er matematikeren selv som har gjort oppdagelsen. Nå er det mange forskere som mener at den kjente læresetningen er mye eldre enn Pythagoras. Det er også flere forskere som trekker i tvil om Pythagoras i det hele tatt har levd. I denne reportasjen fra P2s Ekko hører du om hvorfor man tror den kjente mesters vitenskap kan ha et annet opphav.

Vis klipp6.12

Filosofen Peter Wessel Zapffe

Omhandler dato: 1920

Peter Wessel Zapffe (1899-1990) var en norsk forfatter, filosof og fjellklatrer. Han skrev en rekke bøker, og doktorgradsavhandlingen hans ''Om det tragiske'' (1941) er et av de mest særegne bidragene innenfor nyere filosofi. Dypt alvorlig, men også ironisk og satirisk, behandler han de mest sentrale spørsmål ved menneskets eksistens. Her møter du Zapffe i et intervju fra 1985, der han blant annet forteller om en tøff oppvekst med en streng og autoritær far.

Opphavsrett NRK © 2009–2015 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen