"Arbeiderbevegelsen" inngår i emnet

"Arbeiderbevegelsen" er relatert til

Artikler om "Arbeiderbevegelsen"

Personer relatert til "Arbeiderbevegelsen"

Vis klipp4:24

Fyrstikkarbeiderstreiken i Kristiania

Omhandler dato: 1889

Historieleterne fra NRK Skole drar tilbake til 1889 for å snakke med fyrstikkarbeiderne, og spør historieprofessor Hilde Sandvik om hva streiken resulterte i.

Serien er en del av NRK Skoles grunnlovssatsing 2014.

Vis klipp7:36

Fine damer og fabrikkpiker

Omhandler dato: 1880

Da industri ble en mer dominerende næring i den tidligere jordbruks-og fiskernasjonen Norge, førte det til at kvinner fra ulike sosiale lag, fikk ulike interesser.

Arbeiderkvinnene ønsket fagforeninger for å oppnå bedre arbeids-og lønnsforhold, mens overklassekvinnene krevde utdanning, samfunnsdeltakelse og hvitsnipp-jobber, slik borgerskapets menn allerede hadde.

Vis klipp1:28

Kvinneliv før industrialismen

Omhandler dato: 1880

Før industrisamfunnet vokste fram i siste del av 1800-tallet, var arbeidet som kvinner flest utførte, ganske likeverdig, ifølge dette programmet om norsk kvinnehistorie.

Visst var det rike og fattige i bonde-og fiskersamfunnet også, men forskjellene ble større da tusener av kvinner og menn ble industriarbeidere. Ofte ble arbeidsvilkårene diktert av rike fabrikkeiere.

Industrialismen moderniserte Norge og ga velstandsvekst. Men før det kom lover om bedre lønn og arbeidsmiljø for industriarbeidere, slet for eksempel fyrstikkarbeiderskene i Kristiania (Oslo) mye med fattigdom og sykdom.

Vis klipp13:55

Fyrstikkarbeiderskene

Omhandler dato: 1889

Dette er fortellingen om en av de mest kjente streikene i den norske arbeiderbevegelsens historie. Rundt 400 fabrikkjenter på Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Oslo startet sin egen fagforening i 1889.

Rett før hadde de gått til streik for å få arbeidstida ned fra 13,5 timer til 12 timer pr. dag. I tillegg la de fram krav om bedre renhold, fordi arbeidsforholdene var svært helsefarlige på fabrikkene.

Fyrstikkarbeiderstreiken var en av de første i Norge med faglig organisering og streikeledelse, og ble en viktig skole for den framtidige fagbevegelsen her i landet (LO).

Vis klipp3:53

1. mai er LO og AP på gatene

Omhandler dato: 2012-05-01

1. mai er tradisjonelt Arbeiderbevegelsens internasjonale kampdag, og offisiell fridag i Norge og mange andre land. Gjennom store deler av 1900-tallet ble dagen markert med store demonstrasjonstog, taler og festmøter overalt i Norge.

Fra 1980-tallet fram til i dag har feiringen vært mer beskjeden, med mindre frammøte langs gater, torg og andre steder der særlig Arbeiderpartiet, LO og SV har talere og musikkorps i sving.

Her ser du reportasjer fra Dagsrevyen 1. mai 2011, som viser hvilke politiske saker arbeiderbevegelsen valgte å snakke om og gå i tog for det året.

Vis klipp1:56

Synkende interesse for 1. mai?

Omhandler dato: 2010-05-01

Nedre Eiker er blant de kommunene her i landet med lengst røtter i arbeiderbevegelsen. Den tidligere så stolte arbeiderkommunen hadde imidlertid dårlig oppmøte til sitt 1. mai-tog i 2009, og arrangementet i 2010 ble derfor avlyst. Dette er sårt for mange av innbyggerne.

Vis klipp4:43

En radikal arbeiderbevegelse

Omhandler dato: 1900

Det norske Arbeiderparti (DNA) blir stiftet i 1887. (Det er tre år etter partiene Høyre og Venstre). I dag er det vanlig å si Arbeiderpartiet (AP).

Arbeidernes faglige Landsorganisasjon dannes 1899. Den heter nå LO (Landsorganisasjonen), og er en interesseorganisasjon for lønnstakergrupper, med over 830 000 medlemmer.

Det er mange streiker (arbeidsnedleggelser) og lockout's i første del av 1900-tallet. Lockout betyr at arbeidsgiverne svarer på en streik med å nekte arbeiderne å komme tilbake til arbeidet igjen.

LO streiker for mer lønn og bedre arbeidsforhold. Men i starten engasjerer arbeiderne seg også i politikk og ideologi. Du ser for eksempel at anti-militarisme er en viktig sak for arbeiderklassen.

Mange blir begeistret over den russiske revolusjon i 1917, da Sovjetunionen får et kommunistisk regime. En del av tilhengerne bryter snart ut av Arbeiderpartiet og danner Norges kommunistiske parti (NKP)i 1923. NKP har ingen politisk innflytelse i dag.

Vis klipp2:45

1. mai-tog 1914

Omhandler dato: 1914

Her ser du 1. mai-toget 1914, med turndamer, sykkelbud og marsjerende menn. Faner, flagg og bannere vitner om kamp mot krig og kapitalisme.

Klippet er uten lyd.

Vis klipp9:41

Fra skipsverft til kaffe latte

Omhandler dato: 2002

Mange store industriarbeidsplasser er blitt borte i Norge de siste 40 åra. Her møter du mennesker og miljø i en bydel i Trondheim, hvor Trondheims mekaniske verksted lå tidligere.

Vis klipp4:44

Feiringen av 1. mai

Omhandler dato: 1950-2009

Gjennom det 20. århundre har mange feiret 1. mai som arbeiderklassens internasjonale kampdag. Det er fortsatt en offentlig fridag, men markeringene er nok ikke like mange og like store, som de var før.

Industrisamfunnet som vokste fram på 1800- og 1900-tallet førte med seg mye klassekamp og interessekonflikt mellom arbeiderne og fabrikkeierne som tradisjonelt hadde makt over styre og stell.

Arbeiderpartiet og arbeiderbevegelsen gikk i bresjen for sterke organisasjoner som kjempet for 8-timers arbeidsdag, bedre lønn og sosiale goder.

Vis klipp1:33

Miljøkamp i 1. maitoget

Omhandler dato: 2009

I dette klippet forberedes en 1. mai-feiring der motsatte interesser vil markere seg. Noen fører miljøkamp mot forurensing fra ny gruvedrift i bygda, mens andre ønsker de nye arbeidsplassene som gruveindustrien kan sikre.

Denne type interessekonflikt fantes ikke i den perioden 1. mai-feiringen hadde sin storhetstid her i landet (ca. 1930 - 1980). Den gangen var ikke mijøvern et så betydelig politisk spørsmål som i dag.

Vis klipp1:10

Det frie markedet temmes

Omhandler dato: 1931

Solidaritet er ett av de mest sentrale begrepene i arbeiderbevegelsen. Man måtte stå sammen bak kravene for å oppnå noe, i et samfunn der hver enkelt ikke hadde makt nok til å drive viljen sin gjennom.

Det sies at solidariteten står svakere i dagens samfunn enn i mellomkrigstida, da de store masseorganisasjonene ble dannet innenfor mange felt og bransjer i arbeidslivet.

Men organisasjonene spiller fremdeles en sentral rolle i norsk økonomi og arbeidsliv.

Vis klipp7:16

Fattigdom i 1931

Omhandler dato: 1931

Her hører du om en fattigdom som virker fjern for oss. Det er nesten som om det handler om et utviklingsland. Men dette er Oslo i 1931.

På noen måter er Norge da i en situasjon som kan minne om enkelte utviklingsland i dag.
Tusenvis av mennesker over hele landet lider under økonomisk krise og arbeidsløshet.

Nedgangstider har vi jo i våre dager også. De ser ut til å følge med det internasjonale kapitalistiske systemet Norge er en del av.

Men i dag er det vanlig, både i Norge, USA og andre vestlige land, at staten griper inn med politiske hjelpetiltak, som bremser skadevirkningene for folk flest.

Vis klipp1:18

1. mai 1917

Omhandler dato: 1917-05-01

Her får du et lite glimt av 1. mai-toget i Christiania. Året er sannsynligvis 1917, og det er veldig mange mennesker både i toget og som tilskuere. Toget kommer opp Karl Johans gate, og passérer Stortinget for så å gå videre i Stortingsgaten. Etter toget var det appeller. Hvem som holder den appellen vi ser her vet vi ikke.

Klippet er uten lyd.

Vis klipp2:58

Arbeiderkulturen

Omhandler dato: 1900

Store deler av arbeiderklassen på det tidlige 1900- tallet organiserer seg i fagforeninger, politiske partilag, ungdomsforbund - og i sosiale aktiviteter som kor, idrettslag og studiesirkler.

Dette innslaget illustrerer dette, og framstiller arbeiderkulturen som en særegen og nyskapende gruppekultur.

Vis klipp6:32

Bokskatter, kunst og arbeiderfaner

Omhandler dato: 1920

Det hører gjerne med til sosiale lag og grupper at de utvikler sin egen kultur. De kan kanskje gjenkjennes på en egen musikk - og sang - tradisjon, litteratur og film av en bestemt type, og kunstuttrykk som bygger på gruppens hverdagsliv (realismen.)

Arbeiderbevegelsen i Norge i første del av 1900 - tallet legger ekstra mye vekt på å opplyse arbeiderne, og skaffe bøker og skrifter som kan erstatte formell utdanning. Samfunnet har jo mye dårligere utdanningstilbud til folk flest på den tida, enn det vi får i dag.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen