Vis klipp28:12

Gutteromsrevolusjonen

Omhandler dato: 2012

Erlend Mokkelbost har fartstid fra hardcore punk-bandet JR Ewing, og har laget dokumentar om hvordan bransjen har forandret seg.

I dokumentaren ''Gutteromsrevolusjonen'' forteller han hvordan dagens fremadstormende artistser har byttet ut dyr studiotid med billig hjemmeutstyr.

Vis klipp6:31

Olav Stedje - 30 år som nynorskartist

Omhandler dato: 2011

Olav Stedje slo gjennom som artist med plata ''Vi vandrar saman'', i 1981. Ved å synge på sin egen dialekt, har sogndølingen vært banebrytende når det gjelder bruk av dialekt, også i popmusikk.

Olav Stedje har gitt ut flere plater, og på 1980-tallet deltok han i Melodi Grand Prix, tre ganger. I dag synger og spiller han både på skoler og eldresenter, og gjør også litt revy.

Her hører du ham synge en av hans mest kjente låter, ''Vi vandrer saman''.

Vis klipp1:47

Festspillene i Bergen

Omhandler dato: 2012

Landets største og mest tradisjonsrike årlege festspelarrangement er Festspillene i Bergen. Dei går over to veker i månadskiftet mai-juni, med konsert-, teater- og kunst-hendingar på nasjonalt og internasjonalt nivå. Kong Harald og Dronning Sonja åpnar festspela kvart år.

At bergenserane sjølv er stolte av byen sin og Festspillene, går tydeleg fram av denne reportasjen.

Vis klipp3:08

Turistens Klagan

Omhandler dato: 1978

Cornelis Vreeswijk (1937-1987) var en folkekjær nederlandsk-svensk trubadur, komponist og dikter. Her et klipp fra 1978 hvor han synger ''Turistens klagan'' sammen med et stort knippe barn.

Vis klipp0:47

Vidar Sandbeck

Omhandler dato: 1970

Her får du møte en norsk visesanger som besteforeldregenerasjonen din kjente godt til.
Vidar Sandbeck (1918-2005) skrev og framførte visene sine, som ble populære på plater og i radio.

Mange av Sandbecks viser er farget av bygdeliv og bygdemiljø midt på 1900-tallet. I 1992 fikk Vidar Sandbeck Spellemannprisens hederspris for visekunsten sin.

Han har også utgitt bøker.

Vis klipp1:46

Arne Nordheim lager musikk i kloakken

Omhandler dato: 2001

Komponisten Arne Nordheim (1931 - 2010) var interessert i det han kalte skitne lyder, og i denne reportasjen er uttrykket svært relevant.

I vår tid lages ny musikk ofte ved hjelp av datamaskiner. Legg merke til at i dette tilfellet styres klangene av ulike kjemiske stoffer i kloakken.

Arne Nordheim var utdannet ved Musikkonservatoriet i Oslo. Han kunne mye om klassisk musikk, men likte å eksperimentere med lyd og klanger fra mange tradisjoner. Den noe beryktede amerikanske rocke- legenden Frank Zappa var en av Arne Nordheims venner og musikalske inspiratorer.

Vis klipp6:03

Komponisten lager mat - Arne Nordheim

Omhandler dato: 1991

Å lage musikk er langt på veg som å tilberede et måltid mat, sier komponisten Arne Nordheim (1931 - 2010). Man trenger først og fremst en idé og ferske råstoffer!

Nordheim er en av landets mest betydningsfulle pionerer for moderne musikk. Selv om mange mislikte de uvante klangene hans, mottok han også mange priser og utmerkelser.

Arne Nordheim lot seg inspirere både av rock og klassisk musikk. Han tok i bruk lyder fra tradisjonelle musikkinstrumenter, fra naturen, fra elektronika og fra plastrør og andre gjenstander. De viktigste verkene komponerte han for orkester. Et av de mest kjente er musikken til balletten ''Stormen''. Men Nordheim skrev også bestillingsverk for radio og tv.

Vis klipp2:49

Musikk som opplevelse

Omhandler dato: 1974

Her kan du få høre en av Norges mest kjente komponister filosofere om musikk og ulike måter å oppleve musikken på.

Arne Nordheim (1931-2010) gir uttrykk for sitt eget verdisyn på musikk; han mener at musikk både kan sløve oss, og vekke oss opp. Det avhenger av tid og sted og måten vi tar imot musikken på, hevder Nordheim.

Arne Nordheim er mest kjent for sine orkesterverk. Han har skrevet mye musikk for radio og TV, teater og ballett. Nordheim fikk mange priser og utmerkelser, blant annet Norsk Kulturråds ærespris
og St. Olavs Orden.

Vis klipp3:36

Ny musikk

Omhandler dato: 1974

Det er mange som har beskrevet Arne Nordheim (1931-2010) som en ''lekende'' komponist. Ikke slik å forstå at han ikke skapte kunst på ramme alvor.

Men Nordheim brukte fantasien og prøvde seg fram på ualminnelige måter, utenfor de kjente og etablerte formene for musikk.

Arne Nordheim regnes som Norges mest betydningsfulle samtidskomponist i siste delen av 1900-tallet.

Vis klipp7:41

Arne Nordheim og lydene

Omhandler dato: 1974

Arne Nordheim (1931 - 2010) er Norges mest betydningsfulle samtidskomponist. Han eksperimenterte mye med klanger, som du kan se og høre her.

Arne Nordheim tok i bruk lyder fra tradisjonelle musikkinstrumenter, fra naturen, fra elektronika og fra plastrør og andre gjenstander.

Han utdannet seg ved Musikkonservatoriet i Oslo. De viktigste verkene komponerte han for orkester.

Vis klipp2:42

Intervju med Arthur Rubinstein

Omhandler dato: 1970

Arthur Rubinstein (1887-1982) var en polsk pianist, kjent som en av det 20. århundrets største pianovirtuoser. Han debuterte i 1900 og hadde deretter opptredener i Tyskland, Polen og Paris. Under 1. verdenskrig bodde han i London og fra 1916-17 turnerte han i Spania og Sør-Amerika.

Rubinstein er spesielt kjent for sine fremførelser av komponister fra romantikken, som Chopin, Brahms, Schubert med flere. Hans innspillinger av Chopins klavermusikk er legendariske.

Han har en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Intervjuet er på engelsk.

Vis klipp4:15

Reykjaviks musikkmiljø

Omhandler dato: 2008

Her forteller Haukur om mye initiativ og lite inntekter i det unge rockemiljøet i Reykjavik. Island har, gjennom flere tiår, gjort seg bemerket med flere soloartister og band på den internasjonale musikkarenaen.

Du møter også medlemmene i gruppa Seabear, som sier at de av og til blir litt kvalme av seg selv, fordi det islandske musikkmiljøet kan føles lite og trangt.

Innslaget er på engelsk.

Vis klipp4:16

Popmusikere i Reykjavik

Omhandler dato: 2008

Musikeren Haukur S. Magnússon sier at han, som folk flest på Island, må ha flere jobber for å klare å betale regningene sine.

Her hører du om noen band som har vært døråpnere for islandsk pop og rock i utlandet, for eksempel Sugarcubes, Múm, og artisten Bjørk.

De fleste band på Island gir ut platene sine selv, for få artister kan leve av musikken alene.

Vis klipp10:44

Edvard Griegs hustru Nina

Omhandler dato: 1993

Nina Hagerup Grieg (1845-1935) ble født i Bergen, og flyttet med familien til Danmark som åtteåring. Der fikk hun undervisning i sang og klaver. Hun debuterte som sangerinne da hun var 19 år. Etter at familien flyttet tilbake til Bergen møtte hun sin fetter, Edvard Grieg, som hun etter hvert giftet seg med. De opptrådte ofte sammen, og var hverandres støttespillere, både i livet og musikken.

Nina flyttet til København etter Edvards død i 1907, der hun selv døde i 1935. Urnen hennes ble plassert i fjellet på Troldhaugen der også hennes mann, Edvard, er begravet.

Oldebarnet til Nina Grieg, Inger Elisabeth Haave, forteller her om forholdet mellom Nina og Edvard.

Vis klipp27:50

Ole Bull - Valestrand og Lysøen

Omhandler dato: 1960

Ole Bull (1810-1880) var en verdensberømt fiolinist og komponist i romantikken. Ole Olsen Fiol kalte han seg selv spøkefullt. Han var var allerede som tiåring en fremstående fiolinist og i tjueårsalderen ble han sett på som en av Europas store virtuoser. Han reiste over hele verden med fela si og ble verdenskjent for sitt store talent. Han hadde venner som Paganini, Henrik Wergeland og Edvard Grieg.

I 1850 grunnla han ''Det norske Theater'' som i dag heter ''Den Nationale Scene'' i Bergen. Han reiste til USA i 1852 og grunnla den norske nybyggerkolonien ''Oleana'' i Pennsylvania. Den ble fraflyttet etter få år.
Men Ole Bull reiste og bodde i USA helt til det siste. Han tilbrakte somrene på sitt landsted Lysøen, hvor han døde i 1880.

Det er spesielt to av hans komposisjoner som har blitt folkeeie: ''Sæterjentens søndag'' og ''I ensomme stunde''.

Vis klipp11:51

Bokken Lasson om Edvard Grieg

Omhandler dato: 1957

Bokken (Caroline) Lasson (1871-1970) var en norsk kabaret og konsertsangerinne som turnerte ikke bare i Norge, men også i Europa på 1900-tallet. Hennes varemerke var strengeinstrumentet lutt som var populært i den tiden. I 1912 startet hun teateret Chat Noir, der hun blant annet fremførte den kjente sangen ''Tuppen og Lillemor'' med sin lutt.

Bokken var en av ti søsken. Hun begynte tidlig å synge med sin spinkle stemme. I voksen alder levde hun et omflakkende liv, spilte rundt om i Europa og her hjemme var hun en del av Kristiania-bohemen.

Her kan du høre Bokken Lasson fortelle om sine møter med Edvard Grieg og hva slags betydning han og musikken hadde da hun var ung.

Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen