"Atomenergi" inngår i emnet

"Atomenergi" er relatert til

Artikler om "Atomenergi"

Vis klipp1.46

Lytter til verden

Omhandler dato: 2014

960 superører plassert i skogbunnen skal avsløre atomprøvesprengninger i atmosfæren.

I en stille furuskog i Målselv står et inngjerdet område med et intrikat rørsystem på bakken. Her har norske forskere lagt ut 960 superører, som skal kunne fange opp lyder fra prøvesprengninger av atombomber rundt omkring i verden.

Stasjonen samler infralyd fra atmosfæren, og registrerer på den måten langbølget, lavfrekvent lyd.

Vis klipp22:04

Kjernefysikk og forskning og sånn

Omhandler dato: 2013

Sunniva Rose er rosablogger og opptatt av lipgloss, mote og interiør. Hun er også doktorgradstipendiat i kjernefysikk på Universitetet i Oslo, og forsker blant annet på bruk av thorium i kjernekraftverk.

Dette foredraget er en kjærlighetserklæring til faget kjernefysikk!

Programmet er et samarbeid mellom NRK Skole og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Vis klipp6:37

Slik lager vi atomkraft

Omhandler dato: 2011-05-15

Atomkraft er elektrisk energi som produseres i et atomkraftverk. Slike kraftverk finnes over hele verden, og energien de skaper dekker cirka 15 prosent av verdens forbruk av elektrisk strøm.

Hvordan lager man egentlig strøm i et atomkraftverk, og hvilke fordeler og ulemper har denne formen for kraftproduksjon?

Vis klipp1.47

Silisium fra atomreaktoren på Kjeller

Omhandler dato: 2001

Atomreaktorer kan brukes til mange formål. Elektrisk energi er et av formålene.
Medisinske produkter er noe annet men i denne reportasjen får du vite litt om hvordan man forandrer et grunnstoff.

Vis klipp12:33

Hva kan en atomlekkasje forårsake?

Omhandler dato: 2011-03-15

Et jordskjelv skaper problemer med nedkjøling av flere atomreaktorer i Japan i mars 2011.

Her hører du eksperter fortelle hvorfor det forekommer eksplosjoner ved overopphetete atomreaktorer slik som i Japan, og hva som kan skje hvis nedkjølingen kommer ut av kontroll.

Eksperter forteller også om hva som er forskjellene mellom reaktorulykken i Tsjernobyl i 1986 og ulykkene i Japan i 2011.

Vis klipp3:25

Gammastråling

Omhandler dato: 1998

Radioaktivitet er et ord vi helst forbinder med atomvåpen eller kjernekraftverk. I dette innslaget ser du at radioaktive kilder også brukes til å behandle matvarer.

Norge har to atomreaktorer. Denne reportasjen er laget på reaktoren på Kjeller ved Lillestrøm.
Den andre befinner seg i Halden.

Vis klipp4:41

Inne i atomreaktoren

Omhandler dato: 1998

Her blir du med inn i en atomreaktor i Norge. Det er to slike her i landet, en på Kjeller ved Lillestrøm, og en i Halden. Du får forklart hva som skjer inne i reaktoren.

Det er slike reaktorer som lager atomenergi i verdens mange kjernekraftverk.

Vis klipp7:03

Produksjonen i et kjernekraftverk

Omhandler dato: 2011-03-15

Hvordan skal et kjernekraftverk fungere? Hvordan tar man energi fra små atomer og gjør det til knitrende elektrisitet som en familie kan bruke til å steke vafler med? Og hvordan er kjølesystemet i et kjernekraftverk ment å virke?

Denne reportasjen fra et svensk kjernekraftverk gir deg svar på dette.

Vis klipp12:57

Å holde en atomreaktor stabil

Omhandler dato: 2001-11-11

Å holde en atomreaktor stabil er helt augjørende for at det ikke skal skje en alvorlig ulykke. Får å få til det bruker man blant annet tungtvann og kontrollstaver.

Inni reaktoren brukes brenselet uran for å lage en kjedereaksjon. Reaksjonen foregår ved at et nøytron treffer en urankjerne som deler seg i to. Da kommer det ut tre nøytroner som går videre, og deler flere urankjerner. Kontrollstavene ''spiser opp'' de overflødige nøytronene slik at de ikke skal reagere med en ny kjerne. Nøytronene har en rekordhøy fart, og derfor må en reaktor ha tungtvann for å bremse disse. Alt sammen kontrolleres i kontrollrommet.

I denne reportasjen vil du se at radioaktivitet også har positiv nytte. Men hvis man mister styringen på en atomreaktor, kan det føre til lekkasje av radioaktivitet. Hvis det kommer inn i kroppen, kan det være helsefarlig, og kan fremkalle kreft og genskader.

Her får du også vite litt om hva radioaktivitet brukes til.

Vis klipp4:42

Frykt for nedsmelting i atomreaktor

Omhandler dato: 2011-03-14

Flere atomreaktorer nordøst i Japan har fått store skader etter det kraftige jordskjelvet 11. mars 2011. Norske atomeksperter frykter at myndighetene i Japan ikke har kontroll, og at en nedsmelting i reaktorene er på gang. Hva skjer dersom norske atomeksperter har rett? Og hvilke konsekvenser kan det få?

Vis klipp1:32

Eksplosjon i kjernekraftverk i Japan

Omhandler dato: 2011-03-12

Jordskjelvet og den påfølgende tsunamien i Japan 11.03.2011, medførte strømbrudd ved flere kjernekraftverk i landet.

Strøm er nødvendig for å avkjøle brenselsstavene i en atomreaktor, og kjernekraftverket i Fukushima, øst i Japan, var det første kraftverket som ikke tålte opphetingen.

I dette klippet ser vi landets atomenergimyndigheter greie ut om planene for å forhindre en ulykke ved kraftverket, i timene før eksplosjonen.

Grafikk: Plan for nedkjøling av reaktoren.

Vis klipp5:56

Marie Curie og Ellen Gleditsch

Omhandler dato: 2000

Polske Marie Curie (1867-1934) er kanskje verdens mest kjente vitenskapskvinne. Hun fikk Nobelprisen både i fysikk og kjemi. Madame Curie eksperimenterte med stråling eller radioaktivitet, og ble verdensberømt for å framstille metallet radium.

Norske Ellen Gleditsch (1879-1968) var kjemiker, og Norges første spesialist i radioaktivitet. Hun ble i stor grad utdannet i laboratoriet hos Marie Curie i Paris, blant annet som hennes assistent.

På begynnelsen av 1900-tallet var Paris, med universitetet La Sorbonne, sentrum for den naturvitenskapelige forskningen.

Vis klipp3:21

Radioaktivt nedfall etter Tsjernobylulykken

Omhandler dato: 1986

Natt til den 26.april 1986 eksploderte reaktor 4 ved atomkraftverket i Tsjernobyl. Store mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren. En radius på 30 km i rundt atomkraftverket ble gjort til ''forbudt'' sone å bo i. Selv om det kun var noen prosent av utslippet som rammet Norge, var det dramatisk. Statens strålevern beregnet at i løpet av en 50 års periode ville krefttilfellene øke med 100-500 flere enn beregnet, som en følge av denne dosen.

Her hører du mer om vurderingene rundt strålingen etter ulykken.

Vis klipp9:35

Ulykken på kjernekraftverket Tsjernobyl

Omhandler dato: 1986

I 1986 eksploderte en av fire atomreaktorer i atomkraftverket i Tsjernobyl, ti mil nord for Kiev i Ukraina. Eksplosjonen var så sterk at det 500 tonn tunge taket på reaktoren blåste av og 31 mennesker mistet livet. Halvparten av de 400 menneskene som arbeidet ved anleggene måtte behandles for stråleskader. En radius på hele 100 km rundt kraftverket ble erklært som faresone for stråling.

Hør hvilke enorme konsekvenser ulykken fikk for Ukraina (tidligere Sovjetunionen) og områder rundt.

Vis klipp1:28

Nøytron - Atomreaktor Kjeller

Omhandler dato: 2001

Et nøytron er blant de minste partiklene vi kjenner til. Allikevel er et nøytron noe av det sterkeste og farligste vi har. En kjedereaksjon av nøytroner kan bli en atombombe, derfor er det uhyre viktig at vi har nøytronene under streng kontroll. Men nøytroner kan være til uvurderlig nytte på andre områder, som for eksempel innen medisinsk forskning.

Vis klipp6:28

Atomreaktor - Kjeller

Omhandler dato: 2001

En atomreaktor er egentlig en stor dampmaskin. Veldig forenklet kan atomkjernen varme opp vann og dampen kan brukes til å drive turbiner som igjen produserer elektrisitet. Men en atomreaktor kan også brukes til svært mange andre viktige oppgaver. Både forskning og medisin kan utvikles ved hjelp av atomteknologi. I denne reportasjen får du vite litt med om hvordan en atomreaktor virker.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen