Vis klipp2:44

Planeter og avstander

I dette innslaget kan du danne deg et bilde av de voldsomme avstandene mellom planetene i solsystemet vårt.

Direkte svimlende blir det da å tenke på hele universet! Ingen kan måle det.

Men den delen av universet som lar seg beregne fra Jorden ved hjelp av lyset, begynte med en hendelse som kalles the Big Bang (det store smellet). Dette del-universet regnes å ha en radius på 46,5 milliarder lysår i alle retninger fra jorda.

Vis klipp2:08

Venus er Jordens mystiske nabo

Omhandler dato: 2004

Venus er den sjette største planeten i vårt solsystem. Den har vært vanskelig å undersøke på grunn av et tett skylag som omgir den.

De aller siste observasjonene viser at det lyner på Venus, og at det en gang må ha vært vann der. Forskere kaller Venus for vår tvillingplanet, selv om den og Jorden er veldig forskjellige.

Vis klipp7:18

Fjell på andre planeter

Omhandler dato: 2010-11-14

Jordas høyeste fjell heter Mount Everest og er 8848 meter høyt. Det høyeste fjellet på Mars heter Olympus Mons og antas å være over 26 000 meter høyt.

Kristoffer vil vite mer om fjellene på de andre planetene i solsystemet vårt, og møter en ekspert på området.

Vis klipp5:25

Jupiters måner og lyshastighet

Omhandler dato: 2001

Jupiter er den største planeten i vårt solsystem og har 63 kjente måner. Fire av disse er så store at du kan se disse fra jorden med kikkert eller et lite teleskop. Det var Galileo Galilei som oppdaget disse i 1610.

I 1672 observerte Ole Rømer at farten til Jupiters måner virket lavere når de var på vei bort fra jorden, i forhold til når de var på vei mot jorden. Disse observasjonene brukte han senere til å beregne lyshastigheten.

Med tiden kom mer nøyaktige beregningsmetoder og i 1849 målte Hippolyte Fizeau en lyshastighet som er mye nærmere dagens beregnete lysfart på 299 792 458 m/s.

Vis klipp1:23

Nå vet vi mer om Mars

Omhandler dato: 2004

Allerede på 1800-tallet begynner folk å fantasere om grønne menn på Mars, etter at den italienske astronomen Giovanni Schiaparelli i teleskopet sitt oppdager kanaler på planetens overflate. Da tror man at kanalene er gravd ut av mennesker.

Fra 1964 og utover sendes en lang rekke romsonder til Mars. I 2004 lander to små fartøyer - Mars Exploration Rover - og deres funn bekrefter tidligere spor etter et saltvannshav på Mars.

I 2007 vet forskerne sikkert at organiske forbindelser kan dannes naturlig på Mars. Det har de funnet ut ved å analysere steinprøver fra Svalbard og sammenligne dem med en meteoritt - en stein - fra Mars. Du kan lese mer om dette på nettsidene til Norsk Romsenter.

Vis klipp1:43

Veien til Venus

Omhandler dato: 2004

Planetpassasjer er ikke bare en stor og unik opplevelse for deg og meg som ser på. Fenomenet gir også forskerne ny kunnskap om stjerner og planeter, om kretsløp og avstander i universet.

For eksempel ble Venuspassasjen i 1769 brukt til å måle avstanden til Venus og til Sola, forklarer astronom Knut Jørgen Røed Ødegaard.

Vis klipp4:31

Utforsking av Jupiter

Omhandler dato: 1972

Russerne er først ute i romfarten med satellittene Sputnik 1 og Sputnik 2 i 1957. Sputnik 2 skytes opp med hunden Laika ombord.

Amerikanerne svarer med å sende opp sin første rakett, Explorer 1, i 1958. Så er kappløpet i gang. Russerne er først ute med ubemannet myklanding på Månen med Luna 9 i 1966.

USA følger opp med sine tre Apolloferder i 1968 og 1969. Romfarerne Armstrong og Aldrin ombord i Apollo 11 lander og spaserer på Månen 16. juli 1969.

Dette TV-klippet fra 1972 forteller om den amerikanske romsonden Pioneer 10, den første romsonden som blir skutt ut mot planeten Jupiter.

Vis klipp2:52

Utforsking av tre planeter

Omhandler dato: 1972

Voyager 1 passerer Jupiter i 1979 og Saturn i 1980. Voyager 2 passerer også Jupiter og Saturn, og blir dirigert videre. Den passerer Uranus i 1986 og Neptun i 1989.

Begge Voyagersondene sender tilbake data og bilder av planetene og deres måner, og har bidratt sterkt til at vi vet mer om planetene.

Vis klipp3:13

Å reise til Mars

Omhandler dato: 2002

Ei lang rekke romfartøy har hatt planeten Mars som mål de seneste åra. Alle har vært ubemannet.

Den nyeste romsonden til Mars heter Mars Phoenix. Den ble sendt ut av den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA i august 2007, og skal lande på Mars sin nordpol våren 2008. Mars Phoenix skal ta prøver av jord og is på Mars.

Slik kan vi for første gang undersøke hva isen på Mars inneholder. Har den levende dyr eller bakterier? Uansett kan sammensetningen av isen fortelle oss mye om klimahistorien og geologisk utvikling på Mars.

Vis klipp2:39

Mars er ikke som jorda vår

Omhandler dato: 2002

I dette TV-klippet fortel ein geolog om korleis overflata på Mars er, og om kva som kan ha vore der før. Mars er omgjeve av atmosfæren, eit lag med gass, akkurat som jordas luftlag. Men Mars-atmosfæren er mykje tynnare enn jorda sitt luftlag, og inneheld dessutan nesten berre karbondioksid.

Jordatmosfæren er spesiell fordi han er skapt av gassar som livet på jorda sjølv har laga. Det er også denne same atmosfæra som gjer det mogleg å leva her. Nesten heile atmosfæren til jorda er nitrogen og oksygen.

Vis klipp2:51

Den raude planeten

Omhandler dato: 2002

Planeten Mars ser raud ut frå Jorda. Sanda og støvet på overflata er raud. Planeten er heilt aude og tom for liv - så vidt vi veit. Vi menneske kan heller ikkje puste i atmosfæren på Mars, om vi skulle reise dit i romfartøy.

Men i dette TV-innslaget fortel astronomen Knut Jørgen Røed Ødegaard at det er oppdaga is under bakken på Mars, som ein kan hente opp og smelte til drikkevatn.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen