Grunnloven 1814
Omhandler dato: 2013-03-11
Are Kalvø har bestemt seg for å gje Noreg ei ny og betre grunnlov. I tredje episode skal han lage ein ny variant av den tredje paragrafen, som handlar om monarkiet.
Kor ille ein kongelig kan oppføre seg før folk seier frå? Dette testar Are, og han hyrer òg ein headhunter for å finne Norges neste dronning eller konge.
Dette er episode 3 av 8.
Omhandler dato: 2013-03-04
Are Kalvø har bestemt seg for å gje Noreg ei ny og betre grunnlov. I andre episode skal han lage ein ny variant av paragraf nummer to, som handlar om religion.
Are brukar uvanelege metodar for å få folk til å gå i kyrkja, og han gjer ein test på kor mykje religionsfridom folk eigentleg vil ha. Kor mykje sær oppførsel kan ein sleppe unna med, så lenge ein grunngjer det med religion?
Dette er episode 2 av 8.
Omhandler dato: 2013-02-25
Are Kalvø har bestemt seg for å gje Noreg ei ny og betre grunnlov. I fyste episode skal han lage ein ny variant av den fyste paragrafen.
Korleis ser det perfekte norske samfunnet ut? For å finne svara på dette, snakkar han med folk på gata, bønder og kjøpmenn. Han får òg hjelp frå ei nonne, ei nordnorsk jødisk kvinne og folk frå andre minoritetar, som ikkje var med i Riksforsamlinga i 1814.
Are er ikkje sikker på om folk snakkar heilt sant. Korleis skal han finne ut kva folk eigentleg vil ha i den nye Grunnlova?
Dette er episode 1 av 8.
Omhandler dato: 2012
Eidsvollsbygningen skal restaureres til grunnlovsjubileet i 2014, og i forbindelse med restaureringsarbeidet er det funnet gulv fra 1600-og 1770-tallet, da bygget sto ferdig. Oppå dette har man funnet det originale kjellergulvet som var på plass i 1814.
Det er et tregulv, og det var sannsynligvis her det gamle kjøkkenet lå. Arkeologene regner dermed med at dette var stedet hvor tjenestefolket tilberedte maten til grunnlovsfedrene i 1814.
Omhandler dato: 2007-02-20
I februar 2007 foretok Stortinget en rekke historiske endringer av Grunnloven. Odelstinget og Lagtinget faller bort, parlamentarismen blir grunnlovfestet og Riksretten blir ikke lenger så politisk.
Omhandler dato: 2002.05.24
Bedrifter skal ikke slippe ut miljøfarlige stoffer ut til luft og vann, og forbrukere har rett til å vite om klær og andre produkter kan inneholde farlige fargestoffer. Dette er bare noen av konsekvensene etter at den norske Grunnloven i 1992 fikk en miljøvernparagraf.
Paragrafen pålegger myndighetene å sørge for god miljøkvalitet og god miljøinformasjon i Norge. Her får du høre om arbeidet fram til miljøvernparagrafen ble vedtatt i Stortinget 25. mai 1992, og hva slags konsekvenser den har fått for næringsliv, forbrukere og norsk politikk og rettsvesen.
Omhandler dato: 1910
De konservative politikerne i gamle dager støtter unionen mellom Norge og Sverige, 1814 - 1905.
Men til slutt blir Høyre presset til å gå inn for et selvstendig Norge.
Partiet Høyre er et konservativt parti som blir stiftet i 1884. Det har røtter i perioden fra 1814 til 1884,
som historikerne kaller Embetsmannsstaten.
Da blir Norge styrt av en elite av jurister, prester og offiserer som ofte har dansk eller tysk slekt.
De utgjør bare 1 % av befolkningen, men har likevel mye makt i Stortinget.
Her hører du mer om hvilke nye sosiale grupper som blir Høyre-tilhengere med tid og stund.
Omhandler dato: 1814-1905
Det er få andre land som feirer nasjonaldagen sin like entusiastisk som Norge. Mange historikere forklarer dette med at det er nokså kort tid siden landet ble selvstendig.
Omhandler dato: 1814-05-17
I hovedbygningen på Eidsvoll blir Riksforsamlingen holdt i mai 1814. Her førte representantene sine forhandlinger fram mot grunnlovsdagen den 17. mai. Selvstendighetspartiet og Unionspartiet stod i mot hverandre på hver sin side.
Professor Knut Mykland viser hvor de ulike representantene satt inne i Rikssalen, der Grunnloven ble til. Med den nye grunnloven ble Norge selvstendig og uavhengig.
Omhandler dato: 1814
Teksten i Henrik Wergelands sang ''Vi ere en Nation, vi med'', uttrykker hans ønske om at grunnlovsdagen ikke minst skal være barnas dag, fordi de representerer fremtiden for det frie Norge. Den inneholder vakker naturlyrikk og gir 17. mai-feiringen et meningsfylt innhold.
Omhandler dato: 1814
I 2014 feirer vi at Den norske Grunnloven er 200 år. Alle vet at Grunnloven ble skrevet og vedtatt av Eidsvollsforsamlingen i 1814, men de fleste av oss vet ikke så mye mer om dette juridiske rammeverket for nasjonen Norge.
Grunnloven står over alle de andre lovene, og setter grenser både for hver enkelt nordmann og for staten, politikerne, politiet og domstolene. Hør på dette innslaget i NRKs Ekko, så lærer du mye du ikke visste om Grunnloven.
Omhandler dato: 1814
Christian Frederik, stattholder i Norge 1813-1814, fikk skriftlig ordre av den danske kongen Frederik VI, om å avsi den norske tronen til sin fiende i Sverige, kong Karl Johan. Men Christian Frederik gjorde opprør.
For å forklare denne situasjonen må vi tilbake til 1807 da engelskmennene bomber København for å sikre seg den dansk/norske flåten. Dermed allierer danskene seg med Napoleon og franskmennene mot England. Dette fikk katastrofale følger for Norge fordi en viktig handelsforbindelse ble brutt. Fattigdommen satte dermed inn her til lands.
I 1814 får Norge en fri forfatning og selvstendighet innenfor en union og kongefellesskap med Sverige. Den norske grunnloven vekker oppsikt fordi stemmeretten gjelder for så mange.
I dansketiden ble Norge styrt fra København. Etter 1814 ble utenrikspolitikken styrt fra Sverige.
Bruddet med Sverige i 1905 kom som en følge av et innfløkt politisk spill.
Omhandler dato: 1814
Samstundes som Noreg får si eiga grunnlov i 1814, blir diktarane Henrik Wergeland og Johan Sebastian Welhaven dypt ueinige.
Her kan du høyre kvifor dei blir så ueinige, og kva dei strides om.
Omhandler dato: 1814
Inntil 1814 er Noreg i union med Danmark. Men da Danmark-Noreg sluttar seg til den tapande parten i krigen som Napoleon fører, overførast Noreg til nabolandet Sverige.
Her får du høyre korleis det gjekk for seg, og korleis unionen mellom Noreg og Sverige fungerte. Du får også høyre meir om krigen under Napoleon.
Napoleon var keisar i Frankrike frå 1804 til 1814, og erobra og herska da over det meste av det vestlege og sentrale Europa. Eit mislukka felttog i Russland svekka posisjonen hans, og førde til det endelege nederlaget ved Waterloo i 1815.
Omhandler dato: 1814
Svenskekongen Karl Johan liker dårlig at den danske kronprinsen kommer ham i forkjøpet, og tar rollen som konge. Danske Christian Frederik blir konge i Norge etter at grunnloven er undertegnet på Eidsvoll 17. mai 1814.
På denne tiden er Karl Johan omsider ferdig med sine forpliktelser i kampen mot Napoleon. Karl Johan (Jean-Baptiste Bernadotte) har sin bakgrunn fra den franske revolusjonen. I slaget ved Leipzig i 1813 gjorde hans innsats at han fikk stormaktenes løfte om Norge som belønning.
Karl Johan ønsker ikke å vinne landet i krig, og ber offiserene sine gå forsiktig fram. Det blir likevel blodige kamper mellom nordmenn og svensker i grenseområdene.
I november 1814 drar danskekongen Christian Frederik fra Norge, og svenske Karl Johan overtar kongemakten. Norge går som en følge av Napoleonskrigene inn i union med Sverige.
Omhandler dato: 1814 - 1829
Torgslaget i Oslo 1829 markerte et vendepunkt for grunnlovsfeiringen i Norge. 17. mai 1829 falt på en søndag, vårværet var godt og folk samlet seg. Dette gjorde de til tross for at Karl Johan uttrykkelig hadde forbudt feiring av dagen. Og Karl Johan hadde allerede fra morgenen av ikledd seg sitt verge, som sverdet ble kalt den gangen.
Etter torvslaget i 1829 våget ikke kong Karl Johan lenger å nekte folk å feire grunnlovsdagen, og han våget heller ikke å innsette en svensk stattholder igjen, da hans svenske stattholder døde desember samme år. Konstitusjonens betydning for folket var forsterket og grunnlovsfeiringen 17. mai befestet.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
