"Den norske velferdsstaten" inngår i emnet

"Den norske velferdsstaten" er relatert til

Vis klipp4.26

Kort om: Utfordringer for velferdsstaten

Omhandler dato: 2013-10-01

Vi nordmenn kan ha lett for å ta velferdsstaten som en selvfølge, og er stolte av å ha et verdensry for fellesgodene våre, og så lenge nordmenn synes det er akseptabelt å betale mye skatt, er velferdsordningene trygge. Men godene er dyre, og når vi, i de nærmeste førti åra, får mange flere pensjonister enn unge arbeidstakere, får staten mindre inntekter og velferdsgodene kommer under press.

Vis klipp29:20

Er velferdsstaten for dyr?

Omhandler dato: 2013

Det er ikke gitt at velferds-Norge kan opprettholdes slik det er i dag. Men hvorfor klarer vi oss foreløpig bedre enn andre land? Her diskuteres det hvilke forutsetninger som må til.

Vi er stolte av å holde oss med et stabilt velferdstilbud i Norge, at staten sørger for barnehager, barnetrygd, gratis skole, syketrygd, rimelige helsetjenester, pensjon og eldreomsorg. I mange andre europeiske land på 2000-tallet er velferdsordningene under press på grunn av økonomisk krise.

Vis klipp1.49

Prester sov i parken i protest

Omhandler dato: 2013

Prester i Oslo synes det er lite humant å møte fattige tiggere med forbud. I stedet for forbud burde romfolk, og andre husløse som overnatter ute, møtes med tilbud. Som en protestaksjon mot byrådets vedtak sov rundt 100 prester ute en natt i Sofienbergparken, øst i Oslo sentrum.

Våren 2013 vedtok byrådet strengere regler for overnatting under åpen himmel i hovedstaden. Dette ble bestemt fordi mange synes det er et problem at stadig flere romfolk slår seg ned, lever av å tigge på gata og sover i parker og på andre offentlige steder, som ofte blir forsøplet av campingen.

Vis klipp2:12

Barnehager har små uteplasser

Omhandler dato: 2010

Det kan vise seg vanskelig å oppfylle kravet om nok uterom til alle barnehagebarn i store byer som Oslo.
Samfunnet ønsker full barnehagedekning, og foreldre ønsker ikke lang transport mellom hjemmet, barnehagen og arbeidsplassen sin.

Dermed kan noen barnehager få trange uteområder. I Oslo ser det ut til at politikerne godkjenner dette, til tross for at de møter en del kritikk.

Vis klipp1:30

Basebarnehager er omstridt

Omhandler dato: 2010

Akkurat som skolen opplever forandringer og hyppige reformer, endres også normene for hvordan barnehager bør være. Denne reportasjen handler om det nye begrepet basebarnehage.

Her hevder en forsker at store barnehager med mange barn og stadige valgmuligheter for ulike aktiviteter, ikke er til det gode for alle småbarn.

Vis klipp1:35

Måling viser FrP er største parti

Omhandler dato: 2008

Fremskrittspartiet har flere ganger fått stor oppslutning i politiske meningsmålinger. Men partiet har ikke vært i regjering hittil. Formann Siv Jensen håper på regjeringsmakt ved stortingsvalget i 2009.

I dette intervjuet nevnes bensinprisen, som har steget jevnt i senere år. Fremskrittspartiet gjør seg ofte til talsmann for dem som er veldig misfornøyd med dette.

Ellers nevnes sykehushotell-saken. Jensen viser til at styret for Radiumhospitalet i Oslo i 2008 begynner å føre opp et hotell for pasienter og pårørende, uten at det er penger til dette i budsjettet.

Helseministeren i Stoltenberg-regjeringen vil rive det påbegynte bygget. FrP (og andre partier) kritiserer denne beslutningen, og foreslår at private utbyggere får fullføre.

Dette blir også løsningen til slutt.

Vis klipp8:50

Klasseskille på kreftbehandling

Omhandler dato: 2007

Er det rettferdig at en rik kreftpasient får nyere behandling i utlandet, mens en fattigere kreftpasient må vente flere år på å få samme behandling i Norge?

I Norge er man ofte trege i forhold til å ta i bruk nye kreftmedisiner, viser en undersøkelse i 2007. Og det som skjer da, er at pasienter som har mulighet og penger til det drar til utlandet og får behandling som kan redde livet.

Vis klipp2:14

FrP og avgiftspolitikken

Omhandler dato: 2002

Fremskrittspartiet er et politisk parti som kjemper for å fjerne eller redusere mange skatter og avgifter som folk betaler til staten. I dette klippet får du en rekke eksempler på det.

Hvis disse pengene ikke kommer inn fra deg og meg og hver enkelt, må de skaffes på annen måte. FrP ønsker å bruke mer av inntektene fra norsk olje og gass i stedet for skatter og avgifter fra enkeltpersoner.

Skatter og avgifter brukes i dag til fellesgoder, som Staten, fylkeskommunene og kommunene bygger og driver for befolkningen over hele landet. Det er skoler, sykehus, sykehjem, veier, kollektivtrafikk, biblioteker, kulturhus, og mye mer.

Vis klipp2:45

Frelsesarmeens julegryte

Omhandler dato: 2001

Frelsesarmeen har det travelt før jul. Denne gamle, internasjonale hjelpeorganisasjonen deler ut julemat, presanger og andre forbruksvarer til dem som ikke har råd til å feire.

Frelsesarmeen har også andre hjelpetilbud. Noen steder driver de butikker, overnattings - og spisesteder, og sammen med andre humanitære tiltak prøver de å gi et kontakttilbud til ensomme i den familiehøgtida som jula er.

Her får du vite litt om Frelsesarmeens Othilie Tonning, som lanserte den tradisjonsrike innsamlingsaksjonen julegryta. Der kan folk gi penger og pakker til Frelsesarmeens hjelpearbeid.

Vis klipp2:00

Raffineri stenges

Omhandler dato: 2000

Oljeraffineriet på Sola bearbeidet olje for norske og utenlandske markeder i over 20 år. I 1999 bestemte Shell seg for å legge det ned. Nye og strengere krav til utslipp og miljøtiltak var noen av begrunnelsene for at det ble stengt.

De ansatte slår ring om arbeidsplassen sin og får drahjelp fra Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund. Men til tross for denne støtten ble raffineriet lukket i år 2000.

Raffineriet ble bygget på slutten av 1960- tallet, se eget klipp om den tidlige fasen.

Vis klipp5:13

Formannskapet i kommunen

Omhandler dato: 1997

Sosialantropolog Harald Vike forteller at formannskapet i kommunen har lite direkte kontakt med velgerne.

- Mellomleddet mellom politikerne og befolkningen er selve saksbehandlingen. Mengden av saker som skal løses er nærmest ubegrenset og skaper frustrasjon for mange politikere, sier Vike.

Formannskapet i Skien kommune behandler en sak om at kommunen skal ta i mot Tsjernobyl-barn. (Barn som ble rammet av kjernekraftulykken ved det russiske atomanlegget i Tsjernobyl i 1986). Rådmann Rolf Haugen vil at kommunen skal stille opp, men lite penger på budsjetter er et problem.

Vis klipp5:56

SV-Kristin om kontantstøtte 1993

Omhandler dato: 1993

I dette klippet får du med deg argumenter for og mot kontantstøtte til småbarnsforeldre. Kristin Halvorsen fra SV og Kaci Kullmann Five fra Høyre er uenige om dette politiske forslaget.

Det er i 1993. Fem år senere blir kontantstøtte innført, det vil si at en fast pengesum blir utbetalt fra staten til alle foreldre med ett år gamle barn. Fra 1999 får også familier med to år gamle barn slik støtte.

Det er regjeringen Bondevik som innfører kontantstøtten. Arbeiderpartiet og SV er imot. Men selv om Arbeiderpartiet har ledet to regjeringer etter 1998, har den beholdt kontantstøtten.

Vis klipp1:24

Flyktninger og asylsøkere må ha sosialhjelp

Omhandler dato: 1991

I 1989 er hver tredje mottaker av sosialhjelp i Oslo utlending. Høye boutgifter skal være problemet for mange, og Fremskrittspartiet mener dette vitner om en feilslått etableringspolitikk fra statens side.

Vis klipp2.35

Kontantstøttens mor og far

Omhandler dato: 1991

Her kan du spore røttene til kontantstøtten, som det har vært krangel og debatt om her i landet siden den ble innført i 1998.

Kontantstøtten er en månedlig pengeoverføring (ca. 3650 kr. i 2013) fra staten til foreldre med barn mellom ett og tre år som ikke går i barnehage. Småbarn som er på deltid i barnehage, får redusert kontantstøtte.

Kontantstøtten ble innført i 1998 av regjeringen Bondevik, som argumenterte med at den ville gi foreldre mer tid og større frihet til omsorg for sine barn.

Motstanderne hevdet blant annet at kontantstøtte vil svekke likestillingen ved å holde mødre borte fra arbeidsmarkedet.

Vis klipp1:00

FrP kritiserer finnmarkinger

Omhandler dato: 1991

Partiformann Carl Ivar Hagen og Fremskrittspartiet går ut med offentlig kritikk mot finnmarkinger som de mener utnytter offentlige støtteordninger.

Storting og regjering har gjennom flere tiår forsøkt å motvirke fraflytting og dårlige tider i næringslivet nordpå. De har gitt Finnmark økonomiske fordeler og særordninger som andre landsdeler ikke mottar.

Se for øvrig et annet klipp (Teater om Finnmarkspakke).

Vis klipp1:04

SV-Kristin om dyre barnehager 1991

Omhandler dato: 1991

Barnehageutbygging har vært en sentral samfunnsoppgave i Norge de siste 40 åra. Men de politiske partiene har vært uenige om utbyggingstakt og om hvor mye foreldre skal betale for plassene.

For SV har billige barnehageplasser vært en høyt prioritert politisk kampsak i årevis.

Men selv om Kristin Halvorsen i 2008 har stor makt som finansminister i Stoltenberg-regjeringen, har hun ikke klart å senke barnehageprisene så mye som hennes parti egentlig ønsker.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen