Vis klipp4:28

Pollenallergi

Omhandler dato: 2003

Allergikere er folk som har et immunforsvar som reagerer alt for kraftig på forskjellige ting, som for eksempel pollen, (blomsterstøv), fra planter.

De siste 50 åra har antall allergirammede økt kraftig, særlig blant barn og unge. Undersøkelser tyder på at rundt 30-40 % av befolkningen her i landet har en eller annen form for allergisk lidelse. For mange pollenallergikere er våren en slitsom årstid.

I dette klippet møter du en botaniker, (planteforsker), som har ansvar for pollenvarslingen på vegne av Norges Astma- og Allergiforbund.

Vis klipp3:41

Forsøk på å lage snørr

Omhandler dato: 2007

Her får du se noen som prøver å lage kunstig snørr i et kjemilaboratorium. Ordentlig snørr kan bare produseres av kroppens egne celler, og vi skal være glad for at de gjør det. Snørr er nemlig med på å forsvare og reparere kroppen når vi er forkjølet, og holde kald luft, virus og bakterier unna lungene våre.

Vis klipp3:56

Hvorfor det kommer snørr

Feber er med på å bekjempe både bakterier og virus som har gjort oss syke. Det samme gjelder snørr. Snørr er ikke noe vi er glad for, men neste gang nesa renner, kan du tenke på at det er kroppens måte å forsvare seg på.

Vis klipp0:59

Snørr kan gjøre deg frisk

Omhandler dato: 2010

Når vi er forkjølet, tenker vi ikke på at snørr kan være godt for noe. Rennende nese er bare ekstra ubehag ved å være syk. Men snørr er en av kroppens egne virkemidler for å drepe virus, rense opp i luftveiene og gjøre deg frisk igjen.

Vis klipp6.44

Ski og snørr

Omhandler dato: 2007-02-18

Mange skiløpere og andre idrettsutøvere produserer mye snørr. Her får Per Olav et kurs i langrenn og snørrproduksjon av selveste ski- og snørrkongen Bjørn Dæhlie.

På bildet ser du skiskytteren Ole Einar Bjørndalen med snørr under nesa.

Vis klipp5:34

Sjøplanter kan bli medisin

Omhandler dato: 2006

Medisinsk forskning baserer seg i stor grad på naturens egne sykdomsbekjempere, som finnes blant planter, sopp og andre organismer både på sjø og land.

Her hører du om lovende biomedisinsk forskning i Norge, som strever med å skaffe nok penger til å utvikle nye legemidler mot infeksjonssykdommer og kreft.

Vis klipp0:43

Hvorfor blir vi støle?

Omhandler dato: 2010-10-03

Når vi trener blir vi ofte stive og støle. Hvorfor det, egentlig?

Vis klipp5:52

Forskere kan redde slagpasienter

Omhandler dato: 2005-09-01

Medisinsk forskning spiller en stor rolle for utviklingen av nye medisiner og behandlingsmetoder mot alvorlig sykdom.

I denne reportasjen kommer du tett på vitenskapens utprøving av nye måter å begrense skaden etter hjerneslag.

Vis klipp1:40

Hvorfor kommer gutter i stemmeskifte?

Omhandler dato: 2006-05-07

Når gutter kommer i puberteten får de annereldes stemme, de kommer i stemmeskifte. Noen ganger har de mørk mannestemme og plutselig får de lys barnestemme igjen. Hva er det som egentlig skjer i kroppen som gjør at det blir sånn?

Dette er et program i en serie sendt i Newton - om pubertet. (4:6)

Vis klipp3:50

Koleraens historie

Omhandler dato: 2010-10-28

Koleraepidemien kom til Europa og Norge på 1800-tallet. De første årene kunne en pasient risikere å dø fortere under behandling av leger, enn uten legebehandling.

Det var langt på vei en annen yrkesgruppe, ingeniørene, som reddet Europas befolkning fra flere kolerautbrudd. Dette mener en forsker som her forteller om koleraens historie.

Vis klipp6:38

Hva er palmeolje?

Omhandler dato: 2009

Palmeolje er en tyktflytende og helseskadelig olje som brukes mye i matvareproduksjon. Produsentene skriver sjelden at varene inneholder palmeolje, men kamuflerer det bak den mer generelle betegnelsen ''vegetabilsk olje''.

Helseeksperter vil at vi skal spise mindre palmeolje, fordi den legger seg i blodårene og rundt hjertet og dermed ikke er sunn å spise.

Vis klipp4:24

Tsjernobyl-katastrofen

Omhandler dato: 1986

I Tsjernobyl, nord for Kiev i Ukraina, eksploderer en av fire reaktorer i atomkraftverket i 1986. Dette er verdens verste ulykke i sitt slag til nå.

Enorme mengder radioaktivitet blir sluppet ut i atmosfæren og sprer seg over store deler av Nord-Europa. Mange menneskeliv går tapt i Tsjernobyl-området, både i selve ulykken og i åra etterpå, på grunn av senskader og sykdommer som skyldes radioaktiv påvirkning.

Fortsatt lever 4 millioner hviterussere og ukrainere i områder med mye radioaktivt nedfall. Også i Norge var nedfallet stort etter ulykken.

Heldigvis viser foreløpig forskning at skadene på mennesker og natur er mindre enn mange kjernekrafteksperter fryktet.

Vis klipp9:35

Ulykken på kjernekraftverket Tsjernobyl

Omhandler dato: 1986

I 1986 eksploderte en av fire atomreaktorer i atomkraftverket i Tsjernobyl, ti mil nord for Kiev i Ukraina. Eksplosjonen var så sterk at det 500 tonn tunge taket på reaktoren blåste av og 31 mennesker mistet livet. Halvparten av de 400 menneskene som arbeidet ved anleggene måtte behandles for stråleskader. En radius på hele 100 km rundt kraftverket ble erklært som faresone for stråling.

Hør hvilke enorme konsekvenser ulykken fikk for Ukraina (tidligere Sovjetunionen) og områder rundt.

Vis klipp3:21

Radioaktivt nedfall etter Tsjernobylulykken

Omhandler dato: 1986

Natt til den 26.april 1986 eksploderte reaktor 4 ved atomkraftverket i Tsjernobyl. Store mengder radioaktivitet ble sluppet ut i atmosfæren. En radius på 30 km i rundt atomkraftverket ble gjort til ''forbudt'' sone å bo i. Selv om det kun var noen prosent av utslippet som rammet Norge, var det dramatisk. Statens strålevern beregnet at i løpet av en 50 års periode ville krefttilfellene øke med 100-500 flere enn beregnet, som en følge av denne dosen.

Her hører du mer om vurderingene rundt strålingen etter ulykken.

Vis klipp7:30

Russiske barn med HIV

Omhandler dato: 1992

Kunnskapene om HIV og AIDS er på tidlig 1990- tallet svært begrenset i Russland. HIVsmittede barn og unge lider under dette bl.a når de får tannråte og betennelser i tennene. Tannleger nekter å behandle disse da de er redde for å bli smittet. I tillegg til mangler på tannleger som vil behandle, mangler det også på utstyr. Dette får tragiske utfall. Engasjerte nordmenn snakker her om måter de kan hjelpe de rammede på.

Vis klipp29:30

AIDS - monogamiets venn

Omhandler dato: 1986

I 1980 ble AIDS for alvor kjent ved at man oppdaget en rekke tilfeller av uvanlig lungebetennelse og en sjelden kreftsykdom hos et større antall homoseksuelle menn i USA. I 1981 ble AIDS første gang beskrevet som egen sykdom i USA, og den spredte seg raskt verden over. I Norge er det straffbart å bevisst overføre HIV-smitte fra et menneske til et annet.

Dette programmet tar deg tilbake til 1980-tallet da HIV og AIDS fremdeles var nytt i Norge.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen