Medier
Omhandler dato: 1900
Dette er i korthet fortellingen om en arbeideravis, Rjukan Arbeiderblad. Før var mange flere aviser talerør for bestemte politiske partier.
Et samlenavn for arbeideravisene er A-pressen. Dette mediekonsernet eier rundt 50 lokal- og regionaviser i Norge i dag, og de eier også nettavisene som hører til, og lokalradioene.
A-pressen er dessuten medeier i TV2.
Historisk er A-pressen eid av LO (Landsorganisasjonen) og Arbeiderpartiet, men Arbeiderpartiet selger seg ut av mediekonsernet i 1995.
Omhandler dato: 1955
Klipp fra den første direktesendingen på fjernsyn som overføres i Norge. Sendingen er fra Store Studio på Marienlyst i Oslo.
Vi får treffe Edel Nielsen fra Oslo som er kåret til årets Fru Norge, og dermed har vunnet en drømmetur til California.
Et møte med den ene av de to herrene fra Fysikk på roterommet. Fysikkprofessor Otto Øgrim forteller om tiden da han holdt fysikktimer for hele familien i NRK fjernsynet, sammen med sin gode kollega professor Helmut Ormestad.
Vi sverget til en stil med røtter tilbake til den greske antikken, med spørsmål og svar, forteller Øgrim.
Omhandler dato: 1987
På 80-tallet sprakk monopolet til NRK for alvor. Fram til den tid hadde det bare vært NRK som fikk lov til å sende radio og TV i Norge, internett var ikke funnet opp enda.
Mange steder i Norge vokste det opp små og store radiostasjoner, men de fikk ikke lov til å ha reklame i sendingene sine. Det gjorde at de hadde veldig vanskelig for å tjene penger nok til lønn og andre utgifter.
Her får du møte en av de største nærradioene i Oslo, Radio Motor. De er med i en aksjon for å få lov til å tjene penger.
Omhandler dato: 1940-1945
Her kan du høre om at Dagbladet trykker en avis for den tyske okkupasjonsmakten under krigen i 1940-1945. Andre store aviser kommer ut under hele krigen, med nazi-ledelse eller under tysk kontroll.
Det er altså en omfattende sensur i norsk presse i denne tida.
Mange norske aviser blir stoppet av de tyske myndighetene, mens andre legger ned virksomheten selv. Flere hundre nye, illegale aviser oppstår som en del av motstandskampen.
Dagbladet fyller 125 år i 1994, og utgir da historiker Guri Hjeltnes' artikkel om Dagbladets nazi-samarbeid i en ny bok om Dagbladets historie.
Omhandler dato: 1997
Internett gjør det mulig for hvem som helst å gi ut avis, eller publisere andre ting man har interesse for. På 1990-tallet, som nå, er det de unge som ser mulighetene først, og gjør internettbruken allmenn.
Denne reportasjen viser også hvordan du kan få nye venner gjennom internett. For ungdom flest i dag er mobiltelefon og internett uunnværlige sosiale kanaler.
Omhandler dato: 1996
På 1990-tallet er det fortsatt ganske nytt med PC på skolepultene. Denne klassen ved Klæbu ungdomsskole i Sør-Trøndelag har fått seg egen internettside.
I dette innslaget forteller de om hvordan de legger stoff fra en spennende seiltur inn på nettet, slik at de kan dele den med andre.
Omhandler dato: 1996
Rollespill som psykososial lek er noe som skyter fart på 1980-tallet, særlig blant ungdom i vestlige land. Det finnes både norske og fremmedspråklige rollespill å få kjøpt i butikkene, men de fleste finnes på internett.
Det er naturligvis også fritt fram å dikte opp rollespill selv, slik de synes å ha gjort i denne reportasjen.
Omhandler dato: 1960-08-20
En titt i kulissene bak produksjonen av den offisielle åpningen av norsk fjernsyn. Konge og statsminister ankommer NRKs lokaler på Marienlyst og får instruksjoner før sending.
Omhandler dato: 1992
Frank Thaule, som du møter i dette TV-klippet, er data-entusiast. I dag bruker alle barn og unge datamaskin, enten på skolen eller hjemme. Men PC ble først vanlig i siste halvdelen av 1980-tallet.
Som du ser, er utstyret Frank bruker forlengst gått av moten. Utviklingen av nye maskiner, tilbehør og bruksmåter har vært rivende de siste 30 åra.
Omhandler dato: 1990
Om du skal utgi avis, som Roger og Siri i denne reportasjen, skal det mye arbeid til. Først og fremst må du planlegge innholdet, skaffe nyheter og gjøre intervjuer og reportasjer.
Så skal artikler, foto og tegninger på plass før avisa trykkes. Til slutt må den nå fram til leserne på en eller annen måte, den må distribueres.
Du kan også se på dette klippet med Roger og Siri der de gjør et intervju til avisa.
Omhandler dato: 1960
Det at det skulle være olje i havbunnen under Nordsjøen fortonet seg som litt eventyraktig for de fleste mennesker i Norge på 60-tallet. Politikerne var ikke veldig opptatt av dette som foregikk langt ute i havet mot England.
Norske aviser var heller ikke spesielt opptatt av olje, boring og avtaler med andre land noe Arne Halvorsen fra Stavanger Aftenblad forteller om her.
Omhandler dato: 1960
Utdrag fra den offisielle åpningen av norsk fjernsyn. Etter en periode med prøvesendinger skal NRK fra 20. august 1960 ha regulære sendinger, åtte timer hver uke. Kongen står for den offisielle åpningen, etter taler fra kringkastingssjefen og statsministeren.
Kringkastingssjefen forteller om anleggsperioden og forberedelsene i NRK, og kunstneriske filminnslag som viser norsk natur, setter en høytidelig stemning.
Omhandler dato: 1990
I denne reportasjen møter du to barn som intervjuer en mann til avisa de utgir på hjemstedet sitt. Intervju er en viktig journalistisk metode. Roger forteller hvorfor han synes det er gøy å lage avis.
Du kan også se dette TV-klippet om Roger og Siri der du får vite mer om hva avisa deres inneholder.
Omhandler dato: 1997
Hun vil være anonym for ikke å bli lagt merke til. Men hun vil at folk skal legge merke til klistremerkene med budskapet hennes på. De klistrer hun opp i butikkene som selger dyre merkeklær.
Budskapet er at merkeklær er dyre fordi de er merkeklær, og ikke fordi de faktisk er bedre eller finere enn vanlige klær fra mindre kjente designere. Hun oppfordrer folk til å stole på at de kan velge selv.
Omhandler dato: 1989
Arbeiderpartipolitiker og journalist, Einar Førde, var kringkastingssjef i NRK fra 1989 til 2001.
I 1988 lanserte Førde seg selv som kandidat til jobben som kringkastingssjef. Dette ble møtt med sterk kritikk fra de borgerlige partiene, og debatten rundt arbeiderpartiets innflytelse over NRK-sjefene raste.
Førde ble sittende som kringkastingssjef i 12 år, og i denne perioden ble det foretatt store omorganiseringer og utbygginger. Med Einar Førde som kringkastingssjef overlevde NRK konkurransens tidsalder.
Her får du historien om NRKs femte kringkastingssjef, en mann som også var kjent som provokatøren.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
