Vis klipp3:49

Halvsju

Omhandler dato: 1985

''Halvsju'' var NRKs første store tv-satsing på program for barn og ungdom mellom 10 og 14 år. Programmet, som ble sendt hver lørdag kveld klokka halv sju i mange år, tok opp barn og unges hverdag og oppvekstvilkår. Serien hadde mange populære programledere som nærmest fikk status som kjendiser.

I dette klippet ser redaksjonen kritisk på nyhetsbildet og hvordan nyhetspresentasjonen virker på ungdom.

Vis klipp3:59

Falkeklubben

Omhandler dato: 1966

''Falkeklubben'' var et magasinprogram for barn fra 7-12 år som gikk på 1960-tallet, og var datidens eneste tilbud til barn i skolealder. Programmet fokuserte på opplysning, oppdragelse og opplevelse: de tre O-ene som den gang skulle prege NRKs barne- og ungdomsprogram.

Rolf Riktor ledet programmet med stort alvor, og ble veldig populær.

Vis klipp3:41

Lekestue

Omhandler dato: 1976

De fleste som var barn i Norge på 1970-tallet husker barne-tv-serien ''Lekestue'', laget etter mønster av et engelsk pedagogisk lek-og-lær-program på BBC. Barna skulle lære på en lett og underholdende måte.

De to programlederne, Vibeke Sæther og Geir Børresen, jobbet sammen i andre barneprogram som ''Tre-fire-fem'', der blant andre Labbetuss, den rufsete liksomhunden, spilt av Geir Børresen, var en elsket figur.

Vis klipp3:28

Pernille og Mr. Nelson

Omhandler dato: 1966

Barne-tv-serien ''Pernille og Mr. Nelson'' går på lufta i NRK første gang i 1961, ett år etter at de norske fjernsynssendingene kommer i gang. I alt blir det sendt mellom 20 og 30 programmer i denne serien med dokketeaterhistorier laget av Ragne Tangen, som både skriver manus og spiller alle rollene med hånddukkene.

Ragne Tangen arbeider først i radioens ''Barnetimen for de minste'', men har en sentral rolle i utviklingen av NRKs barnefjernsyn helt fra starten av.

Vis klipp5:33

Satelittstasjon i Tromsø

Omhandler dato: 2001

Det er ikke mange årene siden den første satellitten ble skutt opp i bane rundt jorden.
I dag finnes det tusenvis av satellitter i verdensrommet som sender ulike signaler og bilder tilbake til jorden.

I Tromsø finnes en satellittstasjon som fanger opp signalene fra mange forskjellige satelitter, og formidler bilder til mange land over hele jorden.

Vis klipp2:36

Mobiltelefon GPS (CeBit)

Omhandler dato: 2001

Mobiltelefonen kan brukes til mange forskjellige oppgaver. I denne reportasjen får du vite litt om en mulighet som kan være nyttig hvis du går deg vill. Telefonen kan hjelpe deg å finne veien hjem.

Vis klipp1:16

Mobiltelefon - Basestasjon

Omhandler dato: 2001

Mobiltelefonen er en fin og nyttig oppfinnelse. Teknologien er utrolig spennende. Det er mange tekniske områder vi ikke behøver å vite om som bruker, men det er greit å vite litt om hva som skjer fra det øyeblikket du slår på telefonen din. Hvert sekund går det en strøm av informasjon til basestasjonene.

Vis klipp2:19

CeBIT Mobiltelefon messe i Hannover

Omhandler dato: 2001

Mobiltelefonen kjenner du nok godt, men tenker du over alt hva den kan brukes til?
CeBIT messa i Hannover i Tyskland er en av verdens største elektronikkmesser og alt som kommer på markedet i fremtiden blir vist frem der. Ole vil fortelle deg om litt av hva som finnes.

Vis klipp2:01

Hvorfor er det aldersgrense på Facebook?

Omhandler dato: 2010

Én av tre 12-åringer har en profil på nettstedet Facebook selv om aldresgrensen er 13 år. Aldersgrensen er der for å beskytte barn og unge, men det er ikke alle som skjønner det. Her kan du se mer om nettvett.

Vis klipp1:38

Sint spesialpedagog ringer NRK

Omhandler dato: 2005

En forarget spesialpedagog ringer inn til ''Klagofonen'' - en humorserie i NRK-programmet Reiseradioen.
Dette er ingen ekte innringer, og ingen ekte spesialpedagog. Det er produsert og framført av en programleder, og er et eksempel på satire.

Humor har mange sjangre. Hvis du hører eller ser mange humorprogram, vil du oppdage at det er forskjell på hva publikum ler av til ulike tider i NRK's historie.

Vis klipp6:27

Rjukan Arbeiderblad

Omhandler dato: 1900

Dette er i korthet fortellingen om en arbeideravis, Rjukan Arbeiderblad. Før var mange flere aviser talerør for bestemte politiske partier.

Et samlenavn for arbeideravisene er A-pressen. Dette mediekonsernet eier rundt 50 lokal- og regionaviser i Norge i dag, og de eier også nettavisene som hører til, og lokalradioene.
A-pressen er dessuten medeier i TV2.

Historisk er A-pressen eid av LO (Landsorganisasjonen) og Arbeiderpartiet, men Arbeiderpartiet selger seg ut av mediekonsernet i 1995.

Vis klipp0:21

Fru Norge

Omhandler dato: 1955

Klipp fra den første direktesendingen på fjernsyn som overføres i Norge. Sendingen er fra Store Studio på Marienlyst i Oslo.

Vi får treffe Edel Nielsen fra Oslo som er kåret til årets Fru Norge, og dermed har vunnet en drømmetur til California.

Vis klipp2:29

Nærradioaksjon

Omhandler dato: 1987

På 80-tallet sprakk monopolet til NRK for alvor. Fram til den tid hadde det bare vært NRK som fikk lov til å sende radio og TV i Norge, internett var ikke funnet opp enda.
Mange steder i Norge vokste det opp små og store radiostasjoner, men de fikk ikke lov til å ha reklame i sendingene sine. Det gjorde at de hadde veldig vanskelig for å tjene penger nok til lønn og andre utgifter.
Her får du møte en av de største nærradioene i Oslo, Radio Motor. De er med i en aksjon for å få lov til å tjene penger.

Vis klipp3:33

Om fysikk på roterommet

Et møte med den ene av de to herrene fra Fysikk på roterommet. Fysikkprofessor Otto Øgrim forteller om tiden da han holdt fysikktimer for hele familien i NRK fjernsynet, sammen med sin gode kollega professor Helmut Ormestad.

Vi sverget til en stil med røtter tilbake til den greske antikken, med spørsmål og svar, forteller Øgrim.

Vis klipp1:39

Dagbladet og nazistene

Omhandler dato: 1940-1945

Her kan du høre om at Dagbladet trykker en avis for den tyske okkupasjonsmakten under krigen i 1940-1945. Andre store aviser kommer ut under hele krigen, med nazi-ledelse eller under tysk kontroll.

Det er altså en omfattende sensur i norsk presse i denne tida.

Mange norske aviser blir stoppet av de tyske myndighetene, mens andre legger ned virksomheten selv. Flere hundre nye, illegale aviser oppstår som en del av motstandskampen.

Dagbladet fyller 125 år i 1994, og utgir da historiker Guri Hjeltnes' artikkel om Dagbladets nazi-samarbeid i en ny bok om Dagbladets historie.

Vis klipp4:55

Sin egen nettavis

Omhandler dato: 1997

Internett gjør det mulig for hvem som helst å gi ut avis, eller publisere andre ting man har interesse for. På 1990-tallet, som nå, er det de unge som ser mulighetene først, og gjør internettbruken allmenn.

Denne reportasjen viser også hvordan du kan få nye venner gjennom internett. For ungdom flest i dag er mobiltelefon og internett uunnværlige sosiale kanaler.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen