"Pattedyr" inngår i emnet

"Pattedyr" er relatert til

Vis klipp7:10

Grevlingunger

To små forlatte grevlingunger har fått en ny mor i Per Hafslund. Han smører seg inn med grevlinglukt og bygger et slags hi de får bo sine første uker i. Dette gjør han for å forberede dem på et liv på egen hånd ute i naturen.

En måned senere er ungene klare for å settes ut, -se klippet ''Grevlingungene er blitt store''.

Vis klipp7:13

Jervens byttedyr

Selv om reinsdyra er flere ganger større enn jerven, nøler den ikke med å gå til angrep. Kjevene er sterke, og knuser bein der de kommer til.

Jerven er også åtseleter, det vil si at den spiser døde dyr den kommer over. Rein, sau og rype er vanlig kost. Det er også smågnagerne som finnes i fjellet, som lemen og fjellrotte.

Vis klipp3:29

Grevlingen i verden

Grevlingen vi har her hjemme er den europeiske grevlingen. Rundt om i verden finnes det andre typer grevling. På globusen ser vi hvor de holder til.

Vi får også se et par eksempler på utstoppet grevling, men Per Hafslund er kritisk til utførelsen av utstoppingen.

Vis klipp5:50

Jervehiet

Jerven er i aktivitet hele vinteren, og lager ikke hi før den skal føde unger. Da graver jervetispa seg ned i store snøfonner og lager dype hulesystemer der ungene kan leve den første tiden.

Nede i hiet lager jerven ganger og rom for å lagre mat og avfall. Ungene fødes fra februar til april og dier moren til de er 9-10 uker gamle. Da begynner de å forlate hiet og farter rundt sammen med moren.

Vis klipp5:48

Mårdyrfamilien

Mårdyr er en samlebetegnelse for en hel rekke rovdyr helt fra den store jerven ned til bittesmå snømus. Innen familien er det flere grupper; grevlinger og otere for å nevne to av dem. Stinkdyr har siden dette programmet ble laget blitt skilt ut av mårdyrfamilien, fordi det er oppdaget store ulikheter i deres DNA.

Sist i gjennomgangen av mårdyra får vi høre hvordan vi ser forskjell på røyskatt og snømus i vinterdrakt.

Vis klipp9:59

Grevlingganger

Med detaljerte modeller får vi se hvordan grevlingen graver ganger under jorda og bygger hi der den føder unger. Ungene lever de første to månedene nede i mørket og både mora og faren kommer med mat til dem.

Rev og grevling skyr vanligvis hverandre, og har hver sine territorier i skogen. Men det hender også at de bygger hi som naboer.

Vis klipp13:36

Ilderen og slekten

Ilderen likner på måren, men den har ikke like fin pels. Den er mer egnet som kjæledyr enn som pelsdyr. Fret er en annen slektning av ilderen. Den er helt lys i pelsen, nesten som en albino ilder.

Det er gjort funn av ilderlevninger i boplasser som ble brukt av steinalderfolk for 8000 år siden. Kanskje hadde de første menneskene som kom hit til landet med seg ildere som kjæledyr.

Vis klipp1:27

Røyskatt i studio

En liten røyskattunge som ikke klarte å ta vare på seg selv ble tatt inn i varmen og foret opp. Nå er den snart klar for livet i naturen.

Vis klipp8:45

Mårjakt

Hos mår er det pelsen jegeren vil ha tak i, og derfor må jakten gjøres slik at pelsen ikke blir ødelagd. Her får vi en gjennomgang av ulike jaktmetoder som er blitt brukt. Ikke alle metodene er lovlige lenger.

Idag skal all jakt foregå på en sikker og human måte, og dyret skal ikke lide unødvendig. En felle skal enten fange dyret levende og uskadd, eller avlive dyret momentant.

Vis klipp8:10

Minken forplanter seg

Det er de samme mekanismene som ligger bak forplantningen hos alle pattedyr. Her får vi en inngående forklaring på hvordan kjønnscellene hos minken smelter sammen og utvikler nytt liv.

Selv om prinsippene er de samme også hos oss mennesker, er det mye som er spesielt med unfangelsen hos mink og andre mårdyr. Klimatiske forandringer avgjør utviklingen av svangerskapet.

Vis klipp4:21

Mink i studio

Minken er ikke noe vanlig kjæledyr, slik sin slektning ilderen. Men Per Hafslunds kamerat Morten har hatt en mink siden den var 8-9 uker gammel, og den er blitt så tam at de to kan gå turer i skogen sammen uten at den stikker av.

I en spesialbygd biotop for mårdyr i studio viser minken hvordan den markerer revir og at den dessuten trives svært godt i vann.

Vis klipp8:35

Grevlingens byttedyr II

Vi lærer mer om hva grevlingen lever av. Begrepet alteter er nesten dekkende, men det likevel visse ting den foretrekker på menyen.

Frosk, padde, meitemark og snegle lever utrygt når grevlingen er sulten, men den kan også velge ren vegetarkost.

Vis klipp10:20

Jerv i studio

En tam jerv blir vist fram i studio, et sjeldent eksemplar av en art som var i ferd med å dø ut tidlig på 1970-tallet. Den ble fredet i Sør-Norge i 1973, året før dette opptaket.

Jerven er det største mårdyret, og likner en liten bjørn. Den lever hovedsakelig av rein som den jakter selv, eller finner omkommet av andre årsaker. Pelsen er ettertraktet og har den spesielle egenskapen at den ikke rimer.

Vis klipp11:38

Melk til dyra

Pattedyr lever som regel av melk fra moren sin den første levetiden. Av og til må mor erstattes, og da går det an å ty til tåteflaske. Per Hafslund har overtatt noen grevlingunger som har mistet moren sin, og følger alle kunstens regler for å gi dem morsmelk likevel.

Dyr som vokser opp sammen med dyr av andre arter blir preget av sine omgivelser. Vi hører historien om sauen som trodde den var ku.

Vis klipp3:42

Grevlingens avføring

Hva grevlingen har spist kan avsløres ved å studere avføringen den etterlater seg. Per Hafslund har en hel samling forskjellig grevlingbæsj, og viser hvordan farge og konsistens gir nyttig informasjon.

Vis klipp7:54

Grevlingen har god luktesans

Med sitt kraftige neseparti kan vi nesten se at grevlingen har et godt lukteorgan. Alle luktecellene hjelper grevlingen til å merke farer i mørket, selv om den ikke ser så godt.

Men hva er egentlig lukt? Per Hafslund har teorier og svar.

Opphavsrett NRK © 2009–2015 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen