"Pattedyr" inngår i emnet

"Pattedyr" er relatert til

Vis klipp5:10

Mink på fisketur

I et stort akvarium demonstrerer minken hvordan den jobber for å skaffe seg mat. I tillegg til fisk og kreps lever minken av fulger og fugleegg.

Minken ble importert til landet som pelsdyr fra USA i 1927. Rømte dyr har etter hvert spredt seg til hele Norge. Den regnes fortsatt som et fremmed element i norsk natur.

Vis klipp7:20

Minkpelser

Pelskåper lages av pels fra mink eller rev. Her får vi se noen skinn i forskjellige farger fra mink. I pelsdyroppdrett aler man fram dyr med gener som gir de spesielle fargene.

Pelsdyroppdrett er omstridt virksomhet som provoserer mange dyrevernere. De kritiserer næringen for å gi dyrene dårlige levekår, og mener dyrene ikke har det bra i fangenskap.

Vis klipp7:10

Grevlingunger

To små forlatte grevlingunger har fått en ny mor i Per Hafslund. Han smører seg inn med grevlinglukt og bygger et slags hi de får bo sine første uker i. Dette gjør han for å forberede dem på et liv på egen hånd ute i naturen.

En måned senere er ungene klare for å settes ut, -se klippet ''Grevlingungene er blitt store''.

Vis klipp1:27

Røyskatt i studio

En liten røyskattunge som ikke klarte å ta vare på seg selv ble tatt inn i varmen og foret opp. Nå er den snart klar for livet i naturen.

Vis klipp5:30

Mink i Norge

Minken kom til Norge i 1927 for å brukes i pelsdyroppdrett. Noen dyr rømte fra farmene og den første villminkstammen etablerte seg i Hordaland i 1930. I løpet av 50 år spredte så minken seg til hele landet.

I dag er minken uønsket i norsk natur, og står på Artsdatabankens svarte liste. For å begrense bestanden mest mulig er det jakttid på mink hele året.

Vis klipp11:38

Melk til dyra

Pattedyr lever som regel av melk fra moren sin den første levetiden. Av og til må mor erstattes, og da går det an å ty til tåteflaske. Per Hafslund har overtatt noen grevlingunger som har mistet moren sin, og følger alle kunstens regler for å gi dem morsmelk likevel.

Dyr som vokser opp sammen med dyr av andre arter blir preget av sine omgivelser. Vi hører historien om sauen som trodde den var ku.

Vis klipp8:35

Grevlingens byttedyr II

Vi lærer mer om hva grevlingen lever av. Begrepet alteter er nesten dekkende, men det likevel visse ting den foretrekker på menyen.

Frosk, padde, meitemark og snegle lever utrygt når grevlingen er sulten, men den kan også velge ren vegetarkost.

Vis klipp13:36

Ilderen og slekten

Ilderen likner på måren, men den har ikke like fin pels. Den er mer egnet som kjæledyr enn som pelsdyr. Fret er en annen slektning av ilderen. Den er helt lys i pelsen, nesten som en albino ilder.

Det er gjort funn av ilderlevninger i boplasser som ble brukt av steinalderfolk for 8000 år siden. Kanskje hadde de første menneskene som kom hit til landet med seg ildere som kjæledyr.

Vis klipp4:21

Mink i studio

Minken er ikke noe vanlig kjæledyr, slik sin slektning ilderen. Men Per Hafslunds kamerat Morten har hatt en mink siden den var 8-9 uker gammel, og den er blitt så tam at de to kan gå turer i skogen sammen uten at den stikker av.

I en spesialbygd biotop for mårdyr i studio viser minken hvordan den markerer revir og at den dessuten trives svært godt i vann.

Vis klipp7.47

Mink og arvemønster

Hvilken farge får avkommet når en lys og en mørk mink parer seg?

Det er helt bestemte mekanismer som avgjør hvilke arveegenskaper som føres videre, og prinsippene er de samme for alle dyr. Per Hafslund tegner og forklarer.

Vis klipp8:45

Mårjakt

Hos mår er det pelsen jegeren vil ha tak i, og derfor må jakten gjøres slik at pelsen ikke blir ødelagd. Her får vi en gjennomgang av ulike jaktmetoder som er blitt brukt. Ikke alle metodene er lovlige lenger.

Idag skal all jakt foregå på en sikker og human måte, og dyret skal ikke lide unødvendig. En felle skal enten fange dyret levende og uskadd, eller avlive dyret momentant.

Vis klipp8:10

Minken forplanter seg

Det er de samme mekanismene som ligger bak forplantningen hos alle pattedyr. Her får vi en inngående forklaring på hvordan kjønnscellene hos minken smelter sammen og utvikler nytt liv.

Selv om prinsippene er de samme også hos oss mennesker, er det mye som er spesielt med unfangelsen hos mink og andre mårdyr. Klimatiske forandringer avgjør utviklingen av svangerskapet.

Vis klipp5:50

Jervehiet

Jerven er i aktivitet hele vinteren, og lager ikke hi før den skal føde unger. Da graver jervetispa seg ned i store snøfonner og lager dype hulesystemer der ungene kan leve den første tiden.

Nede i hiet lager jerven ganger og rom for å lagre mat og avfall. Ungene fødes fra februar til april og dier moren til de er 9-10 uker gamle. Da begynner de å forlate hiet og farter rundt sammen med moren.

Vis klipp4:25

Minkevalper

Et kull valper som har mistet moren sin får mat og pleie hos en av Per Hafslunds venner. Vi ser at to valper har forskjellig farge, og det kan rett og slett skyldes at de har ulike fedre.

Ved hjelp av en vekt og en vekstkurve aldersbestemmer Per Hafslund de små minkene.

Vis klipp3:42

Grevlingens avføring

Hva grevlingen har spist kan avsløres ved å studere avføringen den etterlater seg. Per Hafslund har en hel samling forskjellig grevlingbæsj, og viser hvordan farge og konsistens gir nyttig informasjon.

Vis klipp2:21

Grevlinghund

Møte mellom en grevlinghann og en grevlinghund. Grevlinghunden ble avlet fram for å drive jakt på grevling. Den kalles også dachs, som betyr grevling på tysk.

Per Hafslunds hund Pia er likevel ikke så interessert i grevlingen, hun er preget av mange år som familiens kjæledyr.

Opphavsrett NRK © 2009–2015 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen