"Pattedyr" inngår i emnet

"Pattedyr" er relatert til

Vis klipp5:10

Mink på fisketur

I et stort akvarium demonstrerer minken hvordan den jobber for å skaffe seg mat. I tillegg til fisk og kreps lever minken av fulger og fugleegg.

Minken ble importert til landet som pelsdyr fra USA i 1927. Rømte dyr har etter hvert spredt seg til hele Norge. Den regnes fortsatt som et fremmed element i norsk natur.

Vis klipp9:59

Grevlingganger

Med detaljerte modeller får vi se hvordan grevlingen graver ganger under jorda og bygger hi der den føder unger. Ungene lever de første to månedene nede i mørket og både mora og faren kommer med mat til dem.

Rev og grevling skyr vanligvis hverandre, og har hver sine territorier i skogen. Men det hender også at de bygger hi som naboer.

Vis klipp4:21

Mink i studio

Minken er ikke noe vanlig kjæledyr, slik sin slektning ilderen. Men Per Hafslunds kamerat Morten har hatt en mink siden den var 8-9 uker gammel, og den er blitt så tam at de to kan gå turer i skogen sammen uten at den stikker av.

I en spesialbygd biotop for mårdyr i studio viser minken hvordan den markerer revir og at den dessuten trives svært godt i vann.

Vis klipp5:48

Mårdyrfamilien

Mårdyr er en samlebetegnelse for en hel rekke rovdyr helt fra den store jerven ned til bittesmå snømus. Innen familien er det flere grupper; grevlinger og otere for å nevne to av dem. Stinkdyr har siden dette programmet ble laget blitt skilt ut av mårdyrfamilien, fordi det er oppdaget store ulikheter i deres DNA.

Sist i gjennomgangen av mårdyra får vi høre hvordan vi ser forskjell på røyskatt og snømus i vinterdrakt.

Vis klipp8:35

Grevlingens byttedyr II

Vi lærer mer om hva grevlingen lever av. Begrepet alteter er nesten dekkende, men det likevel visse ting den foretrekker på menyen.

Frosk, padde, meitemark og snegle lever utrygt når grevlingen er sulten, men den kan også velge ren vegetarkost.

Vis klipp10:20

Jerv i studio

En tam jerv blir vist fram i studio, et sjeldent eksemplar av en art som var i ferd med å dø ut tidlig på 1970-tallet. Den ble fredet i Sør-Norge i 1973, året før dette opptaket.

Jerven er det største mårdyret, og likner en liten bjørn. Den lever hovedsakelig av rein som den jakter selv, eller finner omkommet av andre årsaker. Pelsen er ettertraktet og har den spesielle egenskapen at den ikke rimer.

Vis klipp5:50

Jervehiet

Jerven er i aktivitet hele vinteren, og lager ikke hi før den skal føde unger. Da graver jervetispa seg ned i store snøfonner og lager dype hulesystemer der ungene kan leve den første tiden.

Nede i hiet lager jerven ganger og rom for å lagre mat og avfall. Ungene fødes fra februar til april og dier moren til de er 9-10 uker gamle. Da begynner de å forlate hiet og farter rundt sammen med moren.

Vis klipp7:13

Jervens byttedyr

Selv om reinsdyra er flere ganger større enn jerven, nøler den ikke med å gå til angrep. Kjevene er sterke, og knuser bein der de kommer til.

Jerven er også åtseleter, det vil si at den spiser døde dyr den kommer over. Rein, sau og rype er vanlig kost. Det er også smågnagerne som finnes i fjellet, som lemen og fjellrotte.

Vis klipp1:27

Røyskatt i studio

En liten røyskattunge som ikke klarte å ta vare på seg selv ble tatt inn i varmen og foret opp. Nå er den snart klar for livet i naturen.

Vis klipp4:25

Minkevalper

Et kull valper som har mistet moren sin får mat og pleie hos en av Per Hafslunds venner. Vi ser at to valper har forskjellig farge, og det kan rett og slett skyldes at de har ulike fedre.

Ved hjelp av en vekt og en vekstkurve aldersbestemmer Per Hafslund de små minkene.

Vis klipp8:10

Minken forplanter seg

Det er de samme mekanismene som ligger bak forplantningen hos alle pattedyr. Her får vi en inngående forklaring på hvordan kjønnscellene hos minken smelter sammen og utvikler nytt liv.

Selv om prinsippene er de samme også hos oss mennesker, er det mye som er spesielt med unfangelsen hos mink og andre mårdyr. Klimatiske forandringer avgjør utviklingen av svangerskapet.

Vis klipp2:21

Grevlinghund

Møte mellom en grevlinghann og en grevlinghund. Grevlinghunden ble avlet fram for å drive jakt på grevling. Den kalles også dachs, som betyr grevling på tysk.

Per Hafslunds hund Pia er likevel ikke så interessert i grevlingen, hun er preget av mange år som familiens kjæledyr.

Vis klipp5:00

Gårdsgrevling

Her er historien om grevlingene som har inntatt en gammel låve og holder låvedans for tilskuere som lukter fjøs. Med skaut, skjørt og forkle sniker Per Hafslund seg til en plass på gelleriet.

Vis klipp6:32

Grevling i studio

Det sies at når en grevling går til angrep og biter, slipper den ikke før den kjenner det knaser i bein. En skal derfor være forsiktig med å nærme seg dyret.

Her får vi likevel studere en grevling på nært hold hos Per Hafslund. En tam, skadet hann er inne til behandling etter slagsmål med andre brunstige grevlinger.

Vis klipp7:54

Grevlingen har god luktesans

Med sitt kraftige neseparti kan vi nesten se at grevlingen har et godt lukteorgan. Alle luktecellene hjelper grevlingen til å merke farer i mørket, selv om den ikke ser så godt.

Men hva er egentlig lukt? Per Hafslund har teorier og svar.

Vis klipp3:34

Grevling som mat

Grevlingkjøtt er ikke den mest appetittvekkende maten for folk flest, men i følge Per Hafslund er det mye god mat på en grevling. I tidligere tider var det spesielt fettet på grevlingen som ble nyttiggjort til blant annet medisin.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen