"Pattedyr" inngår i emnet

"Pattedyr" er relatert til

Vis klipp7:10

Grevlingunger

To små forlatte grevlingunger har fått en ny mor i Per Hafslund. Han smører seg inn med grevlinglukt og bygger et slags hi de får bo sine første uker i. Dette gjør han for å forberede dem på et liv på egen hånd ute i naturen.

En måned senere er ungene klare for å settes ut, -se klippet ''Grevlingungene er blitt store''.

Vis klipp10:40

Grevlingens byttedyr

Grevlingen er en såkalt alteter, og tar gjerne for seg av forskjellig søppel som vi mennesker etterlater oss. Men den finner også mer naturlig føde. Insekter og smågnagere står ofte på menyen.

Per Hafslund har forskjellige måter å vise oss hvordan grevlingens kosthold ser ut.

Vis klipp1:27

Røyskatt i studio

En liten røyskattunge som ikke klarte å ta vare på seg selv ble tatt inn i varmen og foret opp. Nå er den snart klar for livet i naturen.

Vis klipp5:10

Mink på fisketur

I et stort akvarium demonstrerer minken hvordan den jobber for å skaffe seg mat. I tillegg til fisk og kreps lever minken av fulger og fugleegg.

Minken ble importert til landet som pelsdyr fra USA i 1927. Rømte dyr har etter hvert spredt seg til hele Norge. Den regnes fortsatt som et fremmed element i norsk natur.

Vis klipp5:30

Mink i Norge

Minken kom til Norge i 1927 for å brukes i pelsdyroppdrett. Noen dyr rømte fra farmene og den første villminkstammen etablerte seg i Hordaland i 1930. I løpet av 50 år spredte så minken seg til hele landet.

I dag er minken uønsket i norsk natur, og står på Artsdatabankens svarte liste. For å begrense bestanden mest mulig er det jakttid på mink hele året.

Vis klipp4:21

Mink i studio

Minken er ikke noe vanlig kjæledyr, slik sin slektning ilderen. Men Per Hafslunds kamerat Morten har hatt en mink siden den var 8-9 uker gammel, og den er blitt så tam at de to kan gå turer i skogen sammen uten at den stikker av.

I en spesialbygd biotop for mårdyr i studio viser minken hvordan den markerer revir og at den dessuten trives svært godt i vann.

Vis klipp7:41

Kjever og tenner

Med utgangspunkt i jervens hodeskalle får vi en gjennomgang av de typiske rovdyrtrekkene i tenner og kjeveparti. Jerven har et særdeles kraftig bitt, og vi ser at bitemusklene har god plass.

Det er ikke bare de spisse tennene som skiller rovdyr fra drøvtyggere, kjevens form og plassering av kjeveleddet er kjennetegn som er tydelig forskjellig.

Vis klipp5:37

Jervens utbredelse

Jerven har tidligere vært utbredt i store deler av Norge, men tidlig på 1900-tallet ble den utryddet mange steder. Idag er det en ganske stabil utbredelse langs svenskegrensa fra Trøndelag og nordover, og i fjellområdene i Sør-Norge.

Til slutt i dette klippet ser vi en varm og litt stresset jerv i studio som får kjøle seg ned i en vannbeholder.

Vis klipp8:45

Mårjakt

Hos mår er det pelsen jegeren vil ha tak i, og derfor må jakten gjøres slik at pelsen ikke blir ødelagd. Her får vi en gjennomgang av ulike jaktmetoder som er blitt brukt. Ikke alle metodene er lovlige lenger.

Idag skal all jakt foregå på en sikker og human måte, og dyret skal ikke lide unødvendig. En felle skal enten fange dyret levende og uskadd, eller avlive dyret momentant.

Vis klipp8:35

Grevlingens byttedyr II

Vi lærer mer om hva grevlingen lever av. Begrepet alteter er nesten dekkende, men det likevel visse ting den foretrekker på menyen.

Frosk, padde, meitemark og snegle lever utrygt når grevlingen er sulten, men den kan også velge ren vegetarkost.

Vis klipp2:43

Luktsans og merking av revir

Mange dyr legger igjen lukt der de ferdes. Dette gjør de for å varsle andre dyr, gjerne for å holde dem unna sitt revir. Reven legger igjen avføring med sterk lukt, grevlingen har en annen metode.

Stinkdyret bruker lukten nærmest som et våpen.

Vis klipp7:22

Grevlingspor

Lange klør på forbeina, korte på bakbeina, sålegjenger. Det er grevlingsporets viktigste kjennetegn. Men hva betyr sålegjenger, og hvor mange klør har grevlingfoten?

Per Hafslund viser fram både fot og spor, og viser hvordan han tar med seg spor han finner ute i naturen hjem.

Vis klipp7:54

Grevlingen har god luktesans

Med sitt kraftige neseparti kan vi nesten se at grevlingen har et godt lukteorgan. Alle luktecellene hjelper grevlingen til å merke farer i mørket, selv om den ikke ser så godt.

Men hva er egentlig lukt? Per Hafslund har teorier og svar.

Vis klipp3:34

Grevling som mat

Grevlingkjøtt er ikke den mest appetittvekkende maten for folk flest, men i følge Per Hafslund er det mye god mat på en grevling. I tidligere tider var det spesielt fettet på grevlingen som ble nyttiggjort til blant annet medisin.

Vis klipp5:00

Gårdsgrevling

Her er historien om grevlingene som har inntatt en gammel låve og holder låvedans for tilskuere som lukter fjøs. Med skaut, skjørt og forkle sniker Per Hafslund seg til en plass på gelleriet.

Vis klipp3:42

Grevlingens avføring

Hva grevlingen har spist kan avsløres ved å studere avføringen den etterlater seg. Per Hafslund har en hel samling forskjellig grevlingbæsj, og viser hvordan farge og konsistens gir nyttig informasjon.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen