"Pattedyr" inngår i emnet

"Pattedyr" er relatert til

Vis klipp7:10

Grevlingunger

To små forlatte grevlingunger har fått en ny mor i Per Hafslund. Han smører seg inn med grevlinglukt og bygger et slags hi de får bo sine første uker i. Dette gjør han for å forberede dem på et liv på egen hånd ute i naturen.

En måned senere er ungene klare for å settes ut, -se klippet ''Grevlingungene er blitt store''.

Vis klipp7.41

Kjever og tenner

Med utgangspunkt i jervens hodeskalle får vi en gjennomgang av de typiske rovdyrtrekkene i tenner og kjeveparti. Jerven har et særdeles kraftig bitt, og vi ser at bitemusklene har god plass.

Det er ikke bare de spisse tennene som skiller rovdyr fra drøvtyggere, kjevens form og plassering av kjeveleddet er kjennetegn som er tydelig forskjellig.

Vis klipp7.47

Mink og arvemønster

Hvilken farge får avkommet når en lys og en mørk mink parer seg?

Det er helt bestemte mekanismer som avgjør hvilke arveegenskaper som føres videre, og prinsippene er de samme for alle dyr. Per Hafslund tegner og forklarer.

Vis klipp1:27

Røyskatt i studio

En liten røyskattunge som ikke klarte å ta vare på seg selv ble tatt inn i varmen og foret opp. Nå er den snart klar for livet i naturen.

Vis klipp5:48

Mårdyrfamilien

Mårdyr er en samlebetegnelse for en hel rekke rovdyr helt fra den store jerven ned til bittesmå snømus. Innen familien er det flere grupper; grevlinger og otere for å nevne to av dem. Stinkdyr har siden dette programmet ble laget blitt skilt ut av mårdyrfamilien, fordi det er oppdaget store ulikheter i deres DNA.

Sist i gjennomgangen av mårdyra får vi høre hvordan vi ser forskjell på røyskatt og snømus i vinterdrakt.

Vis klipp10:40

Grevlingens byttedyr

Grevlingen er en såkalt alteter, og tar gjerne for seg av forskjellig søppel som vi mennesker etterlater oss. Men den finner også mer naturlig føde. Insekter og smågnagere står ofte på menyen.

Per Hafslund har forskjellige måter å vise oss hvordan grevlingens kosthold ser ut.

Vis klipp10:20

Jerv i studio

En tam jerv blir vist fram i studio, et sjeldent eksemplar av en art som var i ferd med å dø ut tidlig på 1970-tallet. Den ble fredet i Sør-Norge i 1973, året før dette opptaket.

Jerven er det største mårdyret, og likner en liten bjørn. Den lever hovedsakelig av rein som den jakter selv, eller finner omkommet av andre årsaker. Pelsen er ettertraktet og har den spesielle egenskapen at den ikke rimer.

Vis klipp11:38

Melk til dyra

Pattedyr lever som regel av melk fra moren sin den første levetiden. Av og til må mor erstattes, og da går det an å ty til tåteflaske. Per Hafslund har overtatt noen grevlingunger som har mistet moren sin, og følger alle kunstens regler for å gi dem morsmelk likevel.

Dyr som vokser opp sammen med dyr av andre arter blir preget av sine omgivelser. Vi hører historien om sauen som trodde den var ku.

Vis klipp9:59

Grevlingganger

Med detaljerte modeller får vi se hvordan grevlingen graver ganger under jorda og bygger hi der den føder unger. Ungene lever de første to månedene nede i mørket og både mora og faren kommer med mat til dem.

Rev og grevling skyr vanligvis hverandre, og har hver sine territorier i skogen. Men det hender også at de bygger hi som naboer.

Vis klipp5:50

Jervehiet

Jerven er i aktivitet hele vinteren, og lager ikke hi før den skal føde unger. Da graver jervetispa seg ned i store snøfonner og lager dype hulesystemer der ungene kan leve den første tiden.

Nede i hiet lager jerven ganger og rom for å lagre mat og avfall. Ungene fødes fra februar til april og dier moren til de er 9-10 uker gamle. Da begynner de å forlate hiet og farter rundt sammen med moren.

Vis klipp5:30

Mink i Norge

Minken kom til Norge i 1927 for å brukes i pelsdyroppdrett. Noen dyr rømte fra farmene og den første villminkstammen etablerte seg i Hordaland i 1930. I løpet av 50 år spredte så minken seg til hele landet.

I dag er minken uønsket i norsk natur, og står på Artsdatabankens svarte liste. For å begrense bestanden mest mulig er det jakttid på mink hele året.

Vis klipp4:35

Grevlingungene er blitt store

Nå er grevlingungene blitt store nok til å settes ut sammen med en voksen grevling. Vi får se hvordan de har vokst sine første leveuker, og ser at hunngrevlingen er litt større enn sin bror.

Grevlingen Buster er den samme som har vært i studio hos Per Hafslund tidligere.

Vis klipp4:21

Mink i studio

Minken er ikke noe vanlig kjæledyr, slik sin slektning ilderen. Men Per Hafslunds kamerat Morten har hatt en mink siden den var 8-9 uker gammel, og den er blitt så tam at de to kan gå turer i skogen sammen uten at den stikker av.

I en spesialbygd biotop for mårdyr i studio viser minken hvordan den markerer revir og at den dessuten trives svært godt i vann.

Vis klipp7:20

Minkpelser

Pelskåper lages av pels fra mink eller rev. Her får vi se noen skinn i forskjellige farger fra mink. I pelsdyroppdrett aler man fram dyr med gener som gir de spesielle fargene.

Pelsdyroppdrett er omstridt virksomhet som provoserer mange dyrevernere. De kritiserer næringen for å gi dyrene dårlige levekår, og mener dyrene ikke har det bra i fangenskap.

Vis klipp7:54

Grevlingen har god luktesans

Med sitt kraftige neseparti kan vi nesten se at grevlingen har et godt lukteorgan. Alle luktecellene hjelper grevlingen til å merke farer i mørket, selv om den ikke ser så godt.

Men hva er egentlig lukt? Per Hafslund har teorier og svar.

Vis klipp3:42

Grevlingens avføring

Hva grevlingen har spist kan avsløres ved å studere avføringen den etterlater seg. Per Hafslund har en hel samling forskjellig grevlingbæsj, og viser hvordan farge og konsistens gir nyttig informasjon.

Opphavsrett NRK © 2009–2015 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen