"Pattedyr" inngår i emnet

"Pattedyr" er relatert til

Vis klipp9:59

Grevlingganger

Med detaljerte modeller får vi se hvordan grevlingen graver ganger under jorda og bygger hi der den føder unger. Ungene lever de første to månedene nede i mørket og både mora og faren kommer med mat til dem.

Rev og grevling skyr vanligvis hverandre, og har hver sine territorier i skogen. Men det hender også at de bygger hi som naboer.

Vis klipp8:45

Mårjakt

Hos mår er det pelsen jegeren vil ha tak i, og derfor må jakten gjøres slik at pelsen ikke blir ødelagd. Her får vi en gjennomgang av ulike jaktmetoder som er blitt brukt. Ikke alle metodene er lovlige lenger.

Idag skal all jakt foregå på en sikker og human måte, og dyret skal ikke lide unødvendig. En felle skal enten fange dyret levende og uskadd, eller avlive dyret momentant.

Vis klipp7:13

Jervens byttedyr

Selv om reinsdyra er flere ganger større enn jerven, nøler den ikke med å gå til angrep. Kjevene er sterke, og knuser bein der de kommer til.

Jerven er også åtseleter, det vil si at den spiser døde dyr den kommer over. Rein, sau og rype er vanlig kost. Det er også smågnagerne som finnes i fjellet, som lemen og fjellrotte.

Vis klipp5:10

Mink på fisketur

I et stort akvarium demonstrerer minken hvordan den jobber for å skaffe seg mat. I tillegg til fisk og kreps lever minken av fulger og fugleegg.

Minken ble importert til landet som pelsdyr fra USA i 1927. Rømte dyr har etter hvert spredt seg til hele Norge. Den regnes fortsatt som et fremmed element i norsk natur.

Vis klipp10:20

Jerv i studio

En tam jerv blir vist fram i studio, et sjeldent eksemplar av en art som var i ferd med å dø ut tidlig på 1970-tallet. Den ble fredet i Sør-Norge i 1973, året før dette opptaket.

Jerven er det største mårdyret, og likner en liten bjørn. Den lever hovedsakelig av rein som den jakter selv, eller finner omkommet av andre årsaker. Pelsen er ettertraktet og har den spesielle egenskapen at den ikke rimer.

Vis klipp7:10

Grevlingunger

To små forlatte grevlingunger har fått en ny mor i Per Hafslund. Han smører seg inn med grevlinglukt og bygger et slags hi de får bo sine første uker i. Dette gjør han for å forberede dem på et liv på egen hånd ute i naturen.

En måned senere er ungene klare for å settes ut, -se klippet ''Grevlingungene er blitt store''.

Vis klipp3:29

Grevlingen i verden

Grevlingen vi har her hjemme er den europeiske grevlingen. Rundt om i verden finnes det andre typer grevling. På globusen ser vi hvor de holder til.

Vi får også se et par eksempler på utstoppet grevling, men Per Hafslund er kritisk til utførelsen av utstoppingen.

Vis klipp8:10

Minken forplanter seg

Det er de samme mekanismene som ligger bak forplantningen hos alle pattedyr. Her får vi en inngående forklaring på hvordan kjønnscellene hos minken smelter sammen og utvikler nytt liv.

Selv om prinsippene er de samme også hos oss mennesker, er det mye som er spesielt med unfangelsen hos mink og andre mårdyr. Klimatiske forandringer avgjør utviklingen av svangerskapet.

Vis klipp7:47

Mink og arvemønster

Hvilken farge får avkommet når en lys og en mørk mink parrer seg?

Det er helt bestemte mekanismer som avgjør hvilke arveegenskaper som føres videre, og prinsippene er de samme for alle dyr. Per Hafslund tegner og forklarer.

Vis klipp7:20

Minkpelser

Pelskåper lages av pels fra mink eller rev. Her får vi se noen skinn i forskjellige farger fra mink. I pelsdyroppdrett aler man fram dyr med gener som gir de spesielle fargene.

Pelsdyroppdrett er omstridt virksomhet som provoserer mange dyrevernere. De kritiserer næringen for å gi dyrene dårlige levekår, og mener dyrene ikke har det bra i fangenskap.

Vis klipp7:54

Grevlingen har god luktesans

Med sitt kraftige neseparti kan vi nesten se at grevlingen har et godt lukteorgan. Alle luktecellene hjelper grevlingen til å merke farer i mørket, selv om den ikke ser så godt.

Men hva er egentlig lukt? Per Hafslund har teorier og svar.

Vis klipp6:32

Grevling i studio

Det sies at når en grevling går til angrep og biter, slipper den ikke før den kjenner det knaser i bein. En skal derfor være forsiktig med å nærme seg dyret.

Her får vi likevel studere en grevling på nært hold hos Per Hafslund. En tam, skadet hann er inne til behandling etter slagsmål med andre brunstige grevlinger.

Vis klipp3:34

Grevling som mat

Grevlingkjøtt er ikke den mest appetittvekkende maten for folk flest, men i følge Per Hafslund er det mye god mat på en grevling. I tidligere tider var det spesielt fettet på grevlingen som ble nyttiggjort til blant annet medisin.

Vis klipp3:42

Grevlingens avføring

Hva grevlingen har spist kan avsløres ved å studere avføringen den etterlater seg. Per Hafslund har en hel samling forskjellig grevlingbæsj, og viser hvordan farge og konsistens gir nyttig informasjon.

Vis klipp2:43

Luktsans og merking av revir

Mange dyr legger igjen lukt der de ferdes. Dette gjør de for å varsle andre dyr, gjerne for å holde dem unna sitt revir. Reven legger igjen avføring med sterk lukt, grevlingen har en annen metode.

Stinkdyret bruker lukten nærmest som et våpen.

Vis klipp7.22

Grevlingspor

Lange klør på forbeina, korte på bakbeina, sålegjenger. Det er grevlingsporets viktigste kjennetegn. Men hva betyr sålegjenger, og hvor mange klør har grevlingfoten?

Per Hafslund viser fram både fot og spor, og viser hvordan han tar med seg spor han finner ute i naturen hjem.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen