"Pattedyr" inngår i emnet

"Pattedyr" er relatert til

Vis klipp1:27

Røyskatt i studio

En liten røyskattunge som ikke klarte å ta vare på seg selv ble tatt inn i varmen og foret opp. Nå er den snart klar for livet i naturen.

Vis klipp4:21

Mink i studio

Minken er ikke noe vanlig kjæledyr, slik sin slektning ilderen. Men Per Hafslunds kamerat Morten har hatt en mink siden den var 8-9 uker gammel, og den er blitt så tam at de to kan gå turer i skogen sammen uten at den stikker av.

I en spesialbygd biotop for mårdyr i studio viser minken hvordan den markerer revir og at den dessuten trives svært godt i vann.

Vis klipp10:40

Grevlingens byttedyr

Grevlingen er en såkalt alteter, og tar gjerne for seg av forskjellig søppel som vi mennesker etterlater oss. Men den finner også mer naturlig føde. Insekter og smågnagere står ofte på menyen.

Per Hafslund har forskjellige måter å vise oss hvordan grevlingens kosthold ser ut.

Vis klipp7:47

Mink og arvemønster

Hvilken farge får avkommet når en lys og en mørk mink parrer seg?

Det er helt bestemte mekanismer som avgjør hvilke arveegenskaper som føres videre, og prinsippene er de samme for alle dyr. Per Hafslund tegner og forklarer.

Vis klipp13:36

Ilderen og slekten

Ilderen likner på måren, men den har ikke like fin pels. Den er mer egnet som kjæledyr enn som pelsdyr. Fret er en annen slektning av ilderen. Den er helt lys i pelsen, nesten som en albino ilder.

Det er gjort funn av ilderlevninger i boplasser som ble brukt av steinalderfolk for 8000 år siden. Kanskje hadde de første menneskene som kom hit til landet med seg ildere som kjæledyr.

Vis klipp9:59

Grevlingganger

Med detaljerte modeller får vi se hvordan grevlingen graver ganger under jorda og bygger hi der den føder unger. Ungene lever de første to månedene nede i mørket og både mora og faren kommer med mat til dem.

Rev og grevling skyr vanligvis hverandre, og har hver sine territorier i skogen. Men det hender også at de bygger hi som naboer.

Vis klipp7:20

Minkpelser

Pelskåper lages av pels fra mink eller rev. Her får vi se noen skinn i forskjellige farger fra mink. I pelsdyroppdrett aler man fram dyr med gener som gir de spesielle fargene.

Pelsdyroppdrett er omstridt virksomhet som provoserer mange dyrevernere. De kritiserer næringen for å gi dyrene dårlige levekår, og mener dyrene ikke har det bra i fangenskap.

Vis klipp10:19

Når grevlingen parrer seg

Hafslund gir deg her en inngående gjennomgang av kjønnslivet til grevlingen. Det er er ikke lett å se forskjell på hanner og hunner, for grevlinghannen har kjønnsorganet sitt liggende under huden til vanlig.

Selve parringen foregår ikke i hiet, der er det for trangt. Og så tar det lang tid fra egget befruktes i juni til fosterutviklingen faktisk starter om vinteren. Ungene fødes i mars-april.

Vis klipp7:13

Jervens byttedyr

Selv om reinsdyra er flere ganger større enn jerven, nøler den ikke med å gå til angrep. Kjevene er sterke, og knuser bein der de kommer til.

Jerven er også åtseleter, det vil si at den spiser døde dyr den kommer over. Rein, sau og rype er vanlig kost. Det er også smågnagerne som finnes i fjellet, som lemen og fjellrotte.

Vis klipp7:10

Grevlingunger

To små forlatte grevlingunger har fått en ny mor i Per Hafslund. Han smører seg inn med grevlinglukt og bygger et slags hi de får bo sine første uker i. Dette gjør han for å forberede dem på et liv på egen hånd ute i naturen.

En måned senere er ungene klare for å settes ut, -se klippet ''Grevlingungene er blitt store''.

Vis klipp3:29

Grevlingen i verden

Grevlingen vi har her hjemme er den europeiske grevlingen. Rundt om i verden finnes det andre typer grevling. På globusen ser vi hvor de holder til.

Vi får også se et par eksempler på utstoppet grevling, men Per Hafslund er kritisk til utførelsen av utstoppingen.

Vis klipp3:34

Grevling som mat

Grevlingkjøtt er ikke den mest appetittvekkende maten for folk flest, men i følge Per Hafslund er det mye god mat på en grevling. I tidligere tider var det spesielt fettet på grevlingen som ble nyttiggjort til blant annet medisin.

Vis klipp2:21

Grevlinghund

Møte mellom en grevlinghann og en grevlinghund. Grevlinghunden ble avlet fram for å drive jakt på grevling. Den kalles også dachs, som betyr grevling på tysk.

Per Hafslunds hund Pia er likevel ikke så interessert i grevlingen, hun er preget av mange år som familiens kjæledyr.

Vis klipp4:04

Grevlingens egenskaper

Et karakteristisk ansikt med svarte og hvite striper gjør grevlingen lett gjenkjennelig. Masken virker avskrekkende på potensielle fiender.

Utbredelsen av grevling følger de strøk der mennesker lever og dyrker jorda. Den sprer seg stadig lenger nord i landet.

Vis klipp6:32

Grevling i studio

Det sies at når en grevling går til angrep og biter, slipper den ikke før den kjenner det knaser i bein. En skal derfor være forsiktig med å nærme seg dyret.

Her får vi likevel studere en grevling på nært hold hos Per Hafslund. En tam, skadet hann er inne til behandling etter slagsmål med andre brunstige grevlinger.

Vis klipp2:43

Luktsans og merking av revir

Mange dyr legger igjen lukt der de ferdes. Dette gjør de for å varsle andre dyr, gjerne for å holde dem unna sitt revir. Reven legger igjen avføring med sterk lukt, grevlingen har en annen metode.

Stinkdyret bruker lukten nærmest som et våpen.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen