"Pattedyr" inngår i emnet

"Pattedyr" er relatert til

Vis klipp10:40

Grevlingens byttedyr

Grevlingen er en såkalt alteter, og tar gjerne for seg av forskjellig søppel som vi mennesker etterlater oss. Men den finner også mer naturlig føde. Insekter og smågnagere står ofte på menyen.

Per Hafslund har forskjellige måter å vise oss hvordan grevlingens kosthold ser ut.

Vis klipp8:10

Minken forplanter seg

Det er de samme mekanismene som ligger bak forplantningen hos alle pattedyr. Her får vi en inngående forklaring på hvordan kjønnscellene hos minken smelter sammen og utvikler nytt liv.

Selv om prinsippene er de samme også hos oss mennesker, er det mye som er spesielt med unfangelsen hos mink og andre mårdyr. Klimatiske forandringer avgjør utviklingen av svangerskapet.

Vis klipp11:38

Melk til dyra

Pattedyr lever som regel av melk fra moren sin den første levetiden. Av og til må mor erstattes, og da går det an å ty til tåteflaske. Per Hafslund har overtatt noen grevlingunger som har mistet moren sin, og følger alle kunstens regler for å gi dem morsmelk likevel.

Dyr som vokser opp sammen med dyr av andre arter blir preget av sine omgivelser. Vi hører historien om sauen som trodde den var ku.

Vis klipp10:20

Jerv i studio

En tam jerv blir vist fram i studio, et sjeldent eksemplar av en art som var i ferd med å dø ut tidlig på 1970-tallet. Den ble fredet i Sør-Norge i 1973, året før dette opptaket.

Jerven er det største mårdyret, og likner en liten bjørn. Den lever hovedsakelig av rein som den jakter selv, eller finner omkommet av andre årsaker. Pelsen er ettertraktet og har den spesielle egenskapen at den ikke rimer.

Vis klipp4:35

Grevlingungene er blitt store

Nå er grevlingungene blitt store nok til å settes ut sammen med en voksen grevling. Vi får se hvordan de har vokst sine første leveuker, og ser at hunngrevlingen er litt større enn sin bror.

Grevlingen Buster er den samme som har vært i studio hos Per Hafslund tidligere.

Vis klipp1:27

Røyskatt i studio

En liten røyskattunge som ikke klarte å ta vare på seg selv ble tatt inn i varmen og foret opp. Nå er den snart klar for livet i naturen.

Vis klipp7:13

Jervens byttedyr

Selv om reinsdyra er flere ganger større enn jerven, nøler den ikke med å gå til angrep. Kjevene er sterke, og knuser bein der de kommer til.

Jerven er også åtseleter, det vil si at den spiser døde dyr den kommer over. Rein, sau og rype er vanlig kost. Det er også smågnagerne som finnes i fjellet, som lemen og fjellrotte.

Vis klipp5:50

Jervehiet

Jerven er i aktivitet hele vinteren, og lager ikke hi før den skal føde unger. Da graver jervetispa seg ned i store snøfonner og lager dype hulesystemer der ungene kan leve den første tiden.

Nede i hiet lager jerven ganger og rom for å lagre mat og avfall. Ungene fødes fra februar til april og dier moren til de er 9-10 uker gamle. Da begynner de å forlate hiet og farter rundt sammen med moren.

Vis klipp4:25

Minkevalper

Et kull valper som har mistet moren sin får mat og pleie hos en av Per Hafslunds venner. Vi ser at to valper har forskjellig farge, og det kan rett og slett skyldes at de har ulike fedre.

Ved hjelp av en vekt og en vekstkurve aldersbestemmer Per Hafslund de små minkene.

Vis klipp4:21

Mink i studio

Minken er ikke noe vanlig kjæledyr, slik sin slektning ilderen. Men Per Hafslunds kamerat Morten har hatt en mink siden den var 8-9 uker gammel, og den er blitt så tam at de to kan gå turer i skogen sammen uten at den stikker av.

I en spesialbygd biotop for mårdyr i studio viser minken hvordan den markerer revir og at den dessuten trives svært godt i vann.

Vis klipp9:59

Grevlingganger

Med detaljerte modeller får vi se hvordan grevlingen graver ganger under jorda og bygger hi der den føder unger. Ungene lever de første to månedene nede i mørket og både mora og faren kommer med mat til dem.

Rev og grevling skyr vanligvis hverandre, og har hver sine territorier i skogen. Men det hender også at de bygger hi som naboer.

Vis klipp6:32

Grevling i studio

Det sies at når en grevling går til angrep og biter, slipper den ikke før den kjenner det knaser i bein. En skal derfor være forsiktig med å nærme seg dyret.

Her får vi likevel studere en grevling på nært hold hos Per Hafslund. En tam, skadet hann er inne til behandling etter slagsmål med andre brunstige grevlinger.

Vis klipp7:54

Grevlingen har god luktesans

Med sitt kraftige neseparti kan vi nesten se at grevlingen har et godt lukteorgan. Alle luktecellene hjelper grevlingen til å merke farer i mørket, selv om den ikke ser så godt.

Men hva er egentlig lukt? Per Hafslund har teorier og svar.

Vis klipp5:00

Gårdsgrevling

Her er historien om grevlingene som har inntatt en gammel låve og holder låvedans for tilskuere som lukter fjøs. Med skaut, skjørt og forkle sniker Per Hafslund seg til en plass på gelleriet.

Vis klipp7.22

Grevlingspor

Lange klør på forbeina, korte på bakbeina, sålegjenger. Det er grevlingsporets viktigste kjennetegn. Men hva betyr sålegjenger, og hvor mange klør har grevlingfoten?

Per Hafslund viser fram både fot og spor, og viser hvordan han tar med seg spor han finner ute i naturen hjem.

Vis klipp4:04

Grevlingens egenskaper

Et karakteristisk ansikt med svarte og hvite striper gjør grevlingen lett gjenkjennelig. Masken virker avskrekkende på potensielle fiender.

Utbredelsen av grevling følger de strøk der mennesker lever og dyrker jorda. Den sprer seg stadig lenger nord i landet.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen