"Pattedyr" inngår i emnet

"Pattedyr" er relatert til

Vis klipp7:20

Minkpelser

Pelskåper lages av pels fra mink eller rev. Her får vi se noen skinn i forskjellige farger fra mink. I pelsdyroppdrett aler man fram dyr med gener som gir de spesielle fargene.

Pelsdyroppdrett er omstridt virksomhet som provoserer mange dyrevernere. De kritiserer næringen for å gi dyrene dårlige levekår, og mener dyrene ikke har det bra i fangenskap.

Vis klipp10:19

Når grevlingen parrer seg

Hafslund gir deg her en inngående gjennomgang av kjønnslivet til grevlingen. Det er er ikke lett å se forskjell på hanner og hunner, for grevlinghannen har kjønnsorganet sitt liggende under huden til vanlig.

Selve parringen foregår ikke i hiet, der er det for trangt. Og så tar det lang tid fra egget befruktes i juni til fosterutviklingen faktisk starter om vinteren. Ungene fødes i mars-april.

Vis klipp5:48

Mårdyrfamilien

Mårdyr er en samlebetegnelse for en hel rekke rovdyr helt fra den store jerven ned til bittesmå snømus. Innen familien er det flere grupper; grevlinger og otere for å nevne to av dem. Stinkdyr har siden dette programmet ble laget blitt skilt ut av mårdyrfamilien, fordi det er oppdaget store ulikheter i deres DNA.

Sist i gjennomgangen av mårdyra får vi høre hvordan vi ser forskjell på røyskatt og snømus i vinterdrakt.

Vis klipp7.41

Kjever og tenner

Med utgangspunkt i jervens hodeskalle får vi en gjennomgang av de typiske rovdyrtrekkene i tenner og kjeveparti. Jerven har et særdeles kraftig bitt, og vi ser at bitemusklene har god plass.

Det er ikke bare de spisse tennene som skiller rovdyr fra drøvtyggere, kjevens form og plassering av kjeveleddet er kjennetegn som er tydelig forskjellig.

Vis klipp8:10

Minken forplanter seg

Det er de samme mekanismene som ligger bak forplantningen hos alle pattedyr. Her får vi en inngående forklaring på hvordan kjønnscellene hos minken smelter sammen og utvikler nytt liv.

Selv om prinsippene er de samme også hos oss mennesker, er det mye som er spesielt med unfangelsen hos mink og andre mårdyr. Klimatiske forandringer avgjør utviklingen av svangerskapet.

Vis klipp7:10

Grevlingunger

To små forlatte grevlingunger har fått en ny mor i Per Hafslund. Han smører seg inn med grevlinglukt og bygger et slags hi de får bo sine første uker i. Dette gjør han for å forberede dem på et liv på egen hånd ute i naturen.

En måned senere er ungene klare for å settes ut, -se klippet ''Grevlingungene er blitt store''.

Vis klipp7:13

Jervens byttedyr

Selv om reinsdyra er flere ganger større enn jerven, nøler den ikke med å gå til angrep. Kjevene er sterke, og knuser bein der de kommer til.

Jerven er også åtseleter, det vil si at den spiser døde dyr den kommer over. Rein, sau og rype er vanlig kost. Det er også smågnagerne som finnes i fjellet, som lemen og fjellrotte.

Vis klipp5:37

Jervens utbredelse

Jerven har tidligere vært utbredt i store deler av Norge, men tidlig på 1900-tallet ble den utryddet mange steder. Idag er det en ganske stabil utbredelse langs svenskegrensa fra Trøndelag og nordover, og i fjellområdene i Sør-Norge.

Til slutt i dette klippet ser vi en varm og litt stresset jerv i studio som får kjøle seg ned i en vannbeholder.

Vis klipp5:30

Mink i Norge

Minken kom til Norge i 1927 for å brukes i pelsdyroppdrett. Noen dyr rømte fra farmene og den første villminkstammen etablerte seg i Hordaland i 1930. I løpet av 50 år spredte så minken seg til hele landet.

I dag er minken uønsket i norsk natur, og står på Artsdatabankens svarte liste. For å begrense bestanden mest mulig er det jakttid på mink hele året.

Vis klipp10:40

Grevlingens byttedyr

Grevlingen er en såkalt alteter, og tar gjerne for seg av forskjellig søppel som vi mennesker etterlater oss. Men den finner også mer naturlig føde. Insekter og smågnagere står ofte på menyen.

Per Hafslund har forskjellige måter å vise oss hvordan grevlingens kosthold ser ut.

Vis klipp8:45

Mårjakt

Hos mår er det pelsen jegeren vil ha tak i, og derfor må jakten gjøres slik at pelsen ikke blir ødelagd. Her får vi en gjennomgang av ulike jaktmetoder som er blitt brukt. Ikke alle metodene er lovlige lenger.

Idag skal all jakt foregå på en sikker og human måte, og dyret skal ikke lide unødvendig. En felle skal enten fange dyret levende og uskadd, eller avlive dyret momentant.

Vis klipp3:34

Grevling som mat

Grevlingkjøtt er ikke den mest appetittvekkende maten for folk flest, men i følge Per Hafslund er det mye god mat på en grevling. I tidligere tider var det spesielt fettet på grevlingen som ble nyttiggjort til blant annet medisin.

Vis klipp4:04

Grevlingens egenskaper

Et karakteristisk ansikt med svarte og hvite striper gjør grevlingen lett gjenkjennelig. Masken virker avskrekkende på potensielle fiender.

Utbredelsen av grevling følger de strøk der mennesker lever og dyrker jorda. Den sprer seg stadig lenger nord i landet.

Vis klipp7:54

Grevlingen har god luktesans

Med sitt kraftige neseparti kan vi nesten se at grevlingen har et godt lukteorgan. Alle luktecellene hjelper grevlingen til å merke farer i mørket, selv om den ikke ser så godt.

Men hva er egentlig lukt? Per Hafslund har teorier og svar.

Vis klipp3:42

Grevlingens avføring

Hva grevlingen har spist kan avsløres ved å studere avføringen den etterlater seg. Per Hafslund har en hel samling forskjellig grevlingbæsj, og viser hvordan farge og konsistens gir nyttig informasjon.

Vis klipp5:00

Gårdsgrevling

Her er historien om grevlingene som har inntatt en gammel låve og holder låvedans for tilskuere som lukter fjøs. Med skaut, skjørt og forkle sniker Per Hafslund seg til en plass på gelleriet.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen