"Pattedyr" inngår i emnet

"Pattedyr" er relatert til

Vis klipp8:35

Grevlingens byttedyr II

Vi lærer mer om hva grevlingen lever av. Begrepet alteter er nesten dekkende, men det likevel visse ting den foretrekker på menyen.

Frosk, padde, meitemark og snegle lever utrygt når grevlingen er sulten, men den kan også velge ren vegetarkost.

Vis klipp7:13

Jervens byttedyr

Selv om reinsdyra er flere ganger større enn jerven, nøler den ikke med å gå til angrep. Kjevene er sterke, og knuser bein der de kommer til.

Jerven er også åtseleter, det vil si at den spiser døde dyr den kommer over. Rein, sau og rype er vanlig kost. Det er også smågnagerne som finnes i fjellet, som lemen og fjellrotte.

Vis klipp10:40

Grevlingens byttedyr

Grevlingen er en såkalt alteter, og tar gjerne for seg av forskjellig søppel som vi mennesker etterlater oss. Men den finner også mer naturlig føde. Insekter og smågnagere står ofte på menyen.

Per Hafslund har forskjellige måter å vise oss hvordan grevlingens kosthold ser ut.

Vis klipp4:35

Grevlingungene er blitt store

Nå er grevlingungene blitt store nok til å settes ut sammen med en voksen grevling. Vi får se hvordan de har vokst sine første leveuker, og ser at hunngrevlingen er litt større enn sin bror.

Grevlingen Buster er den samme som har vært i studio hos Per Hafslund tidligere.

Vis klipp5:30

Mink i Norge

Minken kom til Norge i 1927 for å brukes i pelsdyroppdrett. Noen dyr rømte fra farmene og den første villminkstammen etablerte seg i Hordaland i 1930. I løpet av 50 år spredte så minken seg til hele landet.

I dag er minken uønsket i norsk natur, og står på Artsdatabankens svarte liste. For å begrense bestanden mest mulig er det jakttid på mink hele året.

Vis klipp8:45

Mårjakt

Hos mår er det pelsen jegeren vil ha tak i, og derfor må jakten gjøres slik at pelsen ikke blir ødelagd. Her får vi en gjennomgang av ulike jaktmetoder som er blitt brukt. Ikke alle metodene er lovlige lenger.

Idag skal all jakt foregå på en sikker og human måte, og dyret skal ikke lide unødvendig. En felle skal enten fange dyret levende og uskadd, eller avlive dyret momentant.

Vis klipp1:27

Røyskatt i studio

En liten røyskattunge som ikke klarte å ta vare på seg selv ble tatt inn i varmen og foret opp. Nå er den snart klar for livet i naturen.

Vis klipp5:50

Jervehiet

Jerven er i aktivitet hele vinteren, og lager ikke hi før den skal føde unger. Da graver jervetispa seg ned i store snøfonner og lager dype hulesystemer der ungene kan leve den første tiden.

Nede i hiet lager jerven ganger og rom for å lagre mat og avfall. Ungene fødes fra februar til april og dier moren til de er 9-10 uker gamle. Da begynner de å forlate hiet og farter rundt sammen med moren.

Vis klipp13:36

Ilderen og slekten

Ilderen likner på måren, men den har ikke like fin pels. Den er mer egnet som kjæledyr enn som pelsdyr. Fret er en annen slektning av ilderen. Den er helt lys i pelsen, nesten som en albino ilder.

Det er gjort funn av ilderlevninger i boplasser som ble brukt av steinalderfolk for 8000 år siden. Kanskje hadde de første menneskene som kom hit til landet med seg ildere som kjæledyr.

Vis klipp8:10

Minken forplanter seg

Det er de samme mekanismene som ligger bak forplantningen hos alle pattedyr. Her får vi en inngående forklaring på hvordan kjønnscellene hos minken smelter sammen og utvikler nytt liv.

Selv om prinsippene er de samme også hos oss mennesker, er det mye som er spesielt med unfangelsen hos mink og andre mårdyr. Klimatiske forandringer avgjør utviklingen av svangerskapet.

Vis klipp10:19

Når grevlingen parrer seg

Hafslund gir deg her en inngående gjennomgang av kjønnslivet til grevlingen. Det er er ikke lett å se forskjell på hanner og hunner, for grevlinghannen har kjønnsorganet sitt liggende under huden til vanlig.

Selve parringen foregår ikke i hiet, der er det for trangt. Og så tar det lang tid fra egget befruktes i juni til fosterutviklingen faktisk starter om vinteren. Ungene fødes i mars-april.

Vis klipp2:21

Grevlinghund

Møte mellom en grevlinghann og en grevlinghund. Grevlinghunden ble avlet fram for å drive jakt på grevling. Den kalles også dachs, som betyr grevling på tysk.

Per Hafslunds hund Pia er likevel ikke så interessert i grevlingen, hun er preget av mange år som familiens kjæledyr.

Vis klipp3:34

Grevling som mat

Grevlingkjøtt er ikke den mest appetittvekkende maten for folk flest, men i følge Per Hafslund er det mye god mat på en grevling. I tidligere tider var det spesielt fettet på grevlingen som ble nyttiggjort til blant annet medisin.

Vis klipp2:43

Luktsans og merking av revir

Mange dyr legger igjen lukt der de ferdes. Dette gjør de for å varsle andre dyr, gjerne for å holde dem unna sitt revir. Reven legger igjen avføring med sterk lukt, grevlingen har en annen metode.

Stinkdyret bruker lukten nærmest som et våpen.

Vis klipp6:32

Grevling i studio

Det sies at når en grevling går til angrep og biter, slipper den ikke før den kjenner det knaser i bein. En skal derfor være forsiktig med å nærme seg dyret.

Her får vi likevel studere en grevling på nært hold hos Per Hafslund. En tam, skadet hann er inne til behandling etter slagsmål med andre brunstige grevlinger.

Vis klipp4:04

Grevlingens egenskaper

Et karakteristisk ansikt med svarte og hvite striper gjør grevlingen lett gjenkjennelig. Masken virker avskrekkende på potensielle fiender.

Utbredelsen av grevling følger de strøk der mennesker lever og dyrker jorda. Den sprer seg stadig lenger nord i landet.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen