"Pattedyr" inngår i emnet

"Pattedyr" er relatert til

Vis klipp4:25

Minkevalper

Et kull valper som har mistet moren sin får mat og pleie hos en av Per Hafslunds venner. Vi ser at to valper har forskjellig farge, og det kan rett og slett skyldes at de har ulike fedre.

Ved hjelp av en vekt og en vekstkurve aldersbestemmer Per Hafslund de små minkene.

Vis klipp5:10

Mink på fisketur

I et stort akvarium demonstrerer minken hvordan den jobber for å skaffe seg mat. I tillegg til fisk og kreps lever minken av fulger og fugleegg.

Minken ble importert til landet som pelsdyr fra USA i 1927. Rømte dyr har etter hvert spredt seg til hele Norge. Den regnes fortsatt som et fremmed element i norsk natur.

Vis klipp7.41

Kjever og tenner

Med utgangspunkt i jervens hodeskalle får vi en gjennomgang av de typiske rovdyrtrekkene i tenner og kjeveparti. Jerven har et særdeles kraftig bitt, og vi ser at bitemusklene har god plass.

Det er ikke bare de spisse tennene som skiller rovdyr fra drøvtyggere, kjevens form og plassering av kjeveleddet er kjennetegn som er tydelig forskjellig.

Vis klipp5:30

Mink i Norge

Minken kom til Norge i 1927 for å brukes i pelsdyroppdrett. Noen dyr rømte fra farmene og den første villminkstammen etablerte seg i Hordaland i 1930. I løpet av 50 år spredte så minken seg til hele landet.

I dag er minken uønsket i norsk natur, og står på Artsdatabankens svarte liste. For å begrense bestanden mest mulig er det jakttid på mink hele året.

Vis klipp8:35

Grevlingens byttedyr II

Vi lærer mer om hva grevlingen lever av. Begrepet alteter er nesten dekkende, men det likevel visse ting den foretrekker på menyen.

Frosk, padde, meitemark og snegle lever utrygt når grevlingen er sulten, men den kan også velge ren vegetarkost.

Vis klipp1:27

Røyskatt i studio

En liten røyskattunge som ikke klarte å ta vare på seg selv ble tatt inn i varmen og foret opp. Nå er den snart klar for livet i naturen.

Vis klipp5:50

Jervehiet

Jerven er i aktivitet hele vinteren, og lager ikke hi før den skal føde unger. Da graver jervetispa seg ned i store snøfonner og lager dype hulesystemer der ungene kan leve den første tiden.

Nede i hiet lager jerven ganger og rom for å lagre mat og avfall. Ungene fødes fra februar til april og dier moren til de er 9-10 uker gamle. Da begynner de å forlate hiet og farter rundt sammen med moren.

Vis klipp3:29

Grevlingen i verden

Grevlingen vi har her hjemme er den europeiske grevlingen. Rundt om i verden finnes det andre typer grevling. På globusen ser vi hvor de holder til.

Vi får også se et par eksempler på utstoppet grevling, men Per Hafslund er kritisk til utførelsen av utstoppingen.

Vis klipp4:21

Mink i studio

Minken er ikke noe vanlig kjæledyr, slik sin slektning ilderen. Men Per Hafslunds kamerat Morten har hatt en mink siden den var 8-9 uker gammel, og den er blitt så tam at de to kan gå turer i skogen sammen uten at den stikker av.

I en spesialbygd biotop for mårdyr i studio viser minken hvordan den markerer revir og at den dessuten trives svært godt i vann.

Vis klipp11:38

Melk til dyra

Pattedyr lever som regel av melk fra moren sin den første levetiden. Av og til må mor erstattes, og da går det an å ty til tåteflaske. Per Hafslund har overtatt noen grevlingunger som har mistet moren sin, og følger alle kunstens regler for å gi dem morsmelk likevel.

Dyr som vokser opp sammen med dyr av andre arter blir preget av sine omgivelser. Vi hører historien om sauen som trodde den var ku.

Vis klipp7:20

Minkpelser

Pelskåper lages av pels fra mink eller rev. Her får vi se noen skinn i forskjellige farger fra mink. I pelsdyroppdrett aler man fram dyr med gener som gir de spesielle fargene.

Pelsdyroppdrett er omstridt virksomhet som provoserer mange dyrevernere. De kritiserer næringen for å gi dyrene dårlige levekår, og mener dyrene ikke har det bra i fangenskap.

Vis klipp9:59

Grevlingganger

Med detaljerte modeller får vi se hvordan grevlingen graver ganger under jorda og bygger hi der den føder unger. Ungene lever de første to månedene nede i mørket og både mora og faren kommer med mat til dem.

Rev og grevling skyr vanligvis hverandre, og har hver sine territorier i skogen. Men det hender også at de bygger hi som naboer.

Vis klipp10:20

Jerv i studio

En tam jerv blir vist fram i studio, et sjeldent eksemplar av en art som var i ferd med å dø ut tidlig på 1970-tallet. Den ble fredet i Sør-Norge i 1973, året før dette opptaket.

Jerven er det største mårdyret, og likner en liten bjørn. Den lever hovedsakelig av rein som den jakter selv, eller finner omkommet av andre årsaker. Pelsen er ettertraktet og har den spesielle egenskapen at den ikke rimer.

Vis klipp5:37

Jervens utbredelse

Jerven har tidligere vært utbredt i store deler av Norge, men tidlig på 1900-tallet ble den utryddet mange steder. Idag er det en ganske stabil utbredelse langs svenskegrensa fra Trøndelag og nordover, og i fjellområdene i Sør-Norge.

Til slutt i dette klippet ser vi en varm og litt stresset jerv i studio som får kjøle seg ned i en vannbeholder.

Vis klipp3:42

Grevlingens avføring

Hva grevlingen har spist kan avsløres ved å studere avføringen den etterlater seg. Per Hafslund har en hel samling forskjellig grevlingbæsj, og viser hvordan farge og konsistens gir nyttig informasjon.

Vis klipp7.22

Grevlingspor

Lange klør på forbeina, korte på bakbeina, sålegjenger. Det er grevlingsporets viktigste kjennetegn. Men hva betyr sålegjenger, og hvor mange klør har grevlingfoten?

Per Hafslund viser fram både fot og spor, og viser hvordan han tar med seg spor han finner ute i naturen hjem.

Opphavsrett NRK © 2009–2015 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen