"Pattedyr" inngår i emnet

"Pattedyr" er relatert til

Vis klipp10:40

Grevlingens byttedyr

Grevlingen er en såkalt alteter, og tar gjerne for seg av forskjellig søppel som vi mennesker etterlater oss. Men den finner også mer naturlig føde. Insekter og smågnagere står ofte på menyen.

Per Hafslund har forskjellige måter å vise oss hvordan grevlingens kosthold ser ut.

Vis klipp8:10

Minken forplanter seg

Det er de samme mekanismene som ligger bak forplantningen hos alle pattedyr. Her får vi en inngående forklaring på hvordan kjønnscellene hos minken smelter sammen og utvikler nytt liv.

Selv om prinsippene er de samme også hos oss mennesker, er det mye som er spesielt med unfangelsen hos mink og andre mårdyr. Klimatiske forandringer avgjør utviklingen av svangerskapet.

Vis klipp4:25

Minkevalper

Et kull valper som har mistet moren sin får mat og pleie hos en av Per Hafslunds venner. Vi ser at to valper har forskjellig farge, og det kan rett og slett skyldes at de har ulike fedre.

Ved hjelp av en vekt og en vekstkurve aldersbestemmer Per Hafslund de små minkene.

Vis klipp5:50

Jervehiet

Jerven er i aktivitet hele vinteren, og lager ikke hi før den skal føde unger. Da graver jervetispa seg ned i store snøfonner og lager dype hulesystemer der ungene kan leve den første tiden.

Nede i hiet lager jerven ganger og rom for å lagre mat og avfall. Ungene fødes fra februar til april og dier moren til de er 9-10 uker gamle. Da begynner de å forlate hiet og farter rundt sammen med moren.

Vis klipp1:27

Røyskatt i studio

En liten røyskattunge som ikke klarte å ta vare på seg selv ble tatt inn i varmen og foret opp. Nå er den snart klar for livet i naturen.

Vis klipp5:37

Jervens utbredelse

Jerven har tidligere vært utbredt i store deler av Norge, men tidlig på 1900-tallet ble den utryddet mange steder. Idag er det en ganske stabil utbredelse langs svenskegrensa fra Trøndelag og nordover, og i fjellområdene i Sør-Norge.

Til slutt i dette klippet ser vi en varm og litt stresset jerv i studio som får kjøle seg ned i en vannbeholder.

Vis klipp7.47

Mink og arvemønster

Hvilken farge får avkommet når en lys og en mørk mink parer seg?

Det er helt bestemte mekanismer som avgjør hvilke arveegenskaper som føres videre, og prinsippene er de samme for alle dyr. Per Hafslund tegner og forklarer.

Vis klipp7:20

Minkpelser

Pelskåper lages av pels fra mink eller rev. Her får vi se noen skinn i forskjellige farger fra mink. I pelsdyroppdrett aler man fram dyr med gener som gir de spesielle fargene.

Pelsdyroppdrett er omstridt virksomhet som provoserer mange dyrevernere. De kritiserer næringen for å gi dyrene dårlige levekår, og mener dyrene ikke har det bra i fangenskap.

Vis klipp10:20

Jerv i studio

En tam jerv blir vist fram i studio, et sjeldent eksemplar av en art som var i ferd med å dø ut tidlig på 1970-tallet. Den ble fredet i Sør-Norge i 1973, året før dette opptaket.

Jerven er det største mårdyret, og likner en liten bjørn. Den lever hovedsakelig av rein som den jakter selv, eller finner omkommet av andre årsaker. Pelsen er ettertraktet og har den spesielle egenskapen at den ikke rimer.

Vis klipp7.41

Kjever og tenner

Med utgangspunkt i jervens hodeskalle får vi en gjennomgang av de typiske rovdyrtrekkene i tenner og kjeveparti. Jerven har et særdeles kraftig bitt, og vi ser at bitemusklene har god plass.

Det er ikke bare de spisse tennene som skiller rovdyr fra drøvtyggere, kjevens form og plassering av kjeveleddet er kjennetegn som er tydelig forskjellig.

Vis klipp4:21

Mink i studio

Minken er ikke noe vanlig kjæledyr, slik sin slektning ilderen. Men Per Hafslunds kamerat Morten har hatt en mink siden den var 8-9 uker gammel, og den er blitt så tam at de to kan gå turer i skogen sammen uten at den stikker av.

I en spesialbygd biotop for mårdyr i studio viser minken hvordan den markerer revir og at den dessuten trives svært godt i vann.

Vis klipp4:04

Grevlingens egenskaper

Et karakteristisk ansikt med svarte og hvite striper gjør grevlingen lett gjenkjennelig. Masken virker avskrekkende på potensielle fiender.

Utbredelsen av grevling følger de strøk der mennesker lever og dyrker jorda. Den sprer seg stadig lenger nord i landet.

Vis klipp6:32

Grevling i studio

Det sies at når en grevling går til angrep og biter, slipper den ikke før den kjenner det knaser i bein. En skal derfor være forsiktig med å nærme seg dyret.

Her får vi likevel studere en grevling på nært hold hos Per Hafslund. En tam, skadet hann er inne til behandling etter slagsmål med andre brunstige grevlinger.

Vis klipp7.22

Grevlingspor

Lange klør på forbeina, korte på bakbeina, sålegjenger. Det er grevlingsporets viktigste kjennetegn. Men hva betyr sålegjenger, og hvor mange klør har grevlingfoten?

Per Hafslund viser fram både fot og spor, og viser hvordan han tar med seg spor han finner ute i naturen hjem.

Vis klipp3:34

Grevling som mat

Grevlingkjøtt er ikke den mest appetittvekkende maten for folk flest, men i følge Per Hafslund er det mye god mat på en grevling. I tidligere tider var det spesielt fettet på grevlingen som ble nyttiggjort til blant annet medisin.

Vis klipp2:21

Grevlinghund

Møte mellom en grevlinghann og en grevlinghund. Grevlinghunden ble avlet fram for å drive jakt på grevling. Den kalles også dachs, som betyr grevling på tysk.

Per Hafslunds hund Pia er likevel ikke så interessert i grevlingen, hun er preget av mange år som familiens kjæledyr.

Opphavsrett NRK © 2009–2015 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen