"Arbeidslivet" inngår i emnet

"Arbeidslivet" inneholder flere emner

"Arbeidslivet" er relatert til

Artikler om "Arbeidslivet"

Vis klipp1:45

For svake i norsk til å få jobb

Omhandler dato: 1993

I 1993 er arbeidsløsheten høy blant innvandrere i Norge. En av årsakene til ledigheten er at norsk-kunnskapen er for dårlig. Dette klippet handler om hvordan norsk-undervisningen fungerer.

I 2008 er arbeidsmarkedet generelt bedre enn i 1993. Fra 2005 til 2008 synker antallet uten arbeid fra
9,7 prosent til 4 prosent ( ifølge Statistisk sentralbyrå. ) Dette tallet gjelder bare innvandrere som er født i utlandet.

I 2008 er arbeidsløsheten lav, og den er omtrent den samme for 2.generasjons innvandrere som for etnisk norske.

Vis klipp4:03

SV-Kristin om høy arbeidsløshet i 1990

Omhandler dato: 1990

Kristin Halvorsen er en av landets framstående politikere fra og med 1990-tallet og framover. Siden 2005 er hun finansminister i Regjeringen Stoltenberg.

Halvorsen har hatt tillitsverv i Sosialistisk Ungdom og i Sosialistisk Venstreparti (SV) siden 1982. Hun blir valgt inn på Stortinget i 1989 og har sittet der i alle valgperiodene siden.

Her kan du høre hva hun mener bør gjøres for å få flere i arbeid. I 1990, som denne debatten er fra, er arbeidsløsheten høy, og myndighetene bruker milliarder på såkalte sysselsettingstiltak (til å aktivisere og kurse ledige.)

Vis klipp3:31

Å gi læreren karakterer

Omhandler dato: 1993

På 1990-tallet kom en ny ordning der elever får gi sin mening om den innsatsen deres egne lærere gjør. Noen kaller det lærerevaluering.

Interesseorganisasjonene til elever i ungdomsskolen og på videregående nivå har blant annet tatt initiativ til slik evaluering.

I denne reportasjen er det skolen og lærerne selv som har satt i gang en skriftlig undersøkelse blant elever.

Vis klipp4:07

Nedslitte skoler

Omhandler dato: 1990

De siste 20 åra har det vært mye søkelys på barns arbeidsmiljø. Årsaken er at mange kommuner lar skolene forfalle. Dårlig økonomi er blitt brukt som unnskyldning for manglende bygningsmessig vedlikehold.

Dette klippet fra Oslo i 1990 viser en skole som ikke bare er stygg og utrivelig, men også helsefarlig. I 2008 er mange slike skoler utbedret eller erstattet med nye bygg.

Men mye gjenstår. I den offentlige debatten hevder mange det er flaut at politikerne i det rike olje- Norge ikke forlengst har sikret alle skolene en god og moderne standard.

Vis klipp4:26

Arbeidsinnvandring nødvendig

Omhandler dato: 2001

Norge mangler arbeidskraft. På 2000-tallet er dette et stadig viktigere samfunnsspørsmål. Etter at de øst-europeiske land kom med i EU i 2004 strømmet utenlandske arbeidstakere til Norge.

Blant tidligere innvandrergrupper som pakistanere er de fleste menn nå i jobb. Stadig flere av kvinnene tar seg også lønnet arbeid.

Samtidig ønsker myndighetene og næringslivet at flere eldre skal jobbe. Mange hevder at pensjonsalderen er for lav. Veldig mange slutter når de er 62 år.

Vis klipp2:10

Uviss framtid

Omhandler dato: 1981

For arbeiderne ved aluminiumsverket i Tyssedal er framtiden uviss. Dersom denne hjørnesteinsbedriften blir lagt ned, risikerer de å miste livsgrunnlaget.

Kjell Kvile er en av dem som har bygd hus og satset på en framtid i bygda Tyssedal.

Vis klipp2:41

Vernebukse reddet kneet

Omhandler dato: 2000

Det kan være fort gjort å skade seg hvis du ikke har på deg verneklær.

På skogskolen Sønsterud i Hedmark viser en av elevene hvordan påkledningen beskytter mot uhell i skogen. Han viser en revne i buksa der motorsagen har laget hull.

Skoene han har på seg har innlagt vern. Briller beskytter mot at fliser skal sprute inn i øynene.

Vis klipp4:18

Brislingfiskets storhetstid

Omhandler dato: 1930

Brislingfiske var en stor og viktig næring, spesielt før andre verdenskrig. Den gangen jobbet rundt 5000 fiskere i denne næringen. Fiskebåter ved Askvoll i Sogn og Fjordane ligger tett i tett på sjøen. Fiskenøter blir halt ombord, fulle av fisk.

Rundt 1910 ble de første moderne fiskeredskapene tatt i bruk for å fiske brisling. Siden 1931 har brislingen vært reservert for hermetikkindustrien.

Vis klipp0:50

Arbeidsplass for mange kvinner

Omhandler dato: 1990

Rita Åsnes er hermetikkarbeider, og jobber på en sardinfabrikk på Vestlandet. Hun er usikker på om hun får beholde jobben på grunn av at det stadig er trusler om nedleggelse.

Minkende tilgang på råstoff fører til usikkerhet blant de ansatte i hermetikkindustrien tidlig på 1990-tallet. Det er flest kvinner som jobber med å legge brisling i hermetikkbokser.

Vis klipp4:27

Avhengig av skogsmaskiner

Omhandler dato: 2000

Moderne skogbruk er avhengig av en rekke store maskiner, som f.eks jordbrukstraktorer for å frakte tømmer. Før i tiden ble det brukt hest til å slepe trærne gjennom skogen.

En hogstmaskin rydder transportvei frem til hogstfeltet. Denne veien blir brukt til å transportere ut trærne.

Tømmeret blir vinsjet opp på lassbærere, som er en terrenggående traktor med store hjul. Framme ved skogsbilveien blir stokkene sortert. Datamaskiner holder orden på hogsten.

Vis klipp2:30

Brisling blir storindustri

Omhandler dato: 1880

Stavanger var hermetikkbyen fremfor noen i Norge, og i 1879 ble brisling for første gang lagt i hermetikkbokser her.

Men rundt 1930 gikk industrien inn i en krise, og mangel på brisling førte etter hvert til at også småsild ble hermetisert.

På det meste var 10.000 arbeidere på tilsammen 200 sardinfabrikker rundt om i landet. Bransjen hadde gode vilkår frem til 1950-tallet, men fikk da sterk konkurranse fra utlandet. Overfiske førte dessuten til mangel på råvarer og det ble etterhvert en ny krise i næringen.

Nedgangstiden rammet særlig distrikter hvor brislingindustrien var hovednæring. I byene fant arbeiderne seg annet arbeid, og her var ikke krisen like stor.

Vis klipp1:47

Godt betalt nord i Finland

Omhandler dato: 1986

På Nordkalotten er det helt andre leveforhold enn i resten av de nordiske landene, og Russland.

Nord i Finland får arbeiderne 28 prosent ekstra lønn. Målet er å skaffe nok fagfolk til å jobbe i nordområdene, og dette har fungert godt lenge. Finnene har også i 2007 såkalte utkanttillegg.

Vis klipp9:04

Norge som cruise-nasjon

Omhandler dato: 2000

Et norsk cruiseskip seiler i Geirangerfjorden. Det er gode tider for cruiseturisme.

Skipet Splendour of the Seas har blant annet golfbane på dekk og mange andre fritidstilbud om bord. Turistene skal hygge seg mest mulig på turen.

Maskinsjefen ombord forteller om den store jobben med å holde skipet i gang.

Den norske amerikalinjens skip har blitt cruiseskip etter at flyene tok over trafikken mellom Norge og USA. Også Hurtigruten har cruiseturister.

Vis klipp1:39

Svart arbeid straffes strengere

Omhandler dato: 2004-07-04

Etter EU-utvidelsen i 2004 ble det lettere for nordmenn å skaffe seg arbeidskraft fra Øst-Europa på lovlig vis. Nå kan nye EU-borgere fritt søke arbeid her. Likevel får den polske ambassaden stadig henvendelser fra nordmenn som vil ha formidlet svart arbeidskraft herfra.

Har Norge et moralproblem når det gjelder svart arbeid, og hvordan ønsker politikerne og kommunalministeren å straffe de som kjøper svart arbeid?

Vis klipp1:47

Innvandreres problemer på arbeidsmarkedet

Omhandler dato: 1997-12-12

Mange innvandrere med høy utdannelse går arbeidsledige, til tross for at arbeidsmarkedet trenger kompetansen deres. Hvorfor møter så mange innvandrere et stengt arbeidsmarked, og hva kan bidra til å løse dette problemet?

Vis klipp3:46

Arbeidsmarkedstiltak for innvandrere

Mange innvandrere får ikke brukt sin kompetanse på arbeidsmarkedet i Norge. Vi hører om ingerniører som vasker gulv, og vi hører om lange ledighetskøer. Folk med annen bakgrunn sliter ofte med barrierer på arbeidsmarkedet, og samfunnet klarer ikke helt å løse de utfordringene som finnes på dette området.

I dette klippet vil du se hvordan et prosjekt på SAS-hotellet har bidratt til å gi minoritetsspråklige ansatte muligheten til å bruke kompetansen sin på en bedre måte.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen