Vis klipp3:30

Sykepleierne trosser myndighetene

Omhandler dato: 1972

Anne-Lise Bergenheim, som du møter i dette klippet, er en streikeleder som får sykepleierne fram på den politiske dagsorden i 1970-åra. Dette bidrar til at lønn, rettigheter og utdanning for sykepleiere blir høyere prioritert.

NSF - som nevnes i klippet - er en forkortelse av Norsk Sykepleierforbund.

Sykepleie er et typisk kvinneyrke. Til tross for at jobben krever lang utdanning, har lønna i omsorgsyrkene tradisjonelt ligget langt under for eksempel industriarbeiderlønn.

Likelønn i forhold til kjønn er en viktig sak for flere av de politiske partiene. Mange fagforeninger og kvinneorganisasjoner er også opptatt av dette.

Den dag i dag er det slik at kvinner generelt tjener dårligere enn menn. I 2009 viser forskning at kvinner gjennomsnittlig har 15 % mindre i lønn enn menn har her i landet.

Vis klipp1:10

Det frie markedet temmes

Omhandler dato: 1931

Solidaritet er ett av de mest sentrale begrepene i arbeiderbevegelsen. Man måtte stå sammen bak kravene for å oppnå noe, i et samfunn der hver enkelt ikke hadde makt nok til å drive viljen sin gjennom.

Det sies at solidariteten står svakere i dagens samfunn enn i mellomkrigstida, da de store masseorganisasjonene ble dannet innenfor mange felt og bransjer i arbeidslivet.

Men organisasjonene spiller fremdeles en sentral rolle i norsk økonomi og arbeidsliv.

Vis klipp2:06

Gartnaren og draumen

Omhandler dato: 1975

Olav H.Hauge er også gartnar. Kva seier han om gartnaren? Ho grev i jorda og lukar og plantar. Ho tek ansvar for naturen.
Lyrikaren Olav H. Hauge trur gartnarar såg annleis på yrket sitt før enn dei gjer no.
Kvifor meiner han at gartnaryrket har tapt seg?

Vis klipp4:27

Pakistanere i Norge

Reportasje om situasjonen for mange pakistanere som er kommet til Norge for å søke arbeid.

De fleste har kommet via Hamburg i Vest-Tyskland, der agenter har utstyrt dem med nødvendige papirer for å komme inn i landet. I Oslo har mange problemer med å skaffe tak over hodet, og enkelte blir utnyttet av utleiere som tar høy husleie for rom uten bad.

Vis klipp2:07

Ikke bare bondekultur på museum

Omhandler dato: 1970

Her ser du tungtvannsfabrikken på Rjukan falle sammen som et korthus, i en voldsom eksplosjon i 1977.
Sprengningen er udramatisk; produksjonen er lagt ned, og bygningen trengs ikke mer.

Men tidligere har tungtvannsfabrikken spilt en stor og dramatisk rolle i nasjonal og internasjonal historie.
I 1943 - midt under andre verdenskrig - sprenges den av motstandsfolk i en hemmelig og farlig aksjon.

Det skjer for å hindre Hitler og nazistene i å bruke tungtvannet til å produsere atomvåpen. Denne sabotasjeaksjonen er det laget filmer og skrevet mange bøker om.

Talsmannen for arbeiderbevegelsen i denne reportasjen er imot at tungtvannsfabrikken rives. Han mener at flere kulturminner fra industrireisingen og arbeiderkulturen bør bevares.

I dag er det mange utstillinger og enkeltmuseer over hele landet som dokumenterer denne tida.

Vis klipp3:34

Arbeidstiltak

Omhandler dato: 1920

Arbeidsløshet har vært et stort problem. Her får vi se klipp fra dagliglivet i hovedstaden på 1920-tallet da arbeidsløsheten var langt større enn den har vært i nyere tid.
Mange tiltak ble satt i gang for å holde folk i arbeid, her får vi se noen som måker snø og hakker is på fortauer i Oslo.

Klippet er uten lyd.

Vis klipp5:30

Dyrtid og arbeidsløshet

Omhandler dato: 1920

Arbeidsløshet har vært et stort problem. Her får vi se klipp fra dagliglivet i hovedstaden på 1920-tallet, da arbeidsløsheten var langt større enn den har vært i nyere tid. Alle som kommer ut av lokalene til Blå Kors har vært der fordi de er arbeidsløse.
Mange av de arbeidsløse ble satt til å gjøre arbeid som man ellers ikke ville betalt noen for å gjøre, som å feie gatene. Den høye arbeidsløsheten topper seg på midten av 1930-tallet med 150 000 arbeidsløse.

Klippet er uten lyd.

Vis klipp10:29

Arbeidsløshet på 1920-tallet

Omhandler dato: 1920

Arbeidsløshet har vært et stort problem. Her får vi se klipp fra dagliglivet i hovedstaden på 1920-tallet da arbeidsløsheten var langt større enn den har vært i nyere tid.

Arbeidsløshet gir opphav til en god del kreativitet på jobbsiden. Man selger, samler inn, bygger om, reparerer og står på for å få endene til å møtes. Her ser vi flere av sidene ved det å leve i en periode med høy arbeidsløshet.

Klippet er uten lyd.

Vis klipp3:16

Sosialistleder forsvarer streik

Omhandler dato: 1965

Finn Gustavsen ( 1926 - 2005 ) er en kjent sosialistisk politiker i Norge. Han begynner på 1950-tallet som medlem i Arbeiderpartiet, men markerer motstand mot forsvarspolitikken - særlig NATO og atomvåpen - opprustningen i USA.

Sammen med andre sosialister blir Gustavsen ekskludert fra Arbeiderpartiet. Han representerer Sosialistisk Folkeparti ( senere SV ) som politiker og redaktør i mange år.

I dette intervjuet forsvarer Gustavsen streikeretten, som er sentral for fagbevegelsen. Han mener den frie streikeretten er blitt redusert på 1960-tallet, og erstattet av lønnsnemnd. Lønnsnemnd er et organ som avgjør konflikter mellom arbeidsgivere og lønnstakere. Noen ganger kan myndighetene tvinge partene til å godta lønnsnemnd.

Vis klipp1:19

Kvinneliv i 1950-åra

Omhandler dato: 1950

En av de store forandringene i det norske samfunnet siden 1950-åra er at kvinnene har gått ut i arbeidslivet. Dette klippet gir et eksempel på kvinners organisering og kvinners interesser før denne forandringen finner sted.

Kvinnene i denne reportasjen er tilhengere av Kristelig folkeparti. Selv om arbeiderkvinnene
( som støtter Arbeiderpartiet, SF eller NKP ) også ofte er hjemmearbeidende ( husmødre ) på den tida, jobber mange i industrien, og som hushjelper.

Få kvinner uansett sosial tilhørighet tok høyere utdanning i 1950 sammenlignet med i dag.

Vis klipp5:25

Norge i de harde tretti-åra

Omhandler dato: 1930

Regjeringa Hornsrud er den første Arbeiderparti-regjeringa. Men den sitter bare noen få uker, før den må gå etter mistillitsforslag fra de borgerlige partiene Høyre og Venstre.

Disse filmklippene viser en del av virkeligheten i Norge i 1920- og 1930-åra. Det er økonomisk depresjon
så vel i USA som i store deler av Europa.

De fleste samfunnsforskere mener at uregulert markedsliberalisme og spekulasjon er hovedårsak til sammenbruddet i børs, finans - og arbeidsliv på 1930-tallet.

Følgen er at nød og fattigdom rammer mange, samtidig som arbeiderbevegelsen blir mer organisert og kampvillig. Det kommer til store arbeidskonflikter med fysiske sammenstøt mellom arbeidere og politi.

Vis klipp1:59

SV-Kristin og AP-Jens som ferskinger

Omhandler dato: 1983

Her ser du to av dagens politiske frontskikkelser i et gammelt klipp fra 1983. Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen er i startgropa av karrieren.

De debatterer blant annet skoleplasser og utdanning, som er ekstra viktige tema for ungdom.

Vis klipp1:45

For svake i norsk til å få jobb

Omhandler dato: 1993

I 1993 er arbeidsløsheten høy blant innvandrere i Norge. En av årsakene til ledigheten er at norsk-kunnskapen er for dårlig. Dette klippet handler om hvordan norsk-undervisningen fungerer.

I 2008 er arbeidsmarkedet generelt bedre enn i 1993. Fra 2005 til 2008 synker antallet uten arbeid fra
9,7 prosent til 4 prosent ( ifølge Statistisk sentralbyrå. ) Dette tallet gjelder bare innvandrere som er født i utlandet.

I 2008 er arbeidsløsheten lav, og den er omtrent den samme for 2.generasjons innvandrere som for etnisk norske.

Vis klipp4:03

SV-Kristin om høy arbeidsløshet i 1990

Omhandler dato: 1990

Kristin Halvorsen er en av landets framstående politikere fra og med 1990-tallet og framover. Siden 2005 er hun finansminister i Regjeringen Stoltenberg.

Halvorsen har hatt tillitsverv i Sosialistisk Ungdom og i Sosialistisk Venstreparti (SV) siden 1982. Hun blir valgt inn på Stortinget i 1989 og har sittet der i alle valgperiodene siden.

Her kan du høre hva hun mener bør gjøres for å få flere i arbeid. I 1990, som denne debatten er fra, er arbeidsløsheten høy, og myndighetene bruker milliarder på såkalte sysselsettingstiltak (til å aktivisere og kurse ledige.)

Vis klipp3:31

Å gi læreren karakterer

Omhandler dato: 1993

På 1990-tallet kom en ny ordning der elever får gi sin mening om den innsatsen deres egne lærere gjør. Noen kaller det lærerevaluering.

Interesseorganisasjonene til elever i ungdomsskolen og på videregående nivå har blant annet tatt initiativ til slik evaluering.

I denne reportasjen er det skolen og lærerne selv som har satt i gang en skriftlig undersøkelse blant elever.

Vis klipp4:07

Nedslitte skoler

Omhandler dato: 1990

De siste 20 åra har det vært mye søkelys på barns arbeidsmiljø. Årsaken er at mange kommuner lar skolene forfalle. Dårlig økonomi er blitt brukt som unnskyldning for manglende bygningsmessig vedlikehold.

Dette klippet fra Oslo i 1990 viser en skole som ikke bare er stygg og utrivelig, men også helsefarlig. I 2008 er mange slike skoler utbedret eller erstattet med nye bygg.

Men mye gjenstår. I den offentlige debatten hevder mange det er flaut at politikerne i det rike olje- Norge ikke forlengst har sikret alle skolene en god og moderne standard.

Opphavsrett NRK © 2009–2015 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen