"Arbeidslivet" inngår i emnet

"Arbeidslivet" inneholder flere emner

"Arbeidslivet" er relatert til

Artikler om "Arbeidslivet"

Vis klipp10:29

Arbeidsløshet på 1920-tallet

Omhandler dato: 1920

Arbeidsløshet har vært et stort problem. Her får vi se klipp fra dagliglivet i hovedstaden på 1920-tallet da arbeidsløsheten var langt større enn den har vært i nyere tid.

Arbeidsløshet gir opphav til en god del kreativitet på jobbsiden. Man selger, samler inn, bygger om, reparerer og står på for å få endene til å møtes. Her ser vi flere av sidene ved det å leve i en periode med høy arbeidsløshet.

Klippet er uten lyd.

Vis klipp5:30

Dyrtid og arbeidsløshet

Omhandler dato: 1920

Arbeidsløshet har vært et stort problem. Her får vi se klipp fra dagliglivet i hovedstaden på 1920-tallet, da arbeidsløsheten var langt større enn den har vært i nyere tid. Alle som kommer ut av lokalene til Blå Kors har vært der fordi de er arbeidsløse.
Mange av de arbeidsløse ble satt til å gjøre arbeid som man ellers ikke ville betalt noen for å gjøre, som å feie gatene. Den høye arbeidsløsheten topper seg på midten av 1930-tallet med 150 000 arbeidsløse.

Klippet er uten lyd.

Vis klipp3:16

Sosialistleder forsvarer streik

Omhandler dato: 1965

Finn Gustavsen ( 1926 - 2005 ) er en kjent sosialistisk politiker i Norge. Han begynner på 1950-tallet som medlem i Arbeiderpartiet, men markerer motstand mot forsvarspolitikken - særlig NATO og atomvåpen - opprustningen i USA.

Sammen med andre sosialister blir Gustavsen ekskludert fra Arbeiderpartiet. Han representerer Sosialistisk Folkeparti ( senere SV ) som politiker og redaktør i mange år.

I dette intervjuet forsvarer Gustavsen streikeretten, som er sentral for fagbevegelsen. Han mener den frie streikeretten er blitt redusert på 1960-tallet, og erstattet av lønnsnemnd. Lønnsnemnd er et organ som avgjør konflikter mellom arbeidsgivere og lønnstakere. Noen ganger kan myndighetene tvinge partene til å godta lønnsnemnd.

Vis klipp1:19

Kvinneliv i 1950-åra

Omhandler dato: 1950

En av de store forandringene i det norske samfunnet siden 1950-åra er at kvinnene har gått ut i arbeidslivet. Dette klippet gir et eksempel på kvinners organisering og kvinners interesser før denne forandringen finner sted.

Kvinnene i denne reportasjen er tilhengere av Kristelig folkeparti. Selv om arbeiderkvinnene
( som støtter Arbeiderpartiet, SF eller NKP ) også ofte er hjemmearbeidende ( husmødre ) på den tida, jobber mange i industrien, og som hushjelper.

Få kvinner uansett sosial tilhørighet tok høyere utdanning i 1950 sammenlignet med i dag.

Vis klipp5:25

Norge i de harde tretti-åra

Omhandler dato: 1930

Regjeringa Hornsrud er den første Arbeiderparti-regjeringa. Men den sitter bare noen få uker, før den må gå etter mistillitsforslag fra de borgerlige partiene Høyre og Venstre.

Disse filmklippene viser en del av virkeligheten i Norge i 1920- og 1930-åra. Det er økonomisk depresjon
så vel i USA som i store deler av Europa.

De fleste samfunnsforskere mener at uregulert markedsliberalisme og spekulasjon er hovedårsak til sammenbruddet i børs, finans - og arbeidsliv på 1930-tallet.

Følgen er at nød og fattigdom rammer mange, samtidig som arbeiderbevegelsen blir mer organisert og kampvillig. Det kommer til store arbeidskonflikter med fysiske sammenstøt mellom arbeidere og politi.

Vis klipp1:59

SV-Kristin og AP-Jens som ferskinger

Omhandler dato: 1983

Her ser du to av dagens politiske frontskikkelser i et gammelt klipp fra 1983. Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen er i startgropa av karrieren.

De debatterer blant annet skoleplasser og utdanning, som er ekstra viktige tema for ungdom.

Vis klipp1:45

For svake i norsk til å få jobb

Omhandler dato: 1993

I 1993 er arbeidsløsheten høy blant innvandrere i Norge. En av årsakene til ledigheten er at norsk-kunnskapen er for dårlig. Dette klippet handler om hvordan norsk-undervisningen fungerer.

I 2008 er arbeidsmarkedet generelt bedre enn i 1993. Fra 2005 til 2008 synker antallet uten arbeid fra
9,7 prosent til 4 prosent ( ifølge Statistisk sentralbyrå. ) Dette tallet gjelder bare innvandrere som er født i utlandet.

I 2008 er arbeidsløsheten lav, og den er omtrent den samme for 2.generasjons innvandrere som for etnisk norske.

Vis klipp4:03

SV-Kristin om høy arbeidsløshet i 1990

Omhandler dato: 1990

Kristin Halvorsen er en av landets framstående politikere fra og med 1990-tallet og framover. Siden 2005 er hun finansminister i Regjeringen Stoltenberg.

Halvorsen har hatt tillitsverv i Sosialistisk Ungdom og i Sosialistisk Venstreparti (SV) siden 1982. Hun blir valgt inn på Stortinget i 1989 og har sittet der i alle valgperiodene siden.

Her kan du høre hva hun mener bør gjøres for å få flere i arbeid. I 1990, som denne debatten er fra, er arbeidsløsheten høy, og myndighetene bruker milliarder på såkalte sysselsettingstiltak (til å aktivisere og kurse ledige.)

Vis klipp3:31

Å gi læreren karakterer

Omhandler dato: 1993

På 1990-tallet kom en ny ordning der elever får gi sin mening om den innsatsen deres egne lærere gjør. Noen kaller det lærerevaluering.

Interesseorganisasjonene til elever i ungdomsskolen og på videregående nivå har blant annet tatt initiativ til slik evaluering.

I denne reportasjen er det skolen og lærerne selv som har satt i gang en skriftlig undersøkelse blant elever.

Vis klipp4:07

Nedslitte skoler

Omhandler dato: 1990

De siste 20 åra har det vært mye søkelys på barns arbeidsmiljø. Årsaken er at mange kommuner lar skolene forfalle. Dårlig økonomi er blitt brukt som unnskyldning for manglende bygningsmessig vedlikehold.

Dette klippet fra Oslo i 1990 viser en skole som ikke bare er stygg og utrivelig, men også helsefarlig. I 2008 er mange slike skoler utbedret eller erstattet med nye bygg.

Men mye gjenstår. I den offentlige debatten hevder mange det er flaut at politikerne i det rike olje- Norge ikke forlengst har sikret alle skolene en god og moderne standard.

Vis klipp4:26

Arbeidsinnvandring nødvendig

Omhandler dato: 2001

Norge mangler arbeidskraft. På 2000-tallet er dette et stadig viktigere samfunnsspørsmål. Etter at de øst-europeiske land kom med i EU i 2004 strømmet utenlandske arbeidstakere til Norge.

Blant tidligere innvandrergrupper som pakistanere er de fleste menn nå i jobb. Stadig flere av kvinnene tar seg også lønnet arbeid.

Samtidig ønsker myndighetene og næringslivet at flere eldre skal jobbe. Mange hevder at pensjonsalderen er for lav. Veldig mange slutter når de er 62 år.

Vis klipp2:10

Uviss framtid

Omhandler dato: 1981

For arbeiderne ved aluminiumsverket i Tyssedal er framtiden uviss. Dersom denne hjørnesteinsbedriften blir lagt ned, risikerer de å miste livsgrunnlaget.

Kjell Kvile er en av dem som har bygd hus og satset på en framtid i bygda Tyssedal.

Vis klipp2:41

Vernebukse reddet kneet

Omhandler dato: 2000

Det kan være fort gjort å skade seg hvis du ikke har på deg verneklær.

På skogskolen Sønsterud i Hedmark viser en av elevene hvordan påkledningen beskytter mot uhell i skogen. Han viser en revne i buksa der motorsagen har laget hull.

Skoene han har på seg har innlagt vern. Briller beskytter mot at fliser skal sprute inn i øynene.

Vis klipp4:18

Brislingfiskets storhetstid

Omhandler dato: 1930

Brislingfiske var en stor og viktig næring, spesielt før andre verdenskrig. Den gangen jobbet rundt 5000 fiskere i denne næringen. Fiskebåter ved Askvoll i Sogn og Fjordane ligger tett i tett på sjøen. Fiskenøter blir halt ombord, fulle av fisk.

Rundt 1910 ble de første moderne fiskeredskapene tatt i bruk for å fiske brisling. Siden 1931 har brislingen vært reservert for hermetikkindustrien.

Vis klipp1:47

Godt betalt nord i Finland

Omhandler dato: 1986

På Nordkalotten er det helt andre leveforhold enn i resten av de nordiske landene, og Russland.

Nord i Finland får arbeiderne 28 prosent ekstra lønn. Målet er å skaffe nok fagfolk til å jobbe i nordområdene, og dette har fungert godt lenge. Finnene har også i 2007 såkalte utkanttillegg.

Vis klipp4:27

Avhengig av skogsmaskiner

Omhandler dato: 2000

Moderne skogbruk er avhengig av en rekke store maskiner, som f.eks jordbrukstraktorer for å frakte tømmer. Før i tiden ble det brukt hest til å slepe trærne gjennom skogen.

En hogstmaskin rydder transportvei frem til hogstfeltet. Denne veien blir brukt til å transportere ut trærne.

Tømmeret blir vinsjet opp på lassbærere, som er en terrenggående traktor med store hjul. Framme ved skogsbilveien blir stokkene sortert. Datamaskiner holder orden på hogsten.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen