Kroppen
Omhandler dato: 2008
Vet du at mennesker bæsjer mer enn 6 tonn i løpet livet? Og vet du hvordan kroppen lager promp?
Omhandler dato: 2008
Du har sikkert hørt at en ku har fire mager. Her kan du finne ut hvorfor. Og så kan du se inn i magen på kua, gjennom et lite vindu.
Omhandler dato: 2008
Den 19. november er verdens toalettdag. Hvorfor er bæsjen brun?
Omhandler dato: 2002
Idrettsfolk må ha raske reaksjoner om de skal nå helt til topps. For en hundremetersløper er en hundrededel forskjellen mellom å vinne og å tape. Derfor trener de på starten helt til den blir en ren refleks.
I denne reportasjen får du vite hvordan John Ertzgaard legger opp treningen.
Omhandler dato: 2002
Du har sikkert blitt skremt en gang av en brå lyd eller at noe har kommet brått på deg. Da har du sikkert reagert og hoppet til side eller ropt høyt. Dette er naturens og kroppens måte å redde oss unna farer på.
I noen situasjoner, og i mange yrker, er det ekstra viktig med god reaksjonsevne. Det kan være forskjellen på liv og død.
Omhandler dato: 2002
Kroppen er et fantastisk instrument. Den er sterk, rask, smidig og tåler en støyt. Nervene sender impulser til musklene, og det er lengden på nervene som avgjør hvor rask en reaksjon kan være.
Her får du vite litt mer om hva som skal til for å får en ''pangstart'' når startskuddet går.
Fisker kan ikke snakke, men de kan lage lyd. Det er en vibrerende muskel som setter igang lydbølgene, og de brer seg ut fra fiskekroppen. Fisken har ulike lyder som den kommuniserer med.
Menneskestemmen lages av stemmebånd i strupen, som setter igang svingninger når luft passerer. Langsomme svingninger lager dype toner, mens raske svingninger gir høye toner.
Netthinna i øyet vårt er dekket av sanseceller av to hovedgrupper, staver og tapper. Tappene tar seg av fargesynet, og kommer i tre utgaver som oppfatter rødt, grønt og blått lys.
Stavene er følsomme for lys og mørke. De aktiveres når det er mørkt, og gir oss mørkesyn.
Midt på netthinna finner vi den gule flekken. Her er konsentrasjonen av tapper størst, og det er i dette punktet vi har skarpsynet vårt.
(Pustelyden som kan høres i bakgrunnen er en sau som kommer senere i programmet.)
Med utgangspunkt i hvordan torskens øye er satt sammen, får vi også lære litt om vårt eget øye. Den viktigste forskjellen er at torsken ikke trenger beskyttelse mot sterkt lys, mens vi har en pupill som slipper inn passe mye lys på netthinnen.
Uten en slik blender kan torsken presse øyelinsen sin fram og tilbake for å fokusere. Slik fungerer torskeøyet på samme måte som et fotoapparat.
Til tross for at dette er i svart-hvitt, gir det en god innføring i hvordan farger oppfattes i det menneskelige øyet. Det er de samme prinsippene som benyttes i fargefjernsynskamera, blir vi fortalt.
I øyet er det ulike sanseceller som oppfatter farger og lys. Vi har ca 6 millioner sanseceller for farger, og halvparten av dem er konsentrert i et punkt som står for skarpsynet vårt, den gule flekken.
Det tok noen år fra fargefjernsynsteknologien var utviklet, før den ble tatt i bruk i Norge.
Øyet vårt er konstruert slik at vi kan fokusere både på lang og kort avstand. Det er muskler rundt øyelinsen som strammer seg og slapper av, for å endre krummingen på linsen.
Alle pattedyr har øyne som fungerer på denne måten, men noen har mer kuleformede linser for å se bedre i mørket. Mus, for eksempel.
Det viser seg også at vi egentlig ser alt oppned.
Øyet er som en glasskule med vann i. For at lyset skal samles akkurat ved synsnerven bak i øyet har vi en øyelinse. Otto har laget en modell som viser hvordan dette foregår.
Hvorfor blir alt uklart for oss når vi svømmer med åpne øyne under vann? Dette får vi en forklaring på når vi setter en linse ned i et vannkar.
Hvordan klarer så fisken å se? Og hva med ender? De må jo se både over og under vann...
Omhandler dato: 1996
Ho blei påkøyrd som 16-åring, og fekk ein skade i hovudet som forandra livet hennar. Men ingen kan sjå det på henne, og dette er ikkje berre ein fordel.
Marie Helene fortel korleis det er å sjå frisk ut når ho er sjuk.
Omhandler dato: 1986
Lungene er det viktigste organet for å puste. Men luftrør, bronkietre, strupehode, nese og munn hører også med til luftveiene.
Vi må ha luft ( oksygen ) for å leve. Og når vi puster ut, kvitter vi oss med en gass vi kaller karbondioksid.
I dette klippet ser du hvordan mange som lider av astma må ha hjelp til å puste.
Omhandler dato: 1988
Vi opplever verden med sansene våre, i kombinasjon med hjernen. Nervecellene i øyet sender synsinntrykk fra omgivelsene, som tolkes av hjernen.
Mange dyr ser mye bedre enn oss mennesker. Ørnen ser tre ganger bedre. Kan du tenke deg hvorfor?
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
