Musikk
Kirkeorgelet er en sinnrik konstruksjon som fører luft til hundrevis av piper i ulike former og størrelser ettersom organisten trykker inn tangenter og pedaler. Pipene kan være bittesmå for å lage lyse toner, eller flere meter lange for å lage dype basstoner.
Det er mye luft som skal presses ut for å få sterk og klar lyd, og dette må organisten ha hjelp for å få til.
Omhandler dato: 1969
I nesten all moderne popmusikk finner vi spor av elektroniske instrumenter. De enkleste elektroniske instrumentene lager bare sus og pipetoner, men satt sammen på riktig måte kan det bli musikk.
Vi får høre hvordan et stykke elektronisk musikk av den enkleste sort kan lyde.
Omhandler dato: 1995
Sang og sangtimer har alltid vært en del av skolen, men musikkundervisningen har gått gjennom store forandringer. For 130 år siden måtte elevene lære seg å synge etter noter og bruke riktig pusteteknikk.
Etter andre verdenskrig blir musikk viktigere på bekostning av sang i skolen, og sangene blir mer moderne og populære. Kort oppsummert blir det langt mellom salmene.
De senere åra har kanskje den gamle, felleskulturelle sangskatten i de norske sangbøkene for skolen fått en ny vår. Sjetteklassen du møter i denne reportasjen kan være et eksempel på det.
Omhandler dato: 1993
Telemark er eit av dei fylka der norsk tradisjonskultur står sterkast. I dette klippet møter du ein 14-åring som er god på hardingfele. Hardingfela er ein norsk fiolinvariant som vart konstruert på 1600-talet.
Ho brukast elles mest i Valdres, Setesdal, Hardanger og langs Vestlandet til og med Sunnmøre. Kvart år arrangeres det Landskappleik, ei nasjonal mønstring av folkemusikk og folkedans, der dei beste spelemennene (av begge kjønn) konkurrerer.
Landslaget for spelemenn er den største organisasjonen for utøvarane av norsk folkemusikk.
Omhandler dato: 1992
Seljefløyte er et norsk folkeinstrument, som folk laget seg om våren av seljebark. Det er lettest å finne fløyteemner langs bekker eller i åkerkanter.
Seljefløyta har trolig hatt en viktig rolle i norsk folkemusikk. Kjente musikere som Eivind Groven spiller på seljefløyter, og har også skrevet bok om dem.
Omhandler dato: 2006
Breakdance er en form for amatørbasert dans som utvikler seg i 1960-åra på gateplan blant underprivilegert, svart ungdom i USA.
Akkurat som jazzen, kan også breakdance- og hip-hop-kulturen spores til afrikansk musikk- og dansetradisjon.
Breakdance og hip-hop bryter gjennom internasjonalt utover i 1970-åra. Stadig flere grupper av unge menn gjør dansen til en livsstil, og holder konkurranser og mesterskap.
Breakdance blir en stor internasjonal trend. Nye artister og musikere blir berømte gjennom plateutgivelser, filmer, TV-show og konserter. I Norge underviser noen kulturskoler i breakdance.
I dette klippet ser du tre gutter som opptrer med breakdance i gymsalen på skolen sin i Engerdal.
Omhandler dato: 1997
Det norske black metallmiljøet har høy status internasjonalt, og selger flere plater enn de fleste andre rockeband i Norge. Her møter vi medlemmer fra bandene Dimmu Borgir og Satyricon, to av de ledende bandene i denne sjangeren.
Omhandler dato: 1998
I Fredrikstad møter vi bandet Pen Jakke som lager hip-hop. De rapper på norsk og har et bevisst forhold til sjangeren de er en del av. Vi er med på øving i studio.
Bandet har holdt på i fire år når dette intervjuet blir gjort. I 2001 ble Pen Jakke oppløst etter en konsert som endte med at de sto på scenen og kjeftet på hverandre.
Omhandler dato: 1987
Hans Rotmo er mannen bak Vømmøl Spellemannslag og en av de mest sentrale skikkelsene i trøndersk folkekultur. Her er han i aksjon som Ola Uteligger på Trøndelag Teater.
Fra sitt småbruk i Stjørdal forteller Rotmo om suksessen på teaterscenen, om samarbeidet med Åge Aleksandersen og Terje Tysland og om framtidsplanene.
Omhandler dato: 2000
Portrett av forfatteren som også har vært frontfigur i bandet Di Derre, fotballspiller og finansanalytiker.
I forbindelse med utgivelsen av sin tredje krimbok om Harry Hole, forteller Jo Nesbø at han alltid har hatt en viss interesse for det makabre.
Omhandler dato: 1850
En kort gjennomgang av hvordan de norske folkevisene er blitt til. Akkurat som folkeeventyrene er de overlevert uskrevet fra person til person, og på denne måten blitt litt forandret gjennom mange ledd. Gjennom den muntlige tradisjonene har mange bidratt til at visa er blitt som den er.
Omhandler dato: 1850
Folkevisa om Olav og Kari handler om ekteparet som blir splitta av ei svikefull svigermor. Teksten er knapp og må tolkes for å finne hva som står mellom linjene.
Her er en slik tolkning. Først et sammendrag av handlingen, deretter analyse av oppbygning og struktur.
Omhandler dato: 1890
Musikeren og komponisten Johan Backer Lunde ( 1874-1958 ) forteller om starten på sin karriere. Han gikk tre år i lære hos tanten sin, komponisten og pianisten Agathe Backer Grøndahl ( 1847-1907.)
I dag er Agathe Backer Grøndahl regnet som en større komponist enn nevøen.
Lundes komposisjoner omfatter fiolinsonate, to fiolinsuiter og symfonier. Men fremfor alt er han kjent for rundt 200 sanger og romanser.
Omhandler dato: 1986
Portrett av Lillebjørn Nilsen som feirer 20 år som artist.
Den radikale ungdomsorganisasjonen Blitz er mest kjent for sterke politiske markeringer. Men i dette klippet vil du se at Blitz også har vært en viktig kulturaktør som har vært med på å forme kulturinteressen hos ungdom. Pønken er ett viktig stikkord.
Omhandler dato: 1900
Omkring 1900 kom grammofonen i bruk, og stadig fleire fekk høyre innspelt musikk.
Etter kvart har vi fått radio, tv og satellittar, og no kan omtrent alle høyre ein og same konsert samstundes.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
