"Nyere verdenshistorie" inngår i emnet

"Nyere verdenshistorie" inneholder flere emner

"Nyere verdenshistorie" er relatert til

Relaterte program

Artikler om "Nyere verdenshistorie"

Personer relatert til "Nyere verdenshistorie"

Vis klipp15:54

FN engasjerer seg i Libya

Omhandler dato: 2011

Et folkeopprør mot oberst Muammar al-Gaddafi brøt ut i Libya 15. februar 2011. Diktatoren gikk til motangrep med bombefly mot egne borgere.

Den 17. mars vedtok FN å gå inn med militærmakt i landet for å beskytte sivilbefolkningen mot Gaddafi. Denne nyhetssendingen gikk i NRK dagen etter vedtaket i FN.

Oppstanden i Libya var del av en bred opprørsbevegelse for samfunnsreformer i store deler av den arabiske verden vinteren og våren 2011.

Det begynte med revolusjonene i Tunis og Egypt, der hundretusener demonstrerte i gatene hver dag i flere uker mot arbeidsløshet, korrupsjon, mangel på ytringsfrihet og lav levestandard.

Også i Jemen, Bahrain og Syria kom det til demonstrasjoner med krav om politisk reform, og endring av styreform og lovverk.

Vis klipp4.51

Høyre-Hambro finner krigsarkiv

Omhandler dato: 1940-1945

Her møter du en gutt som tar ansvar for at viktig historisk kunnskap blir tatt vare på. Det kan skjule seg mye spennende i gamle kjellere!

Det Thomas finner, er et stort arkiv med informasjon om norsk politikk før og under Den andre verdenskrig. Carl Joachim Hambro er en av landets mest markante parlamentarikere på Stortinget på 1900-tallet. Han er også formann i partiet Høyre i mange år.

Under Den andre verdenskrig fungerer verken Høyre eller de andre partiene i Norge. C.J. Hambro er mannen som organiserer evakueringen av stortingsrepresentantene, regjeringen og kongefamilien fra landet i 1940. De må gjemme seg for nazistene som okkuperer Norge i 5 år.

Vis klipp7:26

Fem år etter Golfkrigen

Omhandler dato: 1996

Krigen i Persiabukta, også kalt Golfkrigen, startet 2. august 1990 og varte til 28. februar 1991. Irak invaderte Kuwait og gjorde krav på landet for å få slutt på Kuwaits overproduksjon av olje, fordi de medfølgende lave oljeprisene kunne velte Iraks økonomi.

Krigen var en FN-autorisert konflikt mellom USAs multinasjonale styrker og Irak. USA og de allierte styrkene, over 700 000 soldater, startet i januar 1991 fly- og bakkeangrep mot Irak og Kuwait. Angrepet ble kalt ''Operasjon Ørkenstorm''. Etter 100 timers bakkekrig ble Saddam Hussein og irakiske styrker beseiret.

Norge deltok med kystvaktskipet ''Andenes'' og et sanitetskompani.

TV- dekningen var omfattende, men det var mye mediene ikke fortalte. Det hele viste seg å være en velregissert PR-kampanje der mediene ble manipulert.

Vis klipp31:36

Korea i krig

Omhandler dato: 1950

25.juni 1950 startet Nord-Korea en invasjon av Sør-Korea. Nord-Korea hadde alliert seg med Sovjetunionen og Kina, mens Sør-Korea var støttet av en USA-ledet FN-styrke. Norge deltok som en del av FN-styrken med et mobilt sykehus og penger til de allierte.

Da FN besluttet å sende styrker for å hjelpe Sør-Korea satt Trygve Lie som generalsekretær i FN. I dette klippet får du høre hans uttalelser fra FNs ståsted.

Det kan være verdt å merke seg at det aldri ble skrevet noen fredsavtale selv om det trådte i kraft en våpenhvile den 27.juli 1953.

Korea-krigen var en del av den kalde krigen mellom stormaktene USA og USSR (Sovjetunionen).

(Deler av programmet er på engelsk)

Vis klipp4:31

Nasjonal Samlings verdier

Omhandler dato: 1930-1940

Nasjonal Samling vant ikke stor oppslutning i Stortingsvalgene på 1930 - tallet. Men i dette klippet ser vi at andre bevegelser delte synspunkter og viste sympati med NS.

Både Bondepartiet og Fedrelandslaget ( som organiserte mange bønder ) vurderte valgsamarbeid
med NS. Men Bondepartiet trakk seg fra planen.

Senere, under andre verdenskrig, ble NS det eneste lovlige partiet i Norge, da landet vårt var et diktatur ledet av Vidkun Quisling og Adolf Hitler.

Vis klipp4:58

Et NS-medlem forteller

Omhandler dato: 1930-1945

I dette klippet fra et tv-program som gikk i 1981, møter du et tidligere medlem av Nasjonal Samling.
Mange medlemmer ble straffedømt for landssvik etter frigjøringen i 1945. Folk flest fordømte NS - medlemmene for deres holdninger og handlinger.

Derfor gikk det mange år før enkelte NS-medlemmer kunne stå fram offentlig og fortelle om sitt syn.

Nasjonalisme var det idemessige hovedgrunnlaget for NS. Antikommunisme - særlig motstand mot det sosialistiske Sovjetunionen - var den andre ideologiske bærebjelken.

Ellers var NS sterkt inspirert av styreformen i Italia, som kaltes fascisme. Det er i dag et skjellsord på linje med nazisme.

Fascismen gikk inn for en sterk statsleder, en '' fører'', og var for eksempel imot en uavhengig fagbevegelse. Kvinner skulle være husmødre, og ikke ha lønnsarbeid.

Utover 1930 - tallet ble Nasjonal Samling også tydelig jødefiendtlig.

Vis klipp25:22

Hitler - hvem var han?

Omhandler dato: 1933-45-01

Adolf Hitler (1889-1945) ble født i den østerrikske småbyen Branau som sønn av en tolltjenestemann. Av en søskenflokk på 6 var det kun Adolf og søsteren Paula som vokste opp. Adolf var forholdsvis dyktig på skolen, men hadde store tilpasningsvansker og var lat, noe som gjorde at han sluttet da han var 15, uten å ta eksamen. Han forsøkte å komme inn på kunstakademiet i Wien, men ble ikke antatt. Etter dette gjorde han ingen flere forsøk på å ta mer utdannelse.

Hitler gjorde karriere i den bayerske hær og meldte seg etter hvert inn i det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP), som han ble leder for i 1921. NSDAP ønsket å gjenopprette et stortysk rike, og bekjempe jøder og marxister. I 1924 kom Mein Kampf ut, hans ideologiske manifest om den nasjonalsosialistiske lære. Den inneholdt antisemittiske synspunkter og ble i årene etter krigen forbudt.

Under 2.verdenskrig gav Hitler ordre om å utrydde politiske motstandere, kriminelle, homofile og personer som ikke tilhørte den tyske eller ''ariske'' rase. De tilintetgjorde over 8 millioner mennesker i konsentrasjonsleire, hvorav ca. 6 millioner var jøder.

I dette programmet hører du om Hitlers liv.

Vis klipp28:52

D-dagen i Normandie 35 år etter

Omhandler dato: 1944

Invasjonen i Normandie er den mest omfattende militære operasjonen som noensinne er gjennomført. Operasjonen hadde kodenavnet ''Operasjon Overlord''. 6.juni 1944 gikk de allierte styrkene under ledelse av den amerikanske generalen Eisenhower i land i Normandie. Totalt gikk over 1 million soldater i land under operasjonen. Den norske innsatsen bestod av to jagerskvadroner, ti marinefartøy og 43 handelsfartøy.

I dette programmet hører du detaljert beskrivelse av landgangen og uttalelser fra flere av de som deltok.

Vis klipp26:32

Revolusjonslederen Lenin

Omhandler dato: 1917-1924

Vladimir Iljitsj Uljanov (1870-1924) vokste opp i Simbirsk i en familie av lavere middelklasse. Navnet Lenin tok han som pseudonym (dekknavn, fiktivt navn.)

Han var en dyktig student og tok juridisk embedseksamen i 1891. Etter en kort tid som sakfører søkte han seg inn i et sosialdemokratisk miljø der han begynte sin revolusjonære virksomhet.

Lenin ledet Sovjetunionen under et hensynsløst og ekstremt diktatur. Han levde et nøysomt liv, hadde en aggressiv holdning til andre og fornærmet mange på sin vei. Som politisk leder hadde han sjeldne evner som organisator, retoriker og teoretiker.

I dette programmet hører du mer om hvordan Lenin var som person og leder.

Vis klipp3:29

Jernteppet rakner

Omhandler dato: 1989

Høsten 1989 tar Øst-Tyskland (DDR), Tsjekkoslovakia, Ungarn og Romania grep og fjerner gamle ledere og innfører nye reformer. Berlinmuren faller og Jernteppet rakner. Landene utvikler de neste årene ny markedsøkonomi og parlametariske demokratier.

Her hører du Moskvakorrespondent Hans-Wilhelm Steinfelds rapport den 31.oktober 1989.

Vis klipp27:48

Josef Stalin - hvem var han?

Omhandler dato: 1922-1953

Josef Stalin (1878-1953) var en sovjetisk politiker av georgisk herkomst og sønn av en skomaker. Han var den eneste kommunistiske pioner i Russland som kom fra enkle kår. I 1898 ble han medlem av det nydannede russiske sosialdemokratiske parti. Etter dette kom han til å leve av og for politikken resten av livet.

Lenin innsatte Stalin som generalsekretær for sitt kommunistparti i 1922. Etter Lenins død overtok Stalin makten i partiet og ble etter hvert enehersker i Sovjet.

Dette programmet gir deg historien rundt Stalin og hvordan han helt til det siste hadde en tyrannisk makt over folkene rundt seg.

Vis klipp27:21

Etterkrigstiden

Omhandler dato: århundrede-20

Europa lå i ruiner og trengte oppbygging etter 2.verdenskrig. Maktbalansen mellom landene var omkalfatret, og de to største verdensmaktene som stod igjen var Sovjetunionen og USA. Sovjet og Stalin fortsatte sin styring mot totalitær kontroll over Europa. USA på sin side ønsket eksport, mer forskning og demokrati. Da USAs utenriksminister George Marshall kom hjem fra det sterkt krigsherjede Europa var han overbevist om at landene ikke klarte oppbyggingen uten USAs hjelp. Han iverksatte et hjelpeprogram som fikk navnet Marshallhjelpen.

Dette er bare noen av de hendelser som fant sted i Europa etter krigens slutt. Dette programmet gir en oppsummering over de største historiske hendelsene rett etter krigen.

Vis klipp27:23

Berlinmuren - et monument over den kalde krigen

Omhandler dato: 1945-1986

13.august 1961 bygde det kommunistiske styre i DDR, Berlinmuren. Den fysiske sperren av betong, elektrisk gjerde og piggtråd gikk fra Brandenburger Tor, gjennom Øst- og Vest-Berlin, samt resten av Tyskland. Den ble satt opp for å forhindre flukt fra DDRs kommunistiske styre i øst til det demokratiske Vest-Tyskland. 7 grensestasjoner ble satt opp langs muren, og besøksordninger ble innført for alle tyske borgere. I alt 77 mennesker ble drept ved muren i forbindelse med fluktforsøk.

Muren ble det fremste symbolet på delingen av Europa i en demokratisk og en kommunistisk del under den kalde krigen.

I dette programmet får du bakgrunnen for Berlinmuren. Du vil også få høre utdrag fra John F. Kennedys berømte tale i Berlin, der han uttrykker: ''Ich bin ein Berliner''. Talen ble holdt i en vanskelig tid for Berlin, to år etter at muren var satt opp.

Vis klipp4:34

Berlinmuren rives

Omhandler dato: 1989

Natten mellom 9. og 10. november 1989 faller Berlinmuren til enorm jubel blant folk på begge sider. Årsaken til rivingen var det massive trykket fra befolkningen om reisefrihet mellom landene, og ikke minst den økende flukten fra det kommunistiske DDR til Vest-Tyskland. Flere tusen østberlinere flyktet over grensen til Vest-Berlin hver dag. Etter 28 år måtte ledelsen i kommunistpartiet bøye av. Folk stormet muren og begynte å rive den med bare hendene. Murens fall ble symbolet på at den kalde krigen var over.

Her er en rapport fra murens fall novembernatten i 1989.

Vis klipp28:08

Prahavåren

Omhandler dato: 1968

I 1948 overtok kommunistpartiet makten i Tsjekkoslovakia. I de neste 20 årene økte kritikken mot den økonomiske politikken, og i 1968 overtok en reformvennlig fløy av partiet makten.

Alexander Dubcek innførte reformer som gikk under navnet ''Prahavåren''. Sovjetunionens leder Leonid Bresjnev ville kvitte seg med Dubcek, og i august 1968 ble Tsjekkoslovakia invadert, og Dubcek avsatt.

I dette programmet møter du Jiri Hajek (1913-1993) som var utenriksminister under Dubcek. Han forteller om Prahavåren og tida etter.

Det er verdt å nevne at Hajek var den første som mottok Thorolf Raftos minnepris i 1987.

Vis klipp5:10

Brandenburger Tor

Omhandler dato: 1989

Paradegaten Unter den linden i Berlin ender opp i en triumfbue som heter Brandenburger Tor. Under den kalde krigen stod den på grensen mellom Øst- og Vest-Berlin og markerte grensene i den delte byen. Under murens fall i 1989 ble den et samlende symbol for byen.

Her hører du historien om triumfbuen Brandenburger Tor.


(Deler av klippet er på tysk.)

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen