Vis klipp10:22

Verdens høyeste fjell

Omhandler dato: 1985

Mount Everest i Himalaya er verdens høyeste fjell. I 1985 greier den første norske ekspedisjonen å ta seg helt opp til toppen, som er 8848 meter høy.

I dette klippet ser du blant annet en modell av fjellet med den vanskelige klatreruten til den norske Everest-ekspedisjonen. Vi er med på starten av turen oppover, sammen med kasser med mat og utstyr. Det er representanter for sherpa-folket som hjelper klatrerne på vei mot toppen.

I 1985 har 171 personer nådd helt opp. 70 har omkommet, halvparten av dem sherpaer.

20 år senere har 2249 personer stått på toppen, mens rundt 175 har mistet livet på vei oppover.

Vis klipp3:07

Første frie valg i Tsjekkoslovakia

Omhandler dato: 1990

Tsjekkoslovakia het en sentraleuropeisk stat som eksisterte i det meste av perioden fra 1918 til 1993. I dag er den delt i statene Tsjekkia og Slovakia.

Fra 2. verdenskrig og fram til 1960-tallet er Tsjekkoslovakia politisk dominert av Sovjetunionen. Men utover i 1960-årene vokser en reformbevegelse fram som kalles Prahavåren, ledet av Alexander Dubcek.

Sovjetunionen føler seg truet av den politiske demokratiseringsprosessen og invaderer Tsjekkoslovakia militært i 1968.

Men liberaliseringen av hele det Sovjetdominerte Øst-Europa fører etterhvert til en fredelig, såkalt fløyelsrevolusjon i Tsjekkoslovakia i 1989. Året etter blir Václav Havel valgt til president i det første demokratiske valget på 45 år.

Vis klipp4:20

Tsjekkia ser vestover

Omhandler dato: 1996

Tsjekkoslovakia var det eneste landet i det tidligere Sovjet-dominerte Øst-Europa med historiske tradisjoner som demokrati.

Praha er fra gammelt av et viktig knutepunkt i det sentrale Europa. I dette klippet fra 1996 framhever president Václav Havel at landets historie og plassering gjør Tsjekkia utsatt for uønsket innblanding fra andre makter.

Han argumenterer for at landet bør bli medlem av det vestlige politiske fellesskapet gjennom NATO og EU. Dette vil tjene landets sikkerhet og stabilitet, mener Václav Havel.

Vis klipp2:42

Jeg var NS-medlem

Omhandler dato: 1940

I fredsdagene i 1945 forsøkte flere NS-medlemmer å flykte fra Norge. Roald Astrup Nielsen ledet den første norske flyktningbåten som dro til Brasil. Han besøkte Norge flere ganger etter at saken mot ham var foreldet.

Roald Astrup Nilsen var medlem av Nasjonal Samling (NS) under andre verdenskrig. Nasjonal Samling ble stiftet i 1933 og oppløst ved frigjøringen 8. mai 1945.

Vi beklager noe lyd og båndfeil i klippet.

Vis klipp4:42

Revolusjon fikk følger for Norge

Omhandler dato: 1789

Under den franske revolusjonen i 1789 gjorde folket opprør mot et eneveldig kongedømme. Folket krevde frihet og likhet, og denne oppstanden spredte seg videre som en frihetsbølge. Det var borgerne som fikk makten etterpå.

Napoleon Bonaparte ble revolusjonens forlengende arm, og han var maktsyk keiser som seiret mange steder. I 1807 var han på høyden av sin makt, og kastet øynene mot England. Engelskmennene bombarderte København, og tok med seg den dansk/norske flåten. Den danske kronprinsen Frederik den sjette gikk i allianse med Napoleon, og dermed var også Norge i krig med England. Krigen varte i sju år, og førte med seg handelsblokade og matmangel.

Svenskene kom i opprør, og fant en ny tronarving - Karl den trettende. En ny situasjon er i gang i Norden. Etter 400 år under dansk styre er tiden moden for en union mellom Norge og Sverige.

Vis klipp7:08

Bok om likvidasjoner skaper uro

Omhandler dato: 1940

Forfatter Arnfinn Moland synes det har vært vanskelig å skrive boken Over grensen?, som handler om likvidasjoner da Norge var okkupert av tyskerne under andre verdenskrig. Det dreier seg om 82 drap som ble begått under krigen. Hjemmefronten kjente ifølge forfatteren ikke til alle disse drapene.

Forfatter Egil Ulateig har tidligere skrevet bok om temaet, som også vakte stor debatt.

Historiker og professor i Medier og Kommunikasjon, Hans Fredrik Dahl, mener at den nye boken pynter på historien, fordi den utelukker flere likvidasjoner.

Vis klipp3:41

Nordmenn likvidert

Omhandler dato: 1940

Gunnar Sønsteby, også kalt Kjakan, bygde opp et nettverk av skjulesteder og kontakter for motstandsfolk under andre verdenskrig, og gjennomførte flere sabotasjeaksjoner. Han vil ikke svare på spørsmål om han har likvidert noen, og kan heller ikke svare på vegne av andre personer.

De norske hjemmestyrkene likviderte 82 nordmenn under 2. verdenskrig, skriver forfatter Arnfinn Moland i boken Over grensen?. Den er basert på arkiver som først nå er tilgjengelige.

Det har tidligere blitt hevdet at så mange som 300 nordmenn ble likvidert under krigen.

Vis klipp3:13

Motstandsbevegelsen vokser

Omhandler dato: 1941

Den norske motstandsbevegelsen tar form under 2. verdenskrig. Statsviter Thomas Chr. Wyller var student i 1941. Han forteller hvordan den tyske Reichskommisar Terboven høsten 1940 forbyr alle politiske partier i Norge, unntatt Nasjonal Samling (NS). Dette får fart i motstandsarbeiderne.

Motstandsbevegelsen var grupper og organisasjoner som gjorde motstand mot den tyske okkupasjonen av Norge. Bevegelsen utførte ulike sabotasjeaksjoner for å hindre tyskernes operasjoner, rapporterte om tyskernes bevegelser, og organiserte fluktruter ut av landet.

Flere yrkesorganisasjoner gikk i 1941 under jorden og med i motstandsbevegelsen.

Vis klipp2:43

Sexbøker på resept

Omhandler dato: 1950

Her får du en kort historisk gjennomgang av det litterære utvalget på den seksuelle selvhjelpsfronten.

Fra Agnar Mykle kom med boken Sangen om den røde rubin i 1956, til bokklubbsuksessen Hot sex kom i 2004, har utvalget blitt betraktelig større.

Vi får også høre om blant annet høre Karl Evang som var helsedirektør i Norge i 34 år fram til 1972.

Vis klipp1:36

Underskrifter mot atomvåpen

Omhandler dato: 1957

Protestbølgen mot atomvåpen foregikk i de fleste vesteuropeiske land utover i 1950-åra. Mange av verdens stormakter drev da med bombe-testing.

I 1957 overrakte stortingsrepresentant Sverre Løberg en kvart million underskrifter mot prøvene med kjernefysiske våpen til stortingspresident Oscar Torp.

Vis klipp1:35

Veibygging etter krigen

Omhandler dato: 1956

I 1956 er det veidebatt i Stortinget. Alle er enige om at det trengs flere penger enn det finnes i statsbudsjettet for å få bygd ut det sårt tiltrengte veinettet. Saksordfører Isak Flatabø fra Arbeiderpartiet i Hordaland sier det slik...

Vis klipp1:41

Fallskjermen på Grini

Omhandler dato: 1942

NRK-mannen Julius Hougen satt i avdelingen som ble kalt Fallskjermen i fangeleiren Grini under 2. verdenskrig. I dette klippet forteller han til Sveriges Radio om dette oppholdet fra 1942 til 1944.

Fangeleiren Grini i Bærum er tyskernes største fangeleir i Norge under annen verdenskrig. Her bodde politiske fanger fra hele landet. Fra 1941 til 1945 ble totalt 19788 fanger registrert på Grini.

Vis klipp1:40

Jugoslavia og omverdenen

Omhandler dato: 1957

I 1957 kommer Jugoslavias utenriksminister Koca Popovic på offisielt besøk til Oslo. Her kan du høre ham fortelle om Jugoslavias forhold til andre land.

Den sosialistiske folkerepublikken Jugoslavia ble dannet etter 2. verdenskrig, med statsminister og president Josip Broz Tito ( 1892-1980 ) som landets mektigste person. Tito brøt med Sovjetunionen i 1948 og bygde opp sin egen form for sosialisme. Den var blant annet preget av en nøytral utenrikspolitikk, og var med i Organisasjonen av alliansefrie nasjoner.

Etter flere blodige kriger på 1990-tallet, ble flere nye stater dannet på Balkan, ( blant annet Serbia, Kroatia, Montenegro og Bosnia-Herzegovina. ) Navnet Jugoslavia er borte.

Intervjuet med utenriksminister Koca Popovic er på engelsk.

Vis klipp1:33

Albert Schweitzer mot prøvespregninger

Omhandler dato: 1954-04-01

Albert Schweitzer holdt i 1954 en appell til verdens statsmenn om å stanse prøvene med kjernefysiske våpen. Han pekte blant annet på farene ved radioaktiv stråling etter prøvesprengninger.

Her får vi opplest et utdrag av foredraget, som vakte oppsikt over hele verden.

Vis klipp1:39

I fangeleir under krigen

Omhandler dato: 1943-12-17

Ostoja Kovacevic er fra Jugoslavia. Under krigen var han i en fangeleir ved Fauske. Han forteller om sine fluktplaner fra krigsfangeleiren til Sverige, rett før jul 1943.

De nazistiske okkupantene holdt mange jugoslaviske og russiske krigsfanger i Norge under
Andre verdenskrig (1940-1945). De bodde i konsentrasjoneleire, og svært mange døde av sult, slavearbeid og tortur.

Vis klipp1:36

FN-soldater vender hjem

Omhandler dato: 1957-04-10

Mange hadde møtt fram på Fornebu da de første norske FN-soldatene vendte hjem etter vakttjeneste på grensen mellom Israel og Egypt etter Suezkrisen i 1957.

Forsvarsminister Nils Handal ønsker dem velkommen hjem, og takker for innsatsen.

Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen