"Nyere verdenshistorie" inngår i emnet

"Nyere verdenshistorie" inneholder flere emner

"Nyere verdenshistorie" er relatert til

Relaterte program

Artikler om "Nyere verdenshistorie"

Personer relatert til "Nyere verdenshistorie"

Vis klipp2:00

FN og krigsforbryterne

Omhandler dato: 1995

Da Jugoslavia gikk i oppløsning rundt 1990, førte det til flere kriger gjennom mange år, før det ble etablert nye stater i Mellom-Europa. ( Serbia, Bosnia og Herzegovina, Kroatia, Makedonia, Slovenia, Montenegro, Kosovo. )

Denne reportasjen handler om statslederen Radovan Karadzic i Bosnia-Hercegovina, som ble anklaget for folkemord og stilt for FNs krigsforbryterdomstol i Haag, Nederland. Rettssaken er antatt å kunne avsluttes i år 2012.

Ratko Mladic er også anklaget for krigsforbrytelser under Jugoslaviakrigene, men han gjemmer seg for FN-domstolen, og er foreløpig ikke sporet opp.

Vis klipp2:12

FNs domstol for krigsforbrytelser

Omhandler dato: 1999

FN (De forente nasjoner) har en fast domstol. Den internasjonale domstolen holder til i Haag i Nederland. FN-domstolen forsøker å sørge for at internasjonale lover blir overholdt.

Her hører du om rettssaken mot den serbiske presidenten Slobodan Milosevic (1941 - 2006). Han var ansvarlig for omfattende krigsforbrytelser under krigene på Balkan (det tidligere Jugoslavia) på 1990 - tallet.

Du møter også nordmannen Knut Vollebæk, som vitnet mot Milosevic.

Vollebæk var den gangen formann i OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa).

Vis klipp3:30

Norsk FN-mann i Afghanistan

Omhandler dato: 2009

Etter presidentvalget i Afghanistan 20. august 2009 blir Hamid Karzai utropt til vinner, men det er sterk mistanke om valgfusk i dette valget. Reportasjen handler om krigssituasjonen i dette utviklingslandet.

Karzai har sittet som president i landet siden 2004. Han er den første som er blitt president gjennom valg i Afghanistan. Karzai støtter at USA og andre NATO-land (som Norge) fører krig mot Taliban og andre voldelige islamsistiske grupper i Afghanistan.

Kai Eide var FNs spesialutsending til Afghanistan fra 2008 til 2010. Eide har tidligere også arbeidet for FN i Bosnia-Hercegovina og i Kosovo.

Vis klipp5:50

Oslo-avtalen skapte ikke fred

Omhandler dato: 1995

Oslo-avtalen er et kjent begrep i norsk utenrikspolitisk historie. Det viser til en politisk prosess som norske politikere tok initiativet til. I 1993 førte den til at staten Israel og palestinernes frigjøringsorganisasjon PLO anerkjente hverandre som forhandlingsparter, som ønsket å nå fram til en endelig fredsavtale i Midtøsten.

I dette klippet får du presentert en rekke årsaker til at Oslo-avtalen ikke førte fram til varig fred mellom israelerne og palestinerne.

Vis klipp2:22

Nansen og hungersnøden i Ukraina

Omhandler dato: 1922

Fridtjof Nansen (1861 - 1930) var norsk vitenskapsmann og oppdagelsesreisende, men han er også, den dag i dag, kjent både i Norge og Russland for de store hjelpeaksjonene han organiserte mot hungersnød og massedød i Russland etter Den første verdenskrig.

Nansen fikk Nobels fredspris for denne innsatsen i 1922.

Vis klipp9:38

Fridtjof Nansens humanitære innsats

Omhandler dato: 1921

De fleste kjenner Fridtjof Nansens best for oppdagelsesreisene hans til Grønland og mot Nordpolen, men Nansen fikk også Nobels fredspris i 1922 for sitt humanitære og fredsskapende arbeid.

Fridtjof Nansen (1861 - 1930) ble verdens første internasjonale høykommissær for flyktninger. I dag er det De forente nasjoner (FN) som utnevner høykommisærer, men i 1921 var det Folkeforbundet
(også kalt Nasjonenes forbund).

Nansen sørget for nødrasjoner og hjelpesendinger til titusener av sultende og lidende mennesker i Russland og Ukraina (som da het Sovjetunionen).

I starten av reportasjen nevnes Pravda. Det er en sovjet-russisk avis. Det brukes også et fremmedord i dette klippet: ''prerogativ'' betyr fortrinnsrett eller rettighet.

Vis klipp4:07

Barn går på skole i FN-containere

Omhandler dato: 04.03.2010

I 2010 er Midtøsten-konflikten fortsatt en av verdens største uløste konflikter. FN bistår blant annet med medisin, skoler og hus for de palestinske flyktningene.

Ifølge FNs utviklingsprogram UNDP har skoler, universiteter, jordbruksland og bedrifter store skader fra den foreløpige siste Gaza-krigen, som foregikk ved årsskiftet 2008-2009.

Den Israelske blokaden som begynte i 2007 vedvarer fremdeles i 2010, noe som betyr at de 1,6 millioner menneskene som bor i Gaza får begrenset nødhjelp.

Sement og byggemateriale slippes heller ikke inn til befolkningen. Derfor har FN bygget en skole av containere i Nusseirat flyktningleir.

Her møter du elever og en lærer fra denne skolen.

Vis klipp4:24

Tsjernobyl-katastrofen

Omhandler dato: 1986

I Tsjernobyl, nord for Kiev i Ukraina, eksploderer en av fire reaktorer i atomkraftverket i 1986. Dette er verdens verste ulykke i sitt slag til nå.

Enorme mengder radioaktivitet blir sluppet ut i atmosfæren og sprer seg over store deler av Nord-Europa. Mange menneskeliv går tapt i Tsjernobyl-området, både i selve ulykken og i åra etterpå, på grunn av senskader og sykdommer som skyldes radioaktiv påvirkning.

Fortsatt lever 4 millioner hviterussere og ukrainere i områder med mye radioaktivt nedfall. Også i Norge var nedfallet stort etter ulykken.

Heldigvis viser foreløpig forskning at skadene på mennesker og natur er mindre enn mange kjernekrafteksperter fryktet.

Vis klipp1:48

FNs arbeid i Gaza

Omhandler dato: 2009

I 2010 er Midtøsten-konflikten fortsatt en av verdens største uløste konflikter. FN bistår blant annet med medisiner, skoler og hus for de palestinske flyktningene.

I januar 2009 trenger FN-ansatte i Gaza desperat hjelp for å sette byen i stand igjen etter Israels bombing.

Norge leder giverlandsgruppen for palestinerne og besøker den utbombede byen.

På bildet ser du palestinske arbeidere knuse stein og sement fra de ødelagte husene slik at det kan resirkuleres og brukes til byggemateriale.

Vis klipp3:27

Intervju med dr. Paul Schmidt

Omhandler dato: 1971

Paul Schmidt (1899-1970) var en tysk tolk som jobbet for det tyske utenriksministeriet under 2. verdenskrig. Han jobbet som Hitlers personlige tolk i mange år. Schmidt forteller her om det spesielle møtet som fant sted da han ble valgt til jobben.

Da Schmidt pensjonerte seg i 1967 kunne han se tilbake på 21 år som øyenvitne til viktige utenrikspolitiske hendelser i Europeisk sammenheng.

Intervjuet er på engelsk.

Vis klipp2:18

Partisjef Gorbatsjov på historisk besøk i Kina

Omhandler dato: 1989

Under ''den kalde krigen'' (1945-1991) var forholdet mellom Kina og Sovjet på frysepunktet. Da Mikhail Gorbatsjov kom til makten i 1985, bedret dette seg. Gorbatsjov innførte en politikk han kalte ''Glasnost'' (åpenhet), som gav gode resultater. Politikken ble innført to år etter Perestrojka (omstrukturering) og førte til at Sovjetunionen ble oppløst i 1991, og ble til det Russland vi kjenner i dag.

I 1989 reiste Mikhail Gorbatsjov til Kina for å formelt normalisere forholdet mellom de to kommunistiske stormaktene, etter 30 års fiendskap. Her hører vi om møtet som fant sted, samtidig som det var store demonstrasjoner mot den sittende kinesiske regjering på ''Den himmelske freds plass'' i Beijing.

Vis klipp4.12

Nelson Mandela løslatt

Omhandler dato: 1990

Nelson Rolihlahla Mandela (1918-2013) var Sør-Afrikas første svarte president fra 1994-1999. Før dette hadde han sittet 27 år i fengsel, det meste av tiden på Robben Island.

Mandela ble valgt som leder av frigjøringsbevegelsen ANCs væpnede fløy, og ble i 1962 arrestert sammen med flere ANC-topper. Tiltalen lød på høyforræderi og sabotasje mot den sittende regjering; mao forbrytelser som straffes med døden. Mandela fikk ikke dødsstraff, men livslang fengselsstraff. Etter langvarig, internasjonalt press ble Mandela endelig løslatt 11.februar 1990.

Her får du en rapport fra løslatelsen, og høre hva han snakket om på sin første pressekonferanse som fri mann.

Vis klipp11:08

Tilbakeblikk på månelandingen i 1969

Omhandler dato: 1989

Den 16. juli 1969 ble astronautene Neil Armstrong, Edwin ''Buzz'' Aldrin og Michael Collins skutt opp i verdensrommet med destinasjon månen. Oppskytningen av Apollo 11 ble sett av 600 millioner TV-seere over hele verden.

Med ordene ''That's one small step for a man, one giant leap for mankind'' kunne Neil Armstrong gå rundt som det første mennesket på månen den 20.juli 1969.

Dette programmet som er fra 1989, 20 år etter månelandingen, gir oss et historisk tilbakeblikk.

Vis klipp3:01

Miss Edtih Russel overlevde Titanic

Omhandler dato: 1912-04-14

Miss Edith Russel var ombord på jomfruturen til det britiske passasjerskipet Titanic, på vei fra Southampton til New York, da det kjørete på et isfjell rett før midnatt 14.april 1912. Båten forliste og sank i løpet av noen timer 15.april. Ombord var det over 2300 personer, inklusive mannskap. Et sted mellom 1300 og 1500 druknet, mens 700 ble reddet. Edith Russel var en av de overlevende. Her forteller hun om sin opplevelse den skjebnesvangre natten i 1912.

Intervjuet er på engelsk.

Vis klipp16:37

Norsk øyenvitne til Titanics forlis

Omhandler dato: 1912-04-14

10. april 1912 legger det britiske passasjerskipet Titanic ut på sin jomfrutur fra Southampton til New York. Titanic var da den ble bygget det største og mest luksuriøse skipet i verden, med vanntette skott som skulle sørge for at det ikke sank, selv om skroget ble skadet.

Passasjerer og besetning om bord var i overkant av 2300. Passasjerene var fra forskjellige land, i alle aldre, rike og fattige, menn, kvinner og barn. Det var ca 30 nordmenn ombord. Natten til 15. april grunnstøter Titanic på et isfjell, river opp siden langs de vanntette skottene og begynner raskt å ta inn vann. I de dramatiske timene som følger blir 705 reddet, mens et sted mellom 1350 og 1512 passasjerer omkommer. (Antallet passasjerer, overlevende og døde varierer i forskjellige kilder)

Denne historien tilhører Albert Johan Moss som var 29 år den gang han seilte med Titanic. Han befant seg på 3. klasse sammen med to venner. Her hører du hans detaljerte beskrivelse fra den natten.

Vis klipp2:36

Massakren på Den himmelske freds plass

Omhandler dato: 1989

Våren 1989 gikk et stort antall studenter og arbeidere i demonstrasjon mot det regjerende kommunistpartiet i Kina. Kravene handlet om økt frihet og demokrati. I tillegg var det en samlet kritikk mot korrupsjonen i den øverste ledelsen i landet. Demonstrasjonen startet fredelig den 15.april og varte frem til 4.juni. Det ble også demonstrert andre steder i Kina, blant annet i Shanghai.

Den fredelige studentdemonstrasjonen utløste en militæraksjon som førte til at flere tusen mennesker ble drept. På kinesisk omtales denne hendelsen som ''Fjerde-juni-bevegelsen''.

NRKs korrespondent Fritz Nilsen rapporterer her fra demonstrasjonen som på dette tidspunkt har pågått noen uker.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Frank Gander | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen