Kriminalitet
På 90-tallet var Skrik-tyven Pål Enger gallerienes skrekk. I dag forsøker han selv å overleve som kunstmaler, men med tolv år tilbrakt i fengsel og 30 millioner i uoppgjort gjeld sitter han i klisteret.
I fjor debuterte Enger med sin første utstilling på Frogner i Oslo, og nå planlegger han en ny, denne gangen i Stockholm. Men først må han altså skaffe noen penger.
Omhandler dato: 2012-04-19
Pål er dømt til ''Norges strengeste straff'', forvaring på Ila fengsel og forvaringsanstalt. Han slipper ikke ut før han har vist at han har forandret seg. Men hvor mye kan et menneske endre seg?
Omhandler dato: 2012-04-12
I Halden fengsel møter vi Reyo, som er dømt til lang fengselsstraff i Norges nyeste og fineste fengsel. Her skal alle settes i stand til å takle livet utenfor murene. Men virker det?
Omhandler dato: 2012-04-13
Straff er et onde som staten påfører en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, med den hensikt at det skal føles som et onde. Dette er den grunnfestede definisjonen på straff, sett fra rettsvesenets side. Men hva er straff? Hvor vondt skal straff gjøre? Og hjelper det å straffe? Petter Schjerven gir deg alt om straff på 5 minutter.
Omhandler dato: 2012-04-13
Hvilke former for straff har vi i Norge? Hvorfor gir vi lovbryterne straff? Og hva slags straff er det egentlig som virker?
Her får du svar på disse spørsmålene og mange andre. Nils Christie, professor i kriminologi, har sterke meninger om straff, og mange av disse kommer fram i dette intervjuet med Petter Schjerven.
Omhandler dato: 1982-04-12
Formålet med fengselsstraff er å beskytte samfunnet mot lovbryteren, i tillegg til at den innsatte skal vende tilbake til samfunnet som lovlydig borger når soningen er gjennomført. Over 60 prosent av dem som slipper ut etter endt soning, er tilbake i fengsel igjen før fem år er gått.
I denne reportasjen får vi et innblikk i litt forskjellige soningsformer, der fangene har litt mer styring over livene sine enn i vanlige fengsler.
Omhandler dato: 2004-11-16
Etter NOKAS-ranet i 2004 skjedde det noe med det kriminelle miljøet i Norge. Organisert kriminalitet har fått et fotfeste, og miljøet er blitt råere. De organiserte gjengene er blitt tøffere, og rekrutteringen til de harde miljøene har økt i de norske fengslene.
Omhandler dato: 2006-06-28
Norge er et foregangsland i bekjempelsen av korrupsjon, og vi liker å se på oss selv som flinkere enn de fleste andre land. Hvor utbredt er egentlig korrupsjon og økonomisk kriminalitet i Norge?
Juristen og korrupsjonsjegeren Eva Joly vet litt mer om dette.
Omhandler dato: 1993
Russlands president, Boris Jeltsin, mener landet har blitt en stormakt i mafiasammenheng og går til kamp mot korrupsjon, kriminalitet og bestikkelser i landet. Mange mener bestikkelser og korrupsjon går helt inn i regjeringen.
Russisk mafia oppstod under den kalde krigen og styresmaktene ble sent klar over utbredelsen av mafiaen. (Denne saken er laget i 1993)
Omhandler dato: 1997
Russisk mafia oppstod under den kalde krigen (1945-1991) og bredte seg ut over i Sovjetunionen i årene som kom. Styresmaktene oppdaget sent hvilke konsekvenser dette fikk for landet. President Boris Jeltsin gikk på 90-tallet til kamp mot korrupsjon og bestikkelser.
Jan Espen Kruse har fulgt politipatrulje 005 i Murmansk og møter her flere bevæpnede kriminelle underveis. Politiet forteller hvordan den organiserte kriminaliteten utvikler seg. På norsk side i Kirkenes merkes også de russiske mafia metodene.
Omhandler dato: 2008
Det skal fortsatt være straffbart å bruke narkotiske stoffer i Norge. Justisminister Knut Storberget vil ikke følge lovforslag om å avkriminalisere bruk av narkotika i 2008.
Omhandler dato: 1996
Myndighetene bruker enorme summer i kampen mot narkotika. Likevel er det mer heroin i landet enn noensinne. Virker narkotikapolitikken slik vi vil, spør fagfolkene.
Norges narkotikapolitikk kan være århundrets største feilinvestering i straff, hevder Johs Andenæs, professor i strafferett, som mener at straffenivået for narkotikalovbrudd er alt for høyt og virker mot sin hensikt.
Programmet har mange sterke scener.
Omhandler dato: 1992
Politiet i Oslo har lagt frem tall som viser at det er mange utenlandske statsborgere i statistikken over voldsutøvere i hovedstaden. Dermed stiller Dagsrevyen spørsmålet: ''Er utlendinger mer voldelige enn nordmenn?''.
Det er ulike meninger om hvorvidt politiets tall gir et riktig bilde av situasjonen, og om dette bidrar til å stemple alle utlendinger og innvandrere som voldsmenn. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) tar til orde for å sende utlendinger som voldtar eller stikker med kniv ut av landet.
Denne problemstillingen diskuteres videre i studio mellom Jan Simonsen fra FrP og Odd Einar Dørum fra Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene.
Omhandler dato: 2000
Fremskrittspartiet har helt fra begynnelsen i 1977 gått sterkt inn for en strengere kriminalpolitikk.
Carl I. Hagen er en ivrig talsmann for lengre fengselsstraffer, økt vekt på lov og orden, og mer penger til politi i Norge.
FrP-formannen viser ofte til at enkelte grupper innvandrere dominerer deler av kriminalstatistikken de senere åra. Han bruker gjerne slike fakta til å underbygge kravet om at Norge skal ta imot færre flyktninger og asylsøkere.
Mange mener at de andre politiske partiene, og kanskje særlig Arbeiderpartiet, har kommet Carl I. Hagens politiske standpunkter i møte. I 2008 har den Rød-grønne regjeringen i hverfall innført en strengere innvandringspolitikk.
Omhandler dato: 2006
Natt til 17. september 2006 blir det avfyrt flere skudd mot Den jødiske menighetens synagoge i Bergstien i Oslo. Den jødiske ambassadøren, Miryam Shumrat, mener det er jødefiendtlig terrorisme.
Store deler av det offisielle Norge og mange enkeltpersoner markerer avsky over angrepet. Men ambassadøren er likevel skuffet over at ikke Kongen går offentlig ut med en støtteerklæring til Det mosaiske trossamfunnet i Oslo.
19. september blir Arfan Qhadeer Bhatti pågrepet, og senere tiltalt for terror mot synagogen.
3.juni 2008 dømmes han til forvaring i 8 år. Dommen er for grovt skadeverk, men Bhatti frikjennes
for tiltalen om terror.
Omhandler dato: 1995
Mobbing og voldsbruk er ett av de mest aktuelle problemene i samfunnsdebatten. Statistikk tyder på at volden øker.
Samtidig forskes det mer på dette nå enn før. Gjeng-vold, familievold og voldtekter er områder som politiet får i oppdrag å bruke mer ressurser på.
Mange frivillige organisasjoner tar initiativ til aksjoner mot vold.
I 2002 går Regjeringen Bondevik i spissen for en holdningskampanje mot mobbing i skolen.
I dette innslaget møter du et voldsoffer som har fått livet ødelagt. Siste del av reportasjen er en dramatisert situasjon i skolegården ved Åsheim ungdomsskole, ikke en virkelig hendelse.
Opphavsrett NRK © 2009–2013 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen
