Vis klipp20:20

Skibladner: Mjøsas hvite svane

Omhandler dato: 1978-05-20

DS Skibladner er Norges eneste hjuldamper, bygget i 1856. Hjuldamperen går i rutefart på Mjøsa; fra Eidsvoll og Gjøvik til Hamar og Lillehammer.

Men går en hjulbåt like fort som en propellbåt? Britene undret seg på det samme, og satte i gang en fartskonkurranse mellom propellbåten Rattler og hjulbåten Alecto. I dette programmet får du se hvordan det gikk.

Vis klipp4.08

Stadhavet og Kråkenes fyr

Omhandler dato: 1978

Stad er et værhardt kystområde i Sogn og Fjordane. Værvarsel om storm og høye bølger er velkjent. Kråkenes fyr på Vågsøya åpnet i 1906 og var betjent frem til 1991. Det ligg flott til på ei berghylle over Stadhavet, og har hjulpet skipstrafikken i farlige farvann gjennom mange år. I dag er fyret en automatisert værstasjon og et populært turistmål, med kafé og overnattingsrom.

Folk på Stadlandet har opplevd flere alvorlige skipsforlis. Her hører du om da hurtigruteskipet DS Sanct Svithun ble senket av britiske bombefly under andre verdskrigen i 1943. Folket på Ervik redda i land 76 personer. 47 passasjerer omkom.

Vis klipp4:23

Kjøpepress og julereklame

Omhandler dato: 1977-12-04

Julen er ikke bare kos og hygge. I dette klippet fra 1977 tar den evig aktuelle Richard Herrmann for seg reklame og kjøpepress som preger høytiden.

Vis klipp6:45

Utblåsning på Bravo-plattformen

Omhandler dato: 1977

22. april 1977 går det galt på oljeplattformen Bravo. I åtte dager står oljespruten 25 meter til værs. For å stoppe utblåsningen måtte det hentes eksperter fra Houston, Texas. Bravo-plattformen var eid av Phillips Petroleum og lå på det som kalles for Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Total rant 12 700 kubikkmeter råolje ut i havet de dagene utblåsningen varte.

Internasjonale medier var svært interessert i utblåsningen på Bravo-plattformen. Det kom mange journalister til Stavanger for å dekke hendelsen.

Vis klipp3:05

Papirindustrien sliter

Omhandler dato: 1977

Prisene på papirprodukter faller, og Norge sliter i konkurransen med utlandet. Påkjenningen på papirbedrifter og produsenter av cellulose i landet blir stadig større.

Miljøproblemer og dårlig lønnsomhet har ført til flere nedleggelser.

Direktøren ved Borregaard forteller om de vanskelige forholdene bedriften er i.
-Det er for dyrt å produsere i Norge, sier han.

Vis klipp3:30

Arbeidsbåten Hurtigruten

Omhandler dato: 1976

Hurtigruten ble mer kjent blant folk flest etter et direktesendt tv-program fra Hurtigruten som varte
i fem og et halvt døgn i juni 2011. NRK filmet reisen fra Bergen til Kirkenes, minutt for minutt.

For kystbefolkningen er Hurtigruten kjent og kjær. Skipene frakter folk, gods og post nordover og sørover hver dag året rundt, og spiller en sentral rolle i samferdselen.

Vis klipp3:24

Tett i Egypts hovedstad

Omhandler dato: 1976

Problemet for Kairo er at byen ikke er bygget for så mange mennesker som det bor der. Folk strømmer til fra landsbygda for å søke lykken i byen, som er den største i Afrika og Midtøsten. Men de fleste ender opp som fattige i slummen.

Før Suezkanalen ble gjenåpnet sommeren 1975, økte antallet innbyggere i Kairo med en million i året.

I 1976 bor det allerede åtte millioner i byen som opprinnelig var beregnet på kun en million mennesker. Trafikkaoset og alle menneskene holdt den gang på å kvele den egyptiske hovedstaden.

I 2007 er antall innbyggere kommet opp i 16 millioner for byen ved Nilen i det nordlige Egypt (tallet er inkludert forsteder).

Vis klipp4:27

Gårdsliv i Egypt

Omhandler dato: 1976

I Nildeltaet er det fruktbart landskap, og her bor mange bønder. Jordbruk har vært viktig i Egypt i mange tusen år. Jorden blir pløyd og sådd og grøden høstet inn.

Egypt har fungert mer eller mindre uforandret på landsbygden helt inn i vår tid.

Vis klipp3:13

Kamp mot overbefolkning i Egypt

Omhandler dato: 1976

Egypt er overbefolket, og det forsøkes å begrense antall barnefødsler i landet. På en rådgivningssentral for kvinner, får kommende mødre lære om prevensjon og om å planlegge familieforøkningen.

Den egyptiske bonde er ikke fattig fordi han har mange barn. tvert i mot, han har mange barn fordi han er fattig. Å skaffe seg mange barn er regnet som en syke-og alderdomsforsikring, men også billig arbeidskraft.

Det er kun fire prosent av landet som er dyrkbart, derfor må befolkningsveksten begrenses slik at det blir nok mat til alle.

Vis klipp3:49

Demning blir attraksjon i Egypt

Omhandler dato: 1976

Ungdommer i Egypt danser og synger ved Aswandammen og den kunstige Nassersjøen. Dammen er blitt en av landets turistattraksjoner, og blir vist fram med stolthet.

Dammen gjorde det mulig å dyrke mer jord, men befolkningsøkningen i landet har nå spist opp denne gevinsten.

Vennskapet mellom det sovjetiske og det egyptiske folk står sentralt i forbindelse med demningen. Byggverket ble reist av sovjetiske byggteknikere. Egypt er nøkkelen til den Arabiske verden, og det var dermed gunstig for det tidligere Sovjetunionen å støtte et prosjekt her.

Vis klipp0:29

Egypt som gjeldslave

Omhandler dato: 1976

Egypt har stor gjeld til utlandet, men får økonomisk hjelp fra rike land i Midtøsten, spesielt fra Dubai. Særlig det tidligere Sovjetunionen har lånt penger til Egypt, og gjelden er kommet opp i enorme beløp.

I 2004 er den totale gjelden til utlandet over 30 milliarder dollar. Dette er over en fordobling av gjelden fra 1976, da denne reportasjen ble laget og gjelden allerede var et stort problem. Landet skyldte den gangen vel 14 milliarder dollar (70 milliarder kroner).

Vis klipp4:02

Barna og 1. mai på Askim

Omhandler dato: 1974

I dette klippet lærer du en del om tettstedet Askim i 1974. De som er med i reportasjen legger for eksempel stor vekt på forandringen fra jordbruksbygd til industristed som skjer fra 1950-tallet og framover.

Dermed får Askim en stor og konsentrert industriarbeiderbefolkning.
Som du ser, er mange - også barna - med på å feire 1. mai, som er arbeiderbevegelsens internasjonale kampdag.

Kanskje du får lyst til å lete opp Askim, for eksempel på nettet, for å se hvordan stedet og befolkningen har endret seg de siste 30-40 åra?

Ett eksempel kan være at skolen vi besøker i denne reportasjen, Korsgård, har 20 prosent fremmedspråklige elever i dag.

Vis klipp0:55

Lofotfiske i grov sjø

Omhandler dato: 1974

Lofotfisket er alt annet enn godvær og stille. På kort tid kan det blåse opp.

Her fra lofotfisket i 1974.

Vis klipp0:51

Oljekrise og bilfrie dager

Omhandler dato: 1973

Oljeprodusentene skrur igjen oljestrømmen og prisene fyker i været. Norge, og resten av Europa, må stramme inn på oljeforbruket. Det blir bensinrasjonering og bilfrie søndager.

Her kan vi få et innblikk i hvilke stemning det ble når bilene ble borte fra veiene.

Vis klipp10.18

Vesterålens fiskebollar

Omhandler dato: 1973

Her kan du bli med gjennom heile produksjonen fra fisk til fiskeboller. I denne reportasjen fra 1974 er det Vesterålens fiskeboller som kommer på boks langs samlebåndet i fiskefabrikken.

Du ser også hurtigruteskipet MS Nordstjernen legge til havn på Sortland, som er det viktigste handelssenteret i Vesterålen. Vesterålen er et øysamfunn i Nordland.

Vis klipp2:11

Tørr boring, lang leting

Omhandler dato: 1973

Det bores og det bores. Mange gjør en innsats langt utover det normale. Flere mennesker får skader eller mister livet. Det er tøffe tider og sikkerheten settes ikke alltid i høysete.

Vi følger livet på en av de aller første plattformene. Etter at det er boret over 30 hull er det ikke funnet noe olje som er drivverdig.

Det er faktisk like før at man gir opp og reiser hjem fra Nordsjøen vinteren 1969-70. Men så: et av de siste hullene som oljeselskapene hadde forpliktet seg til å bore, gir ønskede resultater.

I dag vet vi jo hvordan det gikk, men det var et sjansespill med høy innsats, både menneskelig og økonomisk, det første 10-året det ble lett etter olje i Nordsjøen.

Opphavsrett NRK © 2009–2014 NRK | Nettsjef: Sindre Østgård | Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen