Då Førde Lufthamn vart bygd på Bringeland førde det med seg fleire arbeidsplassar. Helikopterselskapet Airlift har lagt basen sin dit. Foto: Merete Husmo Høidal, NRK.
Den tradisjonelle næringa i Gaular ved sida av jordbruket var lenge tønnefabrikasjon. Tønnene vart framstilte både i enkle kjellarbedrifter og i større fabrikkar. I Bygstad vart det i eldre tider også framstilt både såpe, margarin og ski. I dag utgjer helikopterselskapet Airlift og fleire store transportbedrifter nokre av dei største arbeidsplassane i Gaular kommune.
MENYAR:
- Fabrikkar og verkstader i Gaular
- Landhandlar i Gaular
- Meieria i Gaular
- Sagbruka i Gaular
- Transportverksemder i Gaular
ENKELTOMTALER:
Handelsplass og jektehamn i Osen
Gaula vart i gamle dagar sigla av jekter og andre større båtar heilt opp under Osfossen. Her bygde folk lenger oppe i dalen bryggjer og sjøbuer, m.a. ei kommunal kai.
Skysstasjonen og handelssetet Sveen
Då det enorme Svanøy-godset vart lagt ut for auksjon i 1727, vart mange gardar i Gaular kjøpte opp av reine jordspekulantar. Slik sikra eigaren i Osen, Rasmus Boe seg Sveen, der det frå gamalt av hadde vore gjestgiveri.
Viksdalsmålinga som næringsveg
På 1800-talet vart dette ei av dei viktigaste inntektskjeldene for folk i Viksdalen.
Sivertsens Hotell på Sande
Sivertsens Hotell på Sande vart bygd i 1838 av Berent Sivertsen, som også dreiv landhandel og skysstasjon.
Julius Johnsen ved stampa på Yndestad i 1954. Foto: Audun Flåm. © Fylkesarkivet.
Mons Johnsen
starta i 1876 fargeri i Bygstad. Han dreiv m.a. stampe ved fossen på Yndestad. Sonen Julius Johnsen tok over i 1922. Firmaet skifta namn til Bygstad Farveri og vart drive til 1952.
Bygstad Farveri
– sjå Mons Johnsen.
Gründeren O. A. Lunde
Ole A. Lunde er ein av dei fremste forretningsgründerane i Gaular. Han starta i 1872 landhandel heime på Lunde.
Lundes Hotell
i Bygstad 1885 - sjå Gründeren O. A. Lunde.
Jørgen Furubotn
var fargar. Han slo seg til på Sande, truleg på 1890-talet, der han bygde klesstampe som folk nytta for å mjukne stivt vadmelstøy. Sonen til Jørgen og kona Valgjerd Furubotn var den kjende kommunistleiaren Peder Furubotn (sjå denne - Gulen kommune) som var ein sentral person i Norges Kommunistiske Parti på 1930-og 1940-talet. Familien flytta etter nokre år til Valestrand på Osterøy.
Sparebanken Sogn og Fjordane - tidlegare Gaular Sparebank - på Sande. Foto: Ottar Starheim, NRK.
Gaular Sparebank
vart skipa i 1895 med namnet Indre Holmedal Sparebank. Frå 1909 heldt sparebanken til i kommunehuset på Sande, fram til banken bygde eige bygg i 1969. Banken vart slegen saman med Sunnfjord Sparebank i 1980, og gjekk inn i Sparebanken Sogn og Fjordane i 1988.
Indre Holmedal Sparebank
- sjå GaularSparebank.
Sparebanken Sogn og Fjordane
- sjå Gaular Sparebank.
Nitter Leirvik og Jens Søgnen
pakta på 1890-talet Leirvik-garden i Osen og dreiv handel, sagbruk og mølle. Ludvig Nistad tok over butikken i 1916, og dreiv til 1930-talet.
Forretningsfamilien Berge
I 1897 kjøpte brørne Ivar og Knut Berge eigedomen Kviteneset frå garden Leirvik i Osen, og starta tønnefabrikasjon. Like etter 1900 starta sonen til Ivar Berge, Johannes Berge, Bygstad Hotell på Kviteneset. Familien dreiv også landhandel på Kviteneset.
Huset som seinare vart Bygstad hotell. © Fylkesarkivet.
Bygstad Hotell
– sjå Forretningsfamilien Berge.
Forretningsfamilien Hjelmeland
– entreprenørbrørne frå Gaular som bygde «halve» Førde.
Skjelsanking
Kring 1900 vart skjelsanking ei viktig inntektskjelde, særleg for folk på Bjørvikstranda. Strendene langs Dalsfjorden vart renska for skjel som vart fylt i småtønner og seld til Nord-Noreg som agn. På Sande var det ein mann som dreiv dette så stort at han fekk tilnamnet «Skjelkongen». (Sjå elles om tilsvarande verksemd i Solund - «Skjelsanking i Solund».)
Gaular branntrygdelag
vart skipa i 1903.
Bygstad landboforening
vart skipa i 1904 og fekk 100 medlemer. Gjennom slike foreiningar kunne bøndene oppnå betre rabattar på innkjøp av m.a. maskiner, gjødsel og såfrø. I 1910 vart det skipa ei liknande foreining på Lunde. Dei fleste lokale innkjøpsforeiningar gjekk inn i Vestlandske Kjøpelag då dette vart skipa i 1910.
Lyder N. Bell
bygde bygdemølle i Bellfossen i Eldalen i 1925. Han organiserte også bygging av eit kraftverk i fossen i 1938. Dette leverte kraft til store deler av dalføret i Eldalen. Mølla brann ned i 1942.
Den gamle lensmannsgarden på Sande var ei kort tid pensjonat. Foto: Ottar Starheim, NRK.
Pensjonat på Sande
Søstrene Torborg, Hjørdis og Astrid Sande dreiv i 1928-1930 pensjonat i den gamle lensmanngarden på Sande. Pensjonatet hadde plass til 16 gjestar, og tok for det meste imot såkalla «kondisjonerte» frå Bergen i sommarstida. I det staselege huset hadde lensmanndottera Thea drive jenteskule på 1890-talet (sjå Skular i Gaular). Huset vart i 1937 gamleheim.
Elvarheim kafe
– sjå Skagens Safteri.
Murmeister Olav Lien
Olav Lien starta i mellomkrigsåra som murmeister, og førde opp mange store bygg i både Sogn og Fjordane og på Sunnmøre.
Brødrene Lien
- sjå Murmeister Olav Lien.
Olav Lien Murmeisterforretning
- sjå Murmeister Olav Lien.
Herbyrje
pensjonat og kafé vart starta i Bygstad i 1931 av Marta og Andreas Nistad.
Viken Pensjonat. Foto: Ottar Starheim, NRK.
Viken Pensjonat
i Viksdalen vart bygt i 1932 av Edvard Viken. Han bygde pensjonat som kunne ta imot 15 overnattingsgjester. Det var kona Martina som dreiv pensjonatet medan Edvard var sjåfør i Firda Billag. Pensjonatet var i drift til slutten av 1990-talet.
Bruse M. Øvrebø
dreiv frå 1936 til tidleg på 1950-talet kafe og pensjonat i Bygstad.
Gaular Kraftlag
vart skipa i 1939 - sjå Gaulasamskipnaden.
Hoff pensjonat. Foto: Ottar Starheim, NRK.
Hoff pensjonat
i Eldalsdalen vart starta i 1949 av Selma og Jens Vallestad. Dei dreiv også kafé og bensinstasjon. Interiøret i i det gamle pensjonatet er restaurert og teke vare på av barnebarnet Heidi Vallestad og ektemaken Sigurd Årskaug.
Døskeland Bruk AS
vart starta på Døskeland i 1968 av Oddgeir Døskeland.
Døskeland Marine AS
- sjå Døskeland Bruk AS.
Harald Kapstad
i Bygstad starta entreprenørforretning i 1969 - frå 1978 som aksjeselskap. Verksemda sysselset i snitt kring kring 10 personar.
Hov Hyttegrend
i Viksdalen vart starta i 1971 av Ottar Hov.
Sande Kro og Hotell. Foto: Ottar Starheim, NRK.
Sande Kro og Hotell
på Sande vart bygd i 1977 av Sølvi og Per Kapstad. Hotellet har 30 senger og konferanseplass til 150 personar.
Åmot operagard
Steinar Sørli overtok Åmot gard ved Bygstad i 1997, og har restaurert og gjort garden om til eit kombinert gjestehus og kultursenter der det m.a. har vorte spela opera og stelt i stand gourmetmåltid av meisterkokkar.
Eikeland Bygg AS
på Sande vart starta i 1998 av Egil Eikeland og Frode Loftheim. Verksemda har bygd fleire kommunale bygg i Gaular, har 8 tilsette og i 2001 ei omsetning på 10 millionar kroner.
Dei tilsette i Desirees Lappeteknikk med Desiree Øvretveit nærast.
Desiree Øvretveit
starta i 2000 Desirees Lappeteknikk på Sande. Ho har spesialisert seg på import og internettsal av stoff til lappeteknikk. Broren Per Anders Øvretveit er partnar i verksemda som omset varer for fleire millionar kroner årleg.
Caravan Vest. Foto: Kjell Arvid Stølen, NRK.
Caravan Vest AS
vart starta i Førde i 2005 av Bjarte Sunde og Ole Haugsbø. Firmaet sel bubilar og campingvogner. Firmaet vart etter ei tid flytta til Gaular, med hovudkontor på Skilbrei og med produksjon av ståltelt i den tidlegare meieribygningen i Bygstad.
Rideleir i Fosseheimen Naturpark. Foto: Anne Viken.
Fosseheimen Naturpark
på Lyngstad i Viksdalen vart opna i 2010 av ekteparet Karina Hetle Solheim og Ståle Hetle. Dei investerte ein million kroner for å satse på gardsturisme med eit opplevingstun. I 2012 vart dei tildelt bygdeutviklingsprisen for arbeidet med naturparken.
Ståle Hetle og Karina Hetle Solheim får bygdeutviklingsprisen av fylkesordførar Åshild Kjelsnes. Til venstre fylkesvaraordførar Jenny Følling. Foto: Erlend Blaalid Oldeide, NRK.