Dette er samenes egen musikkonkurranse

Kl. 20.05, lørdag kveld:

– Jeg kan ikke fatte at jeg vant, dette er helt fantastisk!

– Her sitter profesjonelle joikere på første rad og stemmer frem joiken min. Det er utrolig, og jeg føler fortsatt at jeg bare drømmer.

Det er nettopp blitt klart hvem som har gått av med seieren i årets Sámi Grand Prix, som hvert år holdes påskeaften. Nå sprettes champagnen, klemmer deles ut, bilder må tas, journalister må snakkes med.

Hør vinnerjoiken og vinnerlåta nederst i saken!

Dette er et av de største arrangementene som finner sted i Sápmi, og flere nå kjente samiske artister startet sin karriere på nettopp denne scenen i Kautokeino. Sofia Jannok fra svensk side av Sápmi kan nevnes som et eksempel. Det har mange av årets deltakere i bakhodet, når de nå tar imot lykkeønskninger og gratulasjoner fra kjente og ukjente blant publikum.

La oss nå spole tre timer tilbake i tid, for å ta det hele fra begynnelsen.

Kl. 17.00:

– Hvis man ikke er nervøs har man ikke noe i denne konkurransen å gjøre, sier fjorårets vinner Johan Anders Bær.

Det er én time til samenes svar på Melodi Grand Prix går av stabelen. I idrettshallen i Kautokeino sitter mange av de totalt 18 artistene på rommet som for anledningen er omgjort til «the green room». Noen prater med familie, andre kikker nervøst ut vinduet, noen metter magen med den samiske retten biđus.

I år som i fjor skal Bær delta i i joikedelen av Sámi Grand Prix. Da gikk han av med seieren. Denne gangen skal han joike en god turkamerat sørfra. Joiken kom til dem begge mens de var på tur på vidda.

– Eller kanskje av alle motorlydene etter vi kjørte på finnmarksvidda, hehe.

Hvordan kan man best beskrive hva en joik er? Går det i det hele tatt an?

Wikipedia sier følgende:

«Joik, samisk for sang, er samenes tradisjonelle folkemusikk, som tidligere også har hatt en vesentlig posisjon i samisk religion»

Hva sier Johan Anders, stemmer det?

– Joik er når man bruker strupen for å lage lyd, og du kan lett høre hva som er joik. Man lager et lydbilde av en person du ønsker å joike, forklarer Bær.

Som han nå har gjort av turkameraten sin. Joik handler om følelser. For noen er det helt naturlig å skape melodier og joik på samisk til noen man er glad i og bryr seg om. For andre kan det sitte litt lenger inne.

– Kan alle få til å joike?

– Ja, hvis de slipper seg nok løs. Det er det det handler om. Man må tørre. Det er selvfølgelig en vanesak, derfor er det kanskje lettere for mange samer enn for folk flest. Joik er en mer naturlig del for oss.

Kl. 17.15:

Publikum stiller seg i kø utenfor lokalet, de er ivrige etter å komme inn. Det blåser, et typisk Kautokeino-fenomen. Tidligere sto sola høyt på himmelen. Det går fra vinter til vår.

I sminkerommet er Hildá Länsmann fra den finske siden av Sápmi nettopp ferdig med hår og makeup, og klar for å entre scenen. Dette er første gang hun er med, men nervene har ikke tatt henne helt ennå. De kommer nok etterhvert.

– Sangen min handler om to mennesker som møter hverandre, sier Hildá mens frisøren sprayer håret stivt.

– En låt om kjærlighet?

– Kanskje, ikke nødvendigvis, smiler Hildá lurt.

Om halvannen time går hun på scenen med bandet sitt Ekko. De er én av seks deltakere i sangdelen, mens det på joikedelen er hele 12 artister. Vinneren i begge klassene stikker av med en pengepremie på 20.000 kroner, i tillegg til en egen konsert neste år. Det ligger prestisje i dette.

Kl. 17.20:

Stoler rigges opp, lys og lyd trippelsjekkes.

«Hvor er skjøteledningen, hvor er de ekstra bordene, er alt klart?!»

Spørsmålene er mange, svarene litt færre. Produsent Nils Johan Vars er stresset, og legger ikke skjul på det. Det er en halvtime til showet starter, og fortsatt må ting gjøres.

– Jeg har ikke engang rukket å skifte til kofta!

Det er ikke småtteri han er med på å stelle i stand, og for første gang på lenge er arrangementet utsolgt. Det legger enda mer press på skuldrene til mannen som for andre året på rad er med på å arrangere Samisk musikkfestival, med Sámi Grand Prix som hovedattraksjon.

– I år er showet enda mer «glam» enn før. Folk kler seg opp i sine fineste kofter, og dette er rett og slett et mekka for koftekledde folk og samisk musikk.

– Hvordan har de siste dagene vært?

– Helt grusomt. Det har vært mye å gjøre.

Sámi Grand Prix ble for første gang arrangert i 1990, og har siden den gang tiltrukket seg publikum og artister fra hele Sápmi. De blir stemt frem av fire fagjuryer samt deler av publikum. Konkurransen er en del av et større påskearrangement i Kautokeino, hvor kjente og ukjente artister samles i bygda for å spille og underholde. I år har både Sondre Justad, Ágy og Staysmann og Lazz vært innom, for å nevne noen.

Kl. 18.00:

Publikum har satt seg, det mumles og fnises i salen. Lysmann Knut Estenes demper lyset, og i det ene hjørnet dukker to konferansiere opp.

– Bures boathin! Velkommen!

Nå er vi igang, og det tar ikke lang tid før første joiker er på plass på scenen. Og andre joiker, og tredje joiker. Dette går fort unna. Før hver artist forklarer konferansierene hvem som joikes og hvorfor. Noen hedrer barna sine. Andre en kone eller et søskenbarn. Bilder av de som blir joiket går i slideshow i bakgrunnen. Her er det mye følelser i sving, også blant publikum. Noen sukker, smiler, er åpenbart rørt over det som foregår på scenen. Noen mottar enda mer høylydt applaus enn andre. Her er det tydelig hvem som er favoritter.

For kort tid siden ble samiske Agnete Johnsen vinneren av Melodi Grand Prix, og sendes til Stockholm i mai for å representere Norge. I mellomtiden arrangeres altså samenes svar på musikkonkurransen her hjemme.

– Denne konkurransen er veldig betydningsfull for samiske artister, proklamerer Vars.

Kl. 18.45:

Joikedelen er ferdig, nå er det sangerne som skal vise hva de er gode for. Hildá og bandet er sist ut, og fremførelsen er plettfri. Allikevel er det én artist som utmerker i form av jubel fra salen. Ella Marie Hætta Isaksen har tydelig en stor fanskare med seg.

Kl. 19.39: Publikum skal stemme, trommevirvelen går, lyset dempes. Konferansierene tar en selfie med publikum for å få tiden til å gå fortere. Det tar tid å hente inn stemmene fra publikum, og systemet har kræsjet. Det joikes litt, publikum ler, barna svirrer rundt. Når får vi vite hvem som vinner?

Kl. 19.52:

– Johan Ivvar Gaup!!

Reineieren fra Kautokeino som joiket fetteren går av med seieren, og gleden er stor. Det plystres fra salen, og hovedpersonen selv sliter litt med fremførelsen av vinnerjoiken. Han klarer ikke slutte å le.

Kl. 20.01:

– Ella Marie Hætta Isaksen!!

Salen skriker, fanskaren på første rad tar helt av. Tana-jenta vant sangdelen med låta «Luoddaearru», og fremfører den enda en gang. Syngende og dansende står Ella på scenen med tidenes største smil, mens det smeller i konfetti rundt henne.

Se intervju med vinnerne her:

Kl. 20.15:

Vi er tilbake til starten av denne reportasjen, hvor Ella Marie og Johan Ivvar mottar heder, ære, og hver sin sjekk på 20.000 kroner. Det kysses og klemmes og drikker champagne.
På samme scene har enda større artister og stjerner stått. Har de planer om å gjøre det like stort? Hva skjer fremover?

– Jeg skal hjem å skrive mer musikk, dette inspirerte meg skikkelig! Jeg hadde aldri trodd jeg skulle vinne en konkurranse som dette. Jeg forstår hvorfor alle sier at det føles helt fantastisk, sier Ella Marie.

Nils Johan Vars kommer bort til journalistflokken ved presseområdet, nå er kofta på. Han også smiler bredt.

– Er du fornøyd?

– Storfornøyd! Nå kan jeg slappe av. Et par ting gikk ikke helt som det skulle, men det går greit.

Og hva med joikeren Johan Ivvar, hvordan skal han feire seieren som han så lenge har ventet på?

– I kveld skal jeg feste, men det er min gjeteruka nå så i morgen skal jeg rett opp på fjellet til reinflokken.

• Les mer om vinnerne her!

Her kan høre vinnerjoiken og vinnerlåta: