Rávnná Horndal

Rávnná Horndal i Sørfold håper at dette skiltet byttes ut slik at det samiske navnet kommer på plass.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Den harde kampen om samiske skilt

Familien Horndal drømmer om at hjembygda skiltes på samisk. Men myndighetene har så langt bare fått på plass ett lulesamisk stedsnavnskilt i Norge.

Hjemme hos familien Horndal fylles lungene av deilig duft av nykokt reinsuppe. Middagspraten går stort sett på norsk, men et og annet lulesamisk ord dukker opp.

Og lulesamisk er viktig for familien. Språket, som ifølge UNESCO er på randen til å bli utryddet, er en del av hvem de er, og hvem de vil at andre skal oppfatte dem som.

Mørsvikbotn heter det der de bor. På norsk. Det lille tettstedet har også et samisk navn, men det kommer ikke fram på skiltene inn til den lille plassen.

– Det er ikke nok at det bare er skiltet på norsk. Det finnes jo også et samisk navn, men det står ikke på skiltet, sier en skuffet Edvard Horndal.

Den ti år gamle gutten har et sterkt ønske om at hjemplassen hans også skal skiltes på lulesamisk.

Stedet, med sine knappe hundre innbyggere, ligger langs E6 lengst inne i en fjord nord i Nordland. Forbipasserende får absolutt ingen hint om at de nå befinner seg midt i det lulesamiske området.

Det hadde vært artig med et samisk skilt. Vi er jo også samer som bor her.

Edvard Horndal (10 år)
Familien Horndal mener at det burde settes opp et lulesamisk skilt for hjemstedet sitt.

SE VIDEO: Kristian, Edvard og Rávnná Horndal håper at de i fremtiden får se et samisk skilt på hjemplassen.

Mamma nikker bekreftende.

Det samiske navnet for stedet, Murgos, er allerede tatt i bruk på kart, men Statens vegvesen har så langt bare satt opp et skilt med det norske navnet.

– Når vi er i et samisk område så har vi jo også kunne hatt samisk navn på skiltet. Det handler også om å styrke identiteten. Følelsene, sier moren Rávnná Horndal.

Et samisk skilt vil bety svært mye for henne og familien. Men det er kanskje ikke så enkelt å forstå for majoritetsbefolkningen, antar hun.

Bare ett av over 50 steder skiltet

Men Mørsvikbotn er langt i fra det eneste stedet som mangler et samisk skilt langs veien.

Hittil er bare ett tettsted, Bodø–Bådåddjo, skiltet på lulesamisk.

Hvorfor er det knapt et eneste lulesamisk navn synlig langs veiene, når stedsnavnsloven helt tydelig skal sikre at samiske stedsnavn brukes på skilt?

NRK har jaktet på svaret.

En kartlegging som NRK har gjort viser at det offentlige vet om, og har registrert, minst 57 lulesamiske stedsnavn i tilfellene der det finnes et norsk stedsnavnskilt eller veivisningsskilt.

Zoom inn og trykk på sirklene for å få mer informasjon:

Lulesamiske stedsnavn der det er skiltet på norsk

Samiske skilt har gjennom tidene måttet gjennomgå.

Rundt årtusenskiftet ble det samiske skiltet for Kåfjord kommune skutt i stykker gang på gang. Nå er det utstilt på museum.

– Det var ikke alle som likte at Kåfjord kommune skulle skiltes på samisk, som ikke ville identifiseres med det samiske. Fortsatt er det noen som ikke liker det, sa Susann Funderud Skogvang i en dokumentar i 2013.

Susann Funderud Skogvang med barna

Susann Funderud Skogvang mener at folk har problemer med å akseptere samiske navn på sine hjemsteder.

Foto: Den stille kampen / NRK

Og samiske skilt provoserer fortsatt.

I fjor dro ordføreren i Tromsø til skogs for å bytte ut et samisk skilt som var blitt vandalisert.

Andre steder har de blitt stjålet, malt over eller ramponert.

Ramponert samisk skilt

Tidligere ordfører i Tromsø, Jens Johan Hjort, byttet ut et samisk turskilt.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Loven skal sikre

Kulturdepartementet opplyser at stedsnavnsloven skal sikre at samiske navn blir vedtatt, men også at de faktisk blir brukt.

– Dersom et navn har samisk og/eller kvensk navn i tillegg til et norsk navn, og navneformene er i bruk blant folk som bor fast på eller har næringsmessig tilknytning til stedet, skal begge navnene brukes, skriver kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz i en e-post til NRK.

Salten sameforening, som i flere år har krevd at det settes opp flere lulesamiske skilt langs veiene, reagerer på at så mange steder fremdeles mangler samiske skilt.

– Det er ganske utrolig og nesten litt flaut at Bodø er det eneste tettstedet som er skiltet på lulesamisk, sier leder Astri Dankertsen.

– Det virker som at samisk skilting ikke blir prioritert.

Astri Dankertsen med Bådåddjo-skilt

Astri Dankertsen har det samiske skiltet for Bodø hengende på kontoret.

Astri Dankertsen frykter at de samiske stedsnavnene skal bli glemt hvis det offentlige ikke tar de i bruk.

– Når det nærmest ikke finnes samiske skilt så er jo det med på å fortsette usynliggjøringen av den samiske befolkningen, mener hun, og legger til:

– Og det er jo denne usynliggjøringen vi nå prøver å jobbe imot.

Karsten Lien

Rådgiver Karsten Lien i Kartverket mener det er viktig å få samiske navn i offentlig bruk.

Foto: Privat

– Stort etterslep

De fleste lulesamer må nok smøre seg med en god dose tålmodighet hvis de ønsker å se sitt eget morsmål synlig på hjemplassens skilt.

Og de kan bli ventende veldig lenge.

For Kartverket forteller at bare 25 av navnene som NRK har kartlagt er godkjent og kan brukes på skilt. Resterende 34 er registrert som foreslåtte navn – og kan ikke brukes før de er godkjent i en navnesak.

Men Kartverket har ingen umiddelbar plan om å behandle navnene.

– Hele 2017 har vi stor trykk på behandling av adressenavn. Vi er nødt til å prioritere det først fordi det kan redde liv og helse, sier Karsten Lien, rådgiver innenfor stedsnavn i Kartverket.

– Har dere en plan for å behandle de foreslåtte navnene?

– Ikke konkrete planer, men forslagene vil kunne bli vurdert på et senere tidspunkt, svarer Lien.

Aud-Kirsti Pedersen

Aud-Kirsti Pedersen i Kartverket mener det må legges av flere ressurser til å behandle stedsnavn.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Og det er et stort etterslep på samiske grende- og bygdenavn som venter på å bli behandlet, sier Aud-Kirsti Pedersen, stedsnavnsansvarlig for Nord-Norge i Kartverket.

– Når det bare er én saksbehandler for hele landsdelen og for fem språk så sier det seg selv at man ikke får tid til å gjøre alt.

– Det må flere ressurser til for å løse problemet, legger hun til.

Men navnene stopper også opp hos kommunene, mener Pedersen.

– Når vi sender en navnesak til kommunene så blir det liggende der.

– Kan ikke velge bort samiske navn

Lederen for Klagenemda for stedsnavnsaker sier at de som har ansvaret for å vedta navnene ikke kan velge om de skal vedta et samisk navn eller ikke.

– Når navnesaken blir tatt opp med vedtaksorganet (i disse tilfellene Kartverket og kommuner, journ.anm.) så har de plikt til å følge saksbehandlingsreglene, og behandle den etter reglene i loven, understreker leder Marit Halvorsen, som også er professor i juss ved Universitetet i Oslo.

– Det betyr å fastsette et samisk eller kvensk navn.

Marit Halvorsen

Leder for Klagenemda for stedsnavnsaker, Marit Halvorsen, mener at Statens vegvesen bryter loven ved å ikke skilte på samisk på eget initiativ.

Foto: Jorunn K. Westbye/Universitetet i Oslo

– Blir veldig stolt

2011 var et historisk år.

For da ble det aller første og eneste lulesamiske stedsnavnsskiltet så langt, Bodø/Bådåddjo, satt opp til stor glede for samene i byen.

– Jeg blir veldig stolt av å bo i en by som tar det på alvor og faktisk synliggjør det samiske, sier Astri Dankertsen, som flyttet til Bodø i 2010.

– Har noe forandret seg etter at skiltet ble satt opp?

– Ja, da jeg flyttet til Bodø var det veldig få nordmenn som hadde noe forhold til at Bodø var et samisk sted og en samisk by. Nå kjenner jeg mange som bruker Bådåddjo-navnet, og som er bevisst over at det er samer i byen, svarer Dankertsen.

Selv om mange av byens innbyggere gledet seg over det nyoppsatte skiltet, var det andre som kjempet knallhardt imot. Det lulesamiske skiltet ble utsatt for hærverk gjentatte ganger før det til slutt fikk henge i fred.

Hærverk på samisk skilt i Bodø

Både det samiske og norske skiltet måtte byttes ut etter at de ble tagget flere ganger.

Vegvesenet vil skjerpe rutinene

Statens vegvesen forteller til NRK at de ikke skilter på samisk på egen hånd, og venter til kommunene ber de om å gjøre det.

– Når en kommune ber om flerspråklig skilt så imøtekommer vi det og skilter etter hvert som vi har budsjett til det, sier Hanne Alvsing, seksjonsleder for plan og forvaltning i veiavdeling Nordland.

Alvsing innrømmer at Statens vegvesen ikke har gode nok rutiner når nye skilt skal settes opp.

– Her ser vi at vi kan bli bedre og skjerpe rutinene for å sikre at vi også sjekker om stedene har godkjente samiske stedsnavn, eventuelt at vi da oppretter navnesak.

Hanne Alvsing

Hanne Alvsing, seksjonsleder for plan og forvaltning i veiavdeling Nordland, sier at de forholder seg til ønsker fra kommunene.

Foto: Anita Granhaug

– Glem samiske skilt

Å være same er ikke alltid like enkelt, mener Rávnná Horndal.

Under en mangeåring kamp for at barna skulle få samisk på skolen i Sørfold hevder hun at hun måtte gjennomgå en veldig ubehagelig episode.

Jeg fikk beskjed fra en ansatt i kommunen om at vi bare skulle glemme å få noen samiske stedsnavnskilt.

Rávnná Horndal

For henne ble det en skremmende opplevelse.

– Det føltes som at jeg bare skulle gå hjem og skjemmes for at barna mine skulle få samiskundervisning, at vi bor i en norsk kommune der alle skal prate norsk og være veldig norske.

NRK har vært i kontakt med personen som Horndal hevder ordene kom fra. Personen nekter på at episoden skal ha funnet sted.

– Det har jeg aldri sagt. Det nærmeste jeg kan ha sagt, må være at det må til en godkjenning før man skilter på samisk. Men at det er fullt mulig å få samisk skilt.

Kan gå flere tiår

NRKs kartlegging avslører også at fire tunneler, der Kartverket har registrert et lulesamisk navn på stedet, bare er skiltet på norsk. Men Vegvesenet har ingen planer om å skilte disse på samisk.

– Vi har et begrenset budsjett på skilting, så de vil bli skiftet ut etter hvert som de skal fornyes. Eventuelt vil vi vurdere det dersom kommunene eller noen andre tar initiativ til det, sier seksjonsleder Hanne Alvsing.

– Et skilt kan gjerne stå i flere tiår. Risikerer man at det ikke blir satt opp et samisk navn før om noen tiår da?

– Det kan i hvert fall ta litt tid med mindre det skjer noe spesielt, svarer Alvsing.

Jussprofessor Marit Halvorsen mener at Statens vegvesen ikke kan velge om de skal skilte på samisk eller ikke når et navn er godkjent for offentlig bruk.

– De har plikt til å bruke navnet i tjenesten. Det gjentas flere steder i loven. Det eneste lille unntaket er hvis det er helt umulig rent praktisk å sette opp mer enn ett skilt.

– Når det allerede er satt opp et skilt med norsk navn og det i ettertid blir vedtatt et samisk navn. Kan Statens vegvesen da velge å ikke sette opp et skilt?

Det kan de gjøre, men det vil jo være ulovlig. De har plikt til å bruke navnet, og sørge for å sette opp skilt.

Jussprofessor Marit Halvorsen

– Kan Statens vegvesen vente til kommunene ber dem om å sette opp skilt?

– Nei, det står i loven at de skal gjøre det på eget initiativ.

Statens vegvesen tar uttalelsene fra Klagenemnda for stedsnavnsaker til etterretning.

– Region Nord kommer til å be Vegdirektoratet om å gå i dialog med klagenemnda slik at vi kan få utdypet og klarlagt regelverket. Ut ifra dette vil vi vurdere om vi må endre på dagens praksis, sier Hanne Alvsing.

– Juhuu!

Tilbake ved middagsbordet i Mørsvikbotn forteller Edvard Horndal (10) at han kommer til å juble høyt dersom Mørsvikbotn får et samisk skilt.

– Juhuu, utbryter Edvard, og strekker armene i været i full jubel.

Tiåringen demonstrerer entusiastisk hans eventuelle fremtidige reaksjon. Moren forklarer sønnen hvordan et samisk skilt kommer til å bli seende ut.

– Øverst blir det å stå Mørsvikbotn, og under vil det stå Murgos, eller Murgosvuodna, sier Rávnná Horndal.

Edvard og Rávnná Horndal

Edvard og Rávnná Horndal ser for seg hvordan et eventuelt lulesamisk skilt vil bli seende ut.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Stopper opp i komplisert saksbehandling

En del av de foreslåtte navnene stammer fra et stedsnavnsprosjekt som det lulesamiske senteret Árran de siste årene har gjennomført.

Men veien er lang fra et navn er foreslått til det er endelig godkjent for offentlig bruk.

– Det er så mange instanser som skal behandle navnene at det skjer at behandlingen stopper opp, sier Ardis Ronte Eriksen, sekretær for den nord- og lulesamiske stedsnavnstjenesten.

– Ville ikke jobbe med saken

Flere av navnene som enda ikke har kommet på skilt er i Tysfjord kommune.

I 2013 tok Statens vegvesen kontakt med kommunen for å få bekreftet at seks stedsnavn som skal skiltes på lulesamisk er riktige. Saken stoppet opp hos kommunen i flere år, men arbeidet fortsatte tidligere i år da NRK tok kontakt.

– De endelige vedtatte navnene sendes til Kartverket og Statens vegvesen i løpet av vinteren, forhåpentligvis innen mars 2017, sier språkkonsulent Lars Filip Paulsen.

Tidligere i år fortalte rådmannen til NRK at én av årsakene til at det har tatt flere år å behandle de samiske stedsnavnene, er at enkelte ikke har villet jobbe med saken. Han ønsker ikke å utdype dette.

Også i Bodø jobbes det nå med å få godkjent skrivemåten på de lulesamiske navnene.

– Navneforslagene er akkurat nå ute på høring, slik at de som ønsker det kan si sin mening, opplyser Hans-Henrik Nordhus ved kulturkontoret i Bodø kommune.

Finnøy-skilt

Selv om at det samiske navnet for Finnøy i Hamarøy, Dirvik, er godkjent for offentlig bruk, finnes det ikke på skilt.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

Ikke begynt

Andre kommuner oppgir til NRK at de ikke jobber med å godkjenne foreslåtte samiske stedsnavn.

– Men vi blir nå å vurdere de samiske stedsnavnene når vi våren 2017 sluttfører arbeidet med adressenavn, sier Ivar Skogset, leder for plan og utvikling i Saltdal kommune.

– Fauske kommune kjenner ikke til disse forslagene. Jeg må få sjekket dette opp med Kartverket, sier Jan Ivar Karlsen, ingeniør for plan og utvikling i Fauske kommune.

Det samme gjelder hjemkommunen til familien Horndal i Mørsvikbotn.

– Dette er nytt for meg, og jeg må be de som ønsker stedet skiltet på samisk henvende seg til kommunen, sier rådmann Ørjan Higraff i Sørfold kommune.