Hopp til innhold

Vurderer pengestøtte til reineiere som går til rettsak mot gruvedrift

Sametinget kommer ikke til å gå til rettssak mot staten eller gruveselskapet, etter at sistnevnte nylig fikk gruvedriftstillatelse i reindriftsområde – og utslippstillatelse i nasjonal laksefjord. – Men de som går til retten kan få pengestøtte, sier sametingsråd.

Silje Karine Muotka

STØTTER – MEN GÅR IKKE SELV TIL RETTEN: Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) er sterkt kritisk til gruvedriftsplanene og -tillatelsen i Kvalsund-området i Vest-Finnmark, som Miljødirektoratet nylig ga tillatelse til.

Foto: Silje Karine Muotka/Kenneth Hætta / Sametinget

– Det jeg har sagt er at vi vil vurdere å gi økonomisk støtte til den eller de næringsaktører som eventuelt går til retten for å stoppe gruvedriften og sjødeponeringen.

– Dette gjelder særskilt reindriftsnæringen i området.

Dette sier sametingsråd, Silje Karine Muotka, etter at et oppslag i Dagens Næringslivs nettutgave kunne gi inntrykk av at Sametinget har varslet å gå til rettssak mot gruveselskapet Nussir (ekstern lenke).

Dette fordi gruveselskapet har fått gruvedriftstillatelse i Kvalsund, med medfølgende tillatelse til å deponere gruveutslipp i Repparfjorden som har status som nasjonal laksefjord.

– Det er ikke aktuelt for selve Sametinget å gå til rettssak mot verken Nussir eller staten, sier Muotka.

– Reindrifta kan søke pengestøtte til rettssak

Sametingsråd Muotka viser til en støtteordning fra Sametingets side, som et sametingsflertall står bak.

– Ordningens formål er å styrke det samiske rettighetsgrunnlaget. Her er det anledning for de reindriftsgrupperingene som ønsker å søke om økonomisk støtte til å gå til en eventuell rettssak.

– Vi gjør disse vurderingene fortløpende, etter hvert som søknadene måtte komme til oss, sier Muotka.

Repparfjord

HER SKAL DET FORURENSES: Miljødirektoratet har gitt Nussir tillatelse til sjødeponi i Repparfjorden i Finnmark.

Foto: Allan Klo/NRK

Trenger ikke et samlet sameting

Sametingets budsjettflertall består av Arbeiderpartiet og Muotkas parti; Norske Samers Riksforbund.

Disse to partiene trenger med andre ord ikke støtte fra øvrige partier på Sametinget, for å kunne bevilge penger til reindriftsaktører for å kunne gå til rettssak.

– Tror du likevel at andre partier, eksempelvis Frp, vil stille seg bak en slik pengestøtte, som skal gå til å finansiere reindriftsparten i en eventuell rettssak?

– Dette er en ordning som et flertall i Sametinget har vedtatt i budsjettet, så dette vil i så tilfelle bli en ordinær budsjettoppfølgingssak. Og det er jo ikke absolutt alle sametingspartiene som er med i dette flertallet – men en stor del av plenum har allerede stilt seg bak denne ordningen.

Kalte myndighetene «verdensmestere i uansvarlighet»

Sametingsråd Silje Karine Muotka deltok nylig i TV- og radiodebatt med direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet, og Maren Esmark fra Naturvernforbundet.

I debatten kalte Muotka direktoratet for verdensmester i uansvarlighet, grunnet direktoratets sjødeponi- og gruvedriftstillatelse til Nussir.

– Jeg må korrigere på én ting. Det er ikke snakk om giftig utslipp. Det er snakk om «veldig, veldig lav utlekking av metaller», sa Ellen Hambro i Dagsnytt Atten.

Se og Hør debatten her:

Silje Karine Muotka

DAGSNYTT ATTEN: – Grønt lys for miljøkriminalitet?

Korte nyheter

  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi