Hopp til innhold

Internasjonal dag for avskaffing av vold mot kvinner

- Urfolkskvinner er overrepresentert som ofre for vold.

Henrik Olsen

Rådsmedlem Henrik Olsen forteller at Sametingsrådet har foreslått 450.000 kroner i budsjettet for undersøkelse om vold i nære relasjoner i samiske samfunn.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Visste du at 7 av 10 kvinner blir utsatt for vold én eller flere ganger i løpet av livet?

Eller at over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt ved lov?

At halvparten av overgrep mot kvinner skjer med mindreårige?

Les også: Kartlegger vold i nære relasjoner

Nulltoleranse

For 15 år siden lanserte FN en egen, internasjonal dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Dagen markeres hvert år, 25. november.

- Vi må sørge for at beskjeden om "nulltoleranse" høres. For å oppnå det må vi engasjere hele samfunnet - men spesielt unge mennesker, sier generalsekretær i FN, Ban Ki-moon.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon

Ban Ki-moon, generalsekretær, FN

Foto: DENIS BALIBOUSE / Reuters

Han mener at mange unge menn i dag vokser opp med utdaterte, mannlige rollemodeller. Han vil at vi skal snakke med venner om vold mot kvinner og jenter, og hvordan vi kan få slutt på det.

- Vi trenger tydelige samiske talspersoner som taler dette budskapet både i skole, ungdomsmiljø og samfunnsorganisasjoner.

Henrik Olsen, rådsmedlem

Høy rate blant urfolk

I en kronikk på Sametingets nettsider i dag, skriver rådsmedlem Henrik Olsen at urfolkskvinner er overrepresentert som ofre for vold. Han skriver videre at overgrepspersonene kommer både fra majoritetssamfunnet og innad i urfolkssamfunnet.

Han mener at løsningen på problemet er å gi kvinner utdannelse. Det er også nettopp derfor han hedrer årets nobelprisvinnere.

- Utdannelse gir økonomisk uavhengighet og kunnskap til å treffe egne livsvalg. I den forbindelse er tilfedlingen av årets fredspris til Malala Yousafzai, sier Olsen.

Vibeke Larsen

Sametingsråd Vibeke Larsen (Ap), ønsker å få mer kunnskap om vold mot kvinner i Sápmi. (Bildet er fra en tidligere anledning.)

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

- Tabubelagt

Olsen understreker at vold i nære relasjoner også dessverre er godt representert i det samiske samfunnet.

– Vold mot kvinner er et problem også i vårt samfunn. Det vet vi, men vi har liten kunnskap om hva det er som utløser volden og hvordan hjelpeapparatet møter de som er involvert, sa rådsmedlem Vibeke Larsen til NRK Sápmi i fjor.

Nå har Sametingsrådet foreslått i sitt budsjett for 2015 å bruke 450.000 kroner til en undersøkelse om vold i nære relasjoner i samiske samfunn.

- Vi må sørge for at beskjeden om "nulltoleranse" høres.

Ban Ki-moon, generalsekretær i FN

- Vi trenger tydelige samiske talspersoner som taler dette budskapet både i skole, ungdomsmiljø og samfunnsorganisasjoner.

Olsen håper at Sametinget ved hjelp av denne undersøkelsen vil få ny kunnskap om hvordan hjelpeapparatet kan møte voldsutsatte.

- Sametingsrådet vil være en samfunnsaktør for å bekjempe vold mot kvinner. La oss stå sammen i dette viktige arbeidet, avslutter han.

Korte nyheter

  • – Alimus Hálddahusriekti bágge ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset