Hopp til innhold

Vil redde urfolkenes språk

Arktisk råd påtar seg ansvaret for å bevare urfolksspråkene.

Språkmøte i Kautokeino

Språkarbeidere fra de arktiske områdene var samlet til møte i Kautokeino på torsdag. Når språket bevares, så bevarer man også folks levevilkår.

Foto: Odbjørg Hætta Sara / NRK

I går møttes eksperter på urfolks språk fra de arktiske områdene til arbeidsmøte i Kautokeino. Prosjektet de er med på er til for å bevare og utvikle språkene til urfolk i området.

– Dette prosjektet viser at statene i området mener at disse språkene er viktige å ta vare på, spesielt kommer det fram ved at urbefolkningen selv har fått lede prosjektet, sier Gunn-Britt Retter fra Samerådet.
I Arktisk Råd, som står bak språkprosjektet, er åtte land medlemmer, de fem nordiske, i tillegg til USA, Canada, og Russland. Urfolksorganisasjoner, som Samerådet, er med som faste deltagere i Arktisk Råd.

Carl Christian Olsen

Puju (Qqaasileriffik, det grønlandske språksekretariatets president) Carl Christian Olsen er glad for prosjektet som er satt i gang.

Foto: Åse Pulk / NRK


Å få bruke sitt eget språk er en menneskerett, mener Carl Christian Olsen, som er president i det Grønlandske språk sekretariatet.


– Derfor er dette prosjektet viktig. Så gjenstår det å se hvilken status våre språk får innen de nasjonalstatene de snakkes, sier han til NRK.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK