Hopp til innhold

Vil ha enighet om NEI til gruvedrift

Leder i Norske Samers Riksforbunds og presidentkandidat til Sametinget, Aili Keskitalo vil ha tverrpolitisk enighet om nei til gruvedrift i Finnmark.

Demonstrasjon mot gruvedrift
Foto: Åse Pulk/NRK

Leder i Norske Samers Riksforbunds og presidentkandidat til Sametinget, Aili Keskitalo vil ha tverrpolitisk enighet om nei til gruvedrift i Finnmark.


Etter at det svenske Sametinget har klart å enes om en fellesuttalelse mot gruvedrift i samiske områder og nå vil hun ha de andre partiene på Sametinget med på det samme.

Aili Keskitalo og NSR vil gjerne sende en tydelig melding til regjeringen som har invitert hele verden til å lete etter mineraler i samiske områder.

Svenske Sameting som eksempel

Aili Keskitalo

Presidentkandidat for NSR, Aili Keskitalo

Foto: NSR

Aili Keskitalo skulle gjerne hatt den samme ånden og samarbeidsviljen som sametinget på den svenske siden har visst.

– De har klart å bli enig om å stå sammen om en felles mål angående gruvedrift, sier Keskitalo.

Keskitalo forteller også at det er en nødvendighet å samarbeide i denne saken, det er press fra industrien og andre steder. Man trenger å gjøre den samiske stemmen sterkere ved å stå sammen og ha de sammen målene.

– Vi må klare å få myndighetene og berg industrien til å forstå at vi trenger lover og regler på plass, før man eventuelt ska låpne dørene for mineralutvikling i Sápmi, sier Keskitalo.

Ikke enig

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen, presidentkandidat for AP

Foto: Pressebilde

Presidentkandidat for arbeiderpartiet, Vibeke Larsen er ikke enig i dette. Larsen mener at situasjonen i Norge og Sverige ikke kan sammenliknes, og at partiet hennes vurderer hver enkel tiltak for seg selv og er derfor ikke aktuelt for partiet og delta i denne diskusjonen.

– Arbeiderpartiet er prinsipielt verken imot eller for gruvedrift, og derfor ønsker vi å vurderer tiltak
enkeltvis, i forhold til hva er negativt og hva e positivt.

Sånn at vi kommer ikke til å takke ja, til den invitten fra NSR, sier Vibeke Larsen.

Korte nyheter

  • Nettstedet samehets.no er åpnet

    Sametinget åpnet i dag nettstedet samehets.no som skal være til hjelp for dem som opplever samehets.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto fortalte at undersøkelser viser at hver fjerde kommentar på sosiale medier om samer er hetsende.

    Politidirektoratet har vært med på utviklingen av veilederen, og avdelingsdirektør Bjørn Vandvik sier at det er få anmeldelser til politiet som handler om samehets.

    – Vi opplever at det veldig mange som ikke melder fra av ulike grunner, og det er målet vårt med veilederen, sier Vandvik.

    Veilederen er på sør-, lule- og nordsamisk og på norsk, og der finner man informasjon om hvem man kan kontakte med spørsmål om samehets og rasisme.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Neahttabáikkis sáhttá válljet dan giela mii alcces heive; lulli-, julev- dahje davvisámegiela, dahje dárogiela.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum