Hopp til innhold

Vil ha tiltak mot nedslitte veier

220 mil vei i Norge har større spordybde enn Vegdirektoratet anbefaler. Nå vurderes nye og strengere regler.

520 km vei skal asfalteres i 2010

Flere norske veier risikerer å bli stengt dersom Vegdirektoratet innfører et minstekrav for spordybde i vei.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

Hele 2200 kilometer riks- og fylkesvei har spordybde på mer enn 25 millimeter, som er grensen Vegdirektoratet anbefaler for når det bør settes inn tiltak. På riksveinettet er det 12 kilometer vei hvor spordybden er mer enn 40 millimeter, skriver Aftenposten.

Dype spor i veien var en hovedårsak til ulykken ved Alta i januar i fjor, der tre personer omkom , har Statens havarikommisjon slått fast.

Ønsker et minstekrav

I rapporten etter ulykken utenfor Alta anbefaler Havarikommisjonen å erstatte dagens veiledende grenseverdier med klare krav. Det kan i så fall bety at veier blir stengt om de ikke oppfyller et minstekrav.

– Vi har et etterslep på veiene i dag. Hvis det skal stilles krav, vil det få innvirkning på behovet for bevilgninger. Det trengs da mer penger for å nå kravene, sier Lars Erik Hauer, direktør for vei og transport i Vegdirektoratet.

Hauer påpeker at det er spordybde og verdier for jevnhet på veien som styrer hvor Veivesenet setter inn vedlikeholdstiltak.

Kommer med sin vurdering i høst

I november kommer Vegdirektoratet med sin vurdering av hvorvidt dagens anbefalinger skal erstattes av krav i henhold til Havarikommisjonens forslag.

– Jeg registrerer at Havarikommisjonen har gått grundig til verks, og vi tar selvfølgelig tilrådningen seriøst, sier direktøren for vei og transport.

– Er du overrasket over at veiens kvalitet så tydelig trekkes frem som en årsak til ulykken?

– Ved ulykker er det alltid flere faktorer som spiller inn, og jeg ser her at Havarikommisjonen peker på veiens tilstand som en hovedfaktor. Det tar jeg til etterretning, sier Lars Erik Hauer i Vegdirektoratet til Aftenposten.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.