Hopp til innhold

Vil ha forbud mot at barn må være tolk

Nå starter arbeidet med en ny lov, som skal sikre samisktalende og ikke-norskspråklige rett til tolk. Med det skal det bli slutt på at barn som kan norsk, må bli med eldre familiemedlemmer til legen for å tolke – fordi familiemedlemmene ikke kan norsk.

Tolking i offentlig sektor
Foto: (skjermdump av NOU 2014:8) / Regjeringen.no

«Kartlegginger viser at bruk av barn som tolk forekommer i flere deler av offentlig sektor. Å bruke barn som tolk har flere etiske, juridiske og tolkefaglige aspekter ved seg.»

Dette fremkommer av et regjeringsoppnevnt utvalg, som foreslår å opprette en helt ny tolkelov. Regjeringen varslet nylig at arbeidet med loven igangsettes denne høsten.

Av utredningen og forslaget som utvalget står bak, fremkommer det at Barneombudet i 2010 møtte barn og unge som hadde erfaring med å bli benyttet som tolk.

– Alle hadde blitt brukt som tolk i saker av til dels sensitiv art, som hos lege, i barnevernet, på skolen, hos skatteetaten og i kommunen. Det kom også frem at barn av og til må ta fri fra skolen for å tolke for foreldre eller andre, skriver utvalget i utredningen.

Nils Øyvind Helander

SAMETINGETS UTVALGSMEDLEM: Seniorrådgiver Nils Øivind Helander har vært et av medlemmene i det regjeringsoppnevnte Tolkeutvalget, som står bak «NOU 2014:8 – Tolking i offentlig sektor». Det har ikke lyktes NRK å få kontakt med Helander for kommentarer til denne artikkelen.

Foto: Jan Henrik Hætta / NRK

Tolkemangel kan få «fatale konsekvenser»

– En undersøkelse om selvopplevd diskriminering blant samer i Norge viser at én av femten samiskspråklige respondenter ikke hadde fått tolk ved lege-/sykehusbesøk selv om de hadde bedt om det, heter det i utredningen.

Og en av tre samisktalende opplevde at helsepersonellet ikke snakket samisk.

Ifølge en rapport som Tolkeutvalget viser til, kan det få fatale konsekvenser for dem som ikke får tolk i møtet med helsetjenesten.

«Det er en utfordring å få tak i nok samisktalende tolker».

Fra Tolkeutvalgets utredning

Samer har noen steder allerede tolkerett – men ...

Både Sametinget og utredningsutvalget peker på at samiskspråklige personer allerede har en lovmessig rett til å bruke samisk i møte med offentlig sektor, innenfor det såkalte forvaltningsområdet for samisk språk (se faktaboks).

Men:

– Når personer med samisk som morsmål også kan norsk, brukes dette ofte som et argument for at det ikke er nødvendig med tolk, skriver utvalget.

– Personer med samisk som morsmål skal kunne bruke samisk i kontakt med offentlige myndigheter, uavhengig av om de snakker norsk eller ikke. Mye tyder på at det er utviklet en praksis som er i strid med lovgrunnlaget for samiske språk.

Sametinget uenig i formålsparagraf

Sametinget støtter forslaget om en egen tolkelov, i sin høringsuttalelse.

Derimot er Sametinget uenig i formuleringen i forslaget til Tolkelovens § 1, som lyder:

«Lovens formål er å bidra til å sikre rettssikkerhet og likebehandling for den enkelte ved at offentlige myndigheter, gjennom bruk av tolk, blir i stand til å forstå og bli forstått av personer som ikke behersker forvaltningsspråket.»

En merknad til denne paragrafen sier i tillegg «(...) når brukeren ikke snakker eller forstår forvaltningsspråket er tolking nødvendig».

– Sametinget mener at dette blir problematisk i forhold til samisktalende brukere. De fleste samer behersker norsk. Dette kan brukes som et argument mot behovet for tolk, skriver Sametinget sin høringsuttalelse.

– Må ha tolk selv om man behersker norsk

– I mange sammenhenger kan det bli problematisk å skulle gjøre seg forstått på andrespråket. I kritiske situasjoner som ved helsetjeneste, politi, domstoler og barnevern, opplever man at man ikke når fram med andrespråket.

– Da vil det være behov for tolk.

Sametinget peker på forskning om tospråklighet viser dette.

– Vi vet også at ved demens og afasi vil morsmålet sitte igjen, mens senere tillærte språk blir borte. Derfor mener Sametinget at lovteksten må ta hensyn til tospråklighet, skriver Sametinget.

Få samiskspråklige tolker

Tolkeutvalget skriver i tillegg:

«Ifølge en rapport fra Helsedirektoratet har kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk ikke innarbeidede rutiner for bruk av tolk»

I tillegg til å foreslå en ny og egen Tolkelov, foreslår utvalget en rekke tiltak:

  • Egen autorisasjonsordning for samiskspråklige tolker.
  • Eget permanent tolkeutdanningstilbud ved Samisk Høgskole (et tilbud som frem til nå har vært sporadisk, og kun i forhold til nordsamisk).
  • Opprette én nasjonal tolkebestillingsløsning for samiske språk.

Ifølge en skriftlig henvendelse fra sametingsrådet til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sendt i midten av september, ber sametingsrådet om et konsultasjonsmøte med departementet om ny tolkelov.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK