«Kartlegginger viser at bruk av barn som tolk forekommer i flere deler av offentlig sektor. Å bruke barn som tolk har flere etiske, juridiske og tolkefaglige aspekter ved seg.»
Dette fremkommer av et regjeringsoppnevnt utvalg, som foreslår å opprette en helt ny tolkelov. Regjeringen varslet nylig at arbeidet med loven igangsettes denne høsten.
Av utredningen og forslaget som utvalget står bak, fremkommer det at Barneombudet i 2010 møtte barn og unge som hadde erfaring med å bli benyttet som tolk.
– Alle hadde blitt brukt som tolk i saker av til dels sensitiv art, som hos lege, i barnevernet, på skolen, hos skatteetaten og i kommunen. Det kom også frem at barn av og til må ta fri fra skolen for å tolke for foreldre eller andre, skriver utvalget i utredningen.
Tolkemangel kan få «fatale konsekvenser»
– En undersøkelse om selvopplevd diskriminering blant samer i Norge viser at én av femten samiskspråklige respondenter ikke hadde fått tolk ved lege-/sykehusbesøk selv om de hadde bedt om det, heter det i utredningen.
Og en av tre samisktalende opplevde at helsepersonellet ikke snakket samisk.
Ifølge en rapport som Tolkeutvalget viser til, kan det få fatale konsekvenser for dem som ikke får tolk i møtet med helsetjenesten.
Samer har noen steder allerede tolkerett – men ...
Både Sametinget og utredningsutvalget peker på at samiskspråklige personer allerede har en lovmessig rett til å bruke samisk i møte med offentlig sektor, innenfor det såkalte forvaltningsområdet for samisk språk (se faktaboks).
Men:
– Når personer med samisk som morsmål også kan norsk, brukes dette ofte som et argument for at det ikke er nødvendig med tolk, skriver utvalget.
– Personer med samisk som morsmål skal kunne bruke samisk i kontakt med offentlige myndigheter, uavhengig av om de snakker norsk eller ikke. Mye tyder på at det er utviklet en praksis som er i strid med lovgrunnlaget for samiske språk.
Sametinget uenig i formålsparagraf
Sametinget støtter forslaget om en egen tolkelov, i sin høringsuttalelse.
Derimot er Sametinget uenig i formuleringen i forslaget til Tolkelovens § 1, som lyder:
«Lovens formål er å bidra til å sikre rettssikkerhet og likebehandling for den enkelte ved at offentlige myndigheter, gjennom bruk av tolk, blir i stand til å forstå og bli forstått av personer som ikke behersker forvaltningsspråket.»
En merknad til denne paragrafen sier i tillegg «(...) når brukeren ikke snakker eller forstår forvaltningsspråket er tolking nødvendig».
– Sametinget mener at dette blir problematisk i forhold til samisktalende brukere. De fleste samer behersker norsk. Dette kan brukes som et argument mot behovet for tolk, skriver Sametinget sin høringsuttalelse.
– Må ha tolk selv om man behersker norsk
– I mange sammenhenger kan det bli problematisk å skulle gjøre seg forstått på andrespråket. I kritiske situasjoner som ved helsetjeneste, politi, domstoler og barnevern, opplever man at man ikke når fram med andrespråket.
– Da vil det være behov for tolk.
Sametinget peker på forskning om tospråklighet viser dette.
– Vi vet også at ved demens og afasi vil morsmålet sitte igjen, mens senere tillærte språk blir borte. Derfor mener Sametinget at lovteksten må ta hensyn til tospråklighet, skriver Sametinget.
Få samiskspråklige tolker
Tolkeutvalget skriver i tillegg:
«Ifølge en rapport fra Helsedirektoratet har kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk ikke innarbeidede rutiner for bruk av tolk»
I tillegg til å foreslå en ny og egen Tolkelov, foreslår utvalget en rekke tiltak:
- Egen autorisasjonsordning for samiskspråklige tolker.
- Eget permanent tolkeutdanningstilbud ved Samisk Høgskole (et tilbud som frem til nå har vært sporadisk, og kun i forhold til nordsamisk).
- Opprette én nasjonal tolkebestillingsløsning for samiske språk.
Ifølge en skriftlig henvendelse fra sametingsrådet til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sendt i midten av september, ber sametingsrådet om et konsultasjonsmøte med departementet om ny tolkelov.