Hopp til innhold

Vil ha fokus på samer og urfolk på klimatoppmøtet i Paris

Mange samer planlegger å dra til klimatoppmøtet i Paris i desember. – Samer og urfolk må ikke bli glemt når klimaendringer diskuteres, sier artisten og aktivisten Max Mackhé.

Max Mackhe

Artisten og aktivisten Max Mackhé

Foto: Mathis Eira

FNs klimakonferanse COP21 starter i Paris 30. november og avsluttes 11. desember 2015.

– Viktig at samer er med

Mange samer planlegger å dra til klimatoppmøtet. Artisten og aktivisten Max Mackhé er en av de som planlegger å dra til Paris og han forteller at kunstnere som Jenni Laiti, Anders Sunna og Sara Marielle Gaup Beaska og NSR-leder Beaska Niillas også planlegger å reise til Paris da.

Mackhé forteller at han har inntrykket av at mange har lyst til å dra til klimatoppmøtet og derfor jobbes det med å få busser som kjører fra Sápmi til Paris.

– Mange samer bryr seg om klimaspørsmål og vil være med, jeg har fått mange spørsmål om hva man kan gjøre og hvordan man kan hjelpe til. Det er jo også viktig at samer er med fordi samer er blant de første som kommer til å bli berørt av klimaendringer, fordi de jobber i naturen, sier Mackhé.

Vil at samer skal være synlige i Paris

Global Climate March arrangeres i Paris 29. november og det forventes at over en halv million personer deltar i marsjen.

Max Mackhé forteller at de jobber med å få hele demonstrasjonen i Paris startet med joik av Sara Marielle Gaup Beaska og at samer skal gå først i demonstrasjonstoget. De vil også ta med lavvoer til Paris, sånn at de er mer synlig.

– Vi vil ha urfolk og samer i fokus. Ofte blir urfolk glemt i slike toppmøter og vi vil ikke at urfolk blir glemt. Urfolk har stor kunnskap om hvordan man skal ta vare på naturen, sier Mackhé og forteller at de har fått gode tilbakemeldinger på at det ser ut som at det skal bli sånn.

– Vi vil selvfølgelig forsøke å påvirke politikere sånn at de vedtar å redusere forurensningen slik at klimaet ikke endres. Vi får håpe at de tør å ta de vanskelige beslutningene som må tas. Det må skje noe NÅ.

Laget klimajoik

Joikeren Sara Marielle Gaup Beaska har engasjert seg i klimasaken blant annet via You Tube, hvor hun joiker en joik hun har laget som handler om å kommunisere med jorda. Hun vil at flest mulig lærer seg joiken så de sammen kan joike den i gatene i Paris.

Også 12. desember skal det skje mye i Paris. Det er dagen etter at klimatoppmøtet avsluttes og da har man resultatene fra møtet.

– Hvis det har vært et bra møte, så blir det selvfølgelig stor fest. Jeg vet det skal være mye kulturelt som skjer da. Hvis resultatene fra møtet ikke er så bra, så er det ikke godt å si hva som skjer, men det skal være aksjoner da, forteller Mackhé.

Treffes i Kiruna for forberedelser

Før avreise til Paris arrangeres det et workshop og konserter i Kiruna helga 7.- 8.11. Der skal de blant annet skal planlegge og forberede seg til Paris-turen.

Mandag 9. november i Kiruna skal de samiske kunstnerne Jenni Laiti og Mimie Märak sette i gang klimastafettløpet Run For Your Life , som skal fremme klimarettferdighet og en bærekraftig fremtid. 1000 personer kommer til å løpe 4500 kilometer døgnet rundt i 20 dager fra Kiruna og til klimatoppmøtet COP21 i Paris.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK