Hopp til innhold

Vil ha fast støtte til språksenteret i Kautokeino

Kautokeino kommune har etablert et samisk språksenter, Giellagiisá, som ble åpnet i går. Sametingspresident Aili Keskitalo forteller at sametingsrådet kommer til å foreslå at språksenteret får fast tilskudd over Sametingets budsjett.

Åpning av språksenteret Giellagiisá i Kautokeino

Leder av språksenteret Elle Rávdná Sara, sametingspresident Aili Keskitalo og ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta

Foto: Åse Pulk/NRK

I dag er det 13 samiske språksentre som mottar grunntilskudd over Sametingets budsjett. Språksenteret i Kautokeino, Giellagiisá, er ikke blant dem.

Behandles i desember

Sametingsrådet mener senteret bør få fast grunntilskudd i Sametingets framtidige budsjetter.

De har foreslått i neste års budsjett at språksenteret skal få tilskudd. Budsjettet blir behandlet i Sametingets plenum i desember og Aili Keskitalo håper at Sametinget støtter sametingsrådet.

– Nå har Kautokeino kommune jobbet i halvannet år med å etablere språksenteret. Sametinget krever jo at grunnarbeidet er gjort før vi kan bli med på etablering av nytt språksenter. Kautokeino kommune har gjort grunnarbeidet og nå i neste års budsjett foreslår sametingsrådet derfor fast grunntilskudd til språksenteret i Kautokeino, sier Keskitalo.

Hun synes det er viktig at man også i Kautokeino tar språkutviklingsarbeid alvorlig.

– Vi trenger språkrøkt og utvikling av språket. Selv om vi vet at språket står sterkt i Kautokeino, spesielt når man sammenligner med andre kommuner i andre språkområder, så vet vi at vi har utfordringer også her. Fremmede språk som norsk og engelsk påvirker særlig språket til barn og ungdom og derfor håper jeg at språksenteret jobber med språkrøkt slik at våre barn sikres en ordrikdom, sier Keskitalo.

Fornøyd ordfører

Det var i går at språksenteret Giellagiisá offisielt ble åpnet. Giellagiisá ble etablert i januar i fjor og formålet er å synliggjøre samisk språk og kultur. Man skal samle kommunens arbeid med språkutvikling i senteret, slik at det skal bli lettere både for befolkningen og kommunen å få hjelp i språk- og kulturspørsmål.

Ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta er veldig fornøyd med budsjettlekkasjen fra sametingspresidenten.

– Det er bra, og det gir kommunen en forutsigbarhet til planlegging av det videre arbeidet. Jeg er veldig takknemlig og håper at Sametingets plenum vedtar dette, sier Hætta.

Store inntjeningsmuligheter

Med språksenteret vil man være en ressurs både lokalt ved at man driver med språkrøkt og nasjonalt ved at man tilbyr fjernundervisning.

– Vi arrangerer blant annet kurs for befolkningen i kommunen og tilbyr fjernundervisning. Vi kan tilby fjernundervisning i samisk egentlig til hele verden. I dag har vi over 20 elever fra forskjellige steder i Norge, men jeg tror at det er et stort potensiale for flere elever, sier Hætta.

Kommunen ser at man kan tjene godt ved å tilby fjernundervisning.

– Med årene er det muligheter for at det kan bli en fin inntektskilde for kommunen.

Språkrøkt

I Kautokeino står samisk språk sterkt, ca. 90 prosent av befolkningen snakker samisk og de fleste elevene har samisk som førstespråk. Likevel er det et behov for å styrke og videreutvikle språket, mener ordføreren. Det vil de gjøre blant annet ved å tilby kurs til ungdom.

– Vi trenger alltid språkrøkt, vi ser blant annet at ord fra andre språk sniker seg inn når vi snakker samisk. Men språk trenger også å videreutvikles, det kommer nye arbeidsoppgaver som man ikke alltid har samiske ord til og de må skapes. I tillegg er det mange samiske ord som holder på å gå i glemmeboken, blant annet fra tradisjonelle oppgaver som notfiske og fisking med garn under is. De ordene må brukes for at de ikke skal forsvinne fra språket, sier Hætta.

Korte nyheter

  • Fosen-rettssaken: Ba om frifinnelse

    I sin avsluttende prosedyre i rettssaken mot Fosen-aksjonistene i Oslo tingrett mandag, la aksjonistenes forsvarer Olaf Halvorsen Rønning ned påstand om at de 13 tiltalte i saken frifinnes.

    I sin prosedyre viste han blant annet til at de tiltalte handlet slik de gjorde fordi de opplevde at det i denne saken ikke fantes alternative ytringsformer for å få sentrale myndigheter til å erkjenne at det pågikk et menneskerettighetsbrudd i Norge, og få myndighetene til å følge opp en enstemmig dom fra Høyesterett.

    – Etter vårt syn er disse handlingene de har foretatt, rettmessige i lys av den retten de har etter Grunnloven og EMK til å ytre seg i fred, sier Rønning.

    Han trakk også fram at folk som har engasjert seg i saken hadde skrevet kronikker, arrangert lovlige demonstrasjoner, holdt appeller og skrevet leserinnlegg.

    Likevel hadde ikke regjeringen fått på plass en løsning som fikk menneskerettighetsbruddet til å opphøre.

    Aktoratet la fram påstand om at Fosen-aksjonistene bør straffes med bøter på 6000 kroner hver, eller fengsel i seks dager.

    12. april forkynnes dommen til de tiltalte.

  • 13 kunstnere fra Nordland får Statens kunstnerstipend

    12.000 kunstnere i alderen 20-80 år søkte om å motta Statens kunstnerstipend. Av dem har 13 fra Nordland fått det gjeve stipendet:

    Kristine Larmo

    Lasse Marhaug (bildet)

    Fredrik Tjærandsen

    Markus Johnsen Thonhaugen:

    Astrid Felicia Ardagh

    Thoralf Fagertun Karoline

    Una Moen

    Marianne Lauritsen

    Truls Krane Meby

    Cathinka Mæhlum

    Pernille Øiesvold Øien

    Marie Kristine Skogvang-Stork

    Mia Tian Stenbro

    Utvalgsleder i Statens kunstnerstipend, Arnfinn Bjerkestrand, forteller at det var hard konkurranse for å motta stipend.

    – Vi har 120 representantar i 23 komitear som har vurdert søknadene. De har gjort tøffe prioriteringer og svært mange kvalifiserte søkerere får avslag.

    Lasse Marhaug
    Foto: Presse