Hopp til innhold

Vil ha fast støtte til språksenteret i Kautokeino

Kautokeino kommune har etablert et samisk språksenter, Giellagiisá, som ble åpnet i går. Sametingspresident Aili Keskitalo forteller at sametingsrådet kommer til å foreslå at språksenteret får fast tilskudd over Sametingets budsjett.

Åpning av språksenteret Giellagiisá i Kautokeino

Leder av språksenteret Elle Rávdná Sara, sametingspresident Aili Keskitalo og ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta

Foto: Åse Pulk/NRK

I dag er det 13 samiske språksentre som mottar grunntilskudd over Sametingets budsjett. Språksenteret i Kautokeino, Giellagiisá, er ikke blant dem.

Behandles i desember

Sametingsrådet mener senteret bør få fast grunntilskudd i Sametingets framtidige budsjetter.

De har foreslått i neste års budsjett at språksenteret skal få tilskudd. Budsjettet blir behandlet i Sametingets plenum i desember og Aili Keskitalo håper at Sametinget støtter sametingsrådet.

– Nå har Kautokeino kommune jobbet i halvannet år med å etablere språksenteret. Sametinget krever jo at grunnarbeidet er gjort før vi kan bli med på etablering av nytt språksenter. Kautokeino kommune har gjort grunnarbeidet og nå i neste års budsjett foreslår sametingsrådet derfor fast grunntilskudd til språksenteret i Kautokeino, sier Keskitalo.

Hun synes det er viktig at man også i Kautokeino tar språkutviklingsarbeid alvorlig.

– Vi trenger språkrøkt og utvikling av språket. Selv om vi vet at språket står sterkt i Kautokeino, spesielt når man sammenligner med andre kommuner i andre språkområder, så vet vi at vi har utfordringer også her. Fremmede språk som norsk og engelsk påvirker særlig språket til barn og ungdom og derfor håper jeg at språksenteret jobber med språkrøkt slik at våre barn sikres en ordrikdom, sier Keskitalo.

Fornøyd ordfører

Det var i går at språksenteret Giellagiisá offisielt ble åpnet. Giellagiisá ble etablert i januar i fjor og formålet er å synliggjøre samisk språk og kultur. Man skal samle kommunens arbeid med språkutvikling i senteret, slik at det skal bli lettere både for befolkningen og kommunen å få hjelp i språk- og kulturspørsmål.

Ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta er veldig fornøyd med budsjettlekkasjen fra sametingspresidenten.

– Det er bra, og det gir kommunen en forutsigbarhet til planlegging av det videre arbeidet. Jeg er veldig takknemlig og håper at Sametingets plenum vedtar dette, sier Hætta.

Store inntjeningsmuligheter

Med språksenteret vil man være en ressurs både lokalt ved at man driver med språkrøkt og nasjonalt ved at man tilbyr fjernundervisning.

– Vi arrangerer blant annet kurs for befolkningen i kommunen og tilbyr fjernundervisning. Vi kan tilby fjernundervisning i samisk egentlig til hele verden. I dag har vi over 20 elever fra forskjellige steder i Norge, men jeg tror at det er et stort potensiale for flere elever, sier Hætta.

Kommunen ser at man kan tjene godt ved å tilby fjernundervisning.

– Med årene er det muligheter for at det kan bli en fin inntektskilde for kommunen.

Språkrøkt

I Kautokeino står samisk språk sterkt, ca. 90 prosent av befolkningen snakker samisk og de fleste elevene har samisk som førstespråk. Likevel er det et behov for å styrke og videreutvikle språket, mener ordføreren. Det vil de gjøre blant annet ved å tilby kurs til ungdom.

– Vi trenger alltid språkrøkt, vi ser blant annet at ord fra andre språk sniker seg inn når vi snakker samisk. Men språk trenger også å videreutvikles, det kommer nye arbeidsoppgaver som man ikke alltid har samiske ord til og de må skapes. I tillegg er det mange samiske ord som holder på å gå i glemmeboken, blant annet fra tradisjonelle oppgaver som notfiske og fisking med garn under is. De ordene må brukes for at de ikke skal forsvinne fra språket, sier Hætta.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK