– En forholdsvis stor andel av befolkningen over 70–90 år i Kautokeino har store skrive- og lesevansker.
– Dette har bakgrunn i mangelfullt skolesystem, der samisktalende elever ble utsatt for en sterk fornorskingspolitikk – samt andre verdenskrig, som medførte et redusert undervisningstilbud.
Dette fremkommer av en sluttrapport fra Kautokeino kommune, som NRK har fått innsyn i.
Rapporten redegjør for et såkalt pilotprosjekt som kommunen har gjennomført over tre år.
Vil ha permanent hjelpetilbud
Ved denne midlertidige tjenesten fikk eldre samer blant annet lese- og skrivehjelp, hjelp til å forstå offentlige skjemaer, og veiledning om hvordan det offentlige byråkrati og system fungerer.
Den midlertidige ordningen blir i prosjektrapporten beskrevet som en «førstehjelpsstasjon».
Nå vil både Kautokeino kommune og Sametinget at det opprettes en permanent ordning.
– Svært ressurskrevende
I Kautokeino kommunes rapport fra prøveordningen står det at kommuneadministrasjonen bruker store ressurser på å gi slik hjelp og veiledning.
– Dette gjelder både i forhold til å oversette og forklare innholdet i brev, gi veiledning i det offentlige systemet, og ta kontakt med kontorer der det ikke finnes samisktalende personell, skriver kommunen.
– Denne hjelpen går langt utover den ordinære veiledningen kommunen gir om sine tjenester, og er svært ressurskrevende. Dette gjelder spesielt Kautokeino og de andre samiske kommunene.
Sametinget: – Statens ansvar
– Pilotprosjektet ble finansiert av Sametinget. Sametinget har vurdert tiltaket, men ser ikke at dette er en ordning som Sametinget skal ha ansvaret for å drifte.
– Sametinget anser dette som statens ansvar.
Dette skriver Sametingets avdelingsdirektør, Anne-Britt Klemetsen Hætta, og rådgiver Anne Marit Triumf, i en anmodning til Arbeids- og velferdsdirektoratet.
– Derfor vil Sametinget, sammen med de samiske kommunene Kautokeino og Karasjok, påpeke behovet for skrive- og lesehjelp for samer.
- Les også: NAV-direktør lover forenkling for eldre
Direktoratet: – Utenfor vårt saksområde
– Vi oppfordrer direktoratet til å arbeide for at en slik tjeneste kommer i gang, og blir til en permanent ordning i de samiske kommunene.
Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser at de anser dette for å være utenfor direktoratets ansvarsområde.
– Vi har sendt saken videre til Arbeids- og sosialdepartementet for videre behandling, skriver direktoratet i en e-post til NRK.
