Hopp til innhold

Vil forplikte nyansatte til å lære seg samisk

Søkere til stilinger i Kautokeino må ha samiskkunnskaper eller være villige til å lære seg samisk, foreslår rådmannen.

Kent Valio

Rådmann Kent Valio vil forplikte kommuneansatte å lære seg samisk.

Foto: Roger Manndal / NRK

Kautokeino kommune har siden 1985 hatt fire forskjellige språkkompetansekrav, hvorav ett alltid skal velges, ved kunngjøring av stillinger.

Nå foreslår rådmann Kent Valio å tilføre ett femte alternativ, for å sikre at fremmedspråklige som velges til stillinger i kommunen, har en vilje til å lære seg samisk.

Vil forplikte nyansatte

Det femte språkkompetansekravet rådmannen foreslår er at søkeren må ha samiskkunnskaper som svarer til forventningene i stillingen eller er villig til å gjennomføre samiskopplæring etter ansettelse.

– Dette alternativet vil forplikte nyansatte til å ønske å lære seg samisk og delta i samiskkurs. Det vil også sikre at nyansatte har holdninger til samisk språk, som er forenlig med det å jobbe i Kautokeino kommune, skriver rådmannen i saksfremlegget for kommunestyret.

Hindre språk fra å bli et kjøkkenspråk

Videre skriver rådmannen at i en kommune der 95 prosent av befolkningen snakker samisk bedre enn norsk, tilbyr kommunen bedre tjenester til befolkningen om de ansatte kan samisk, enn om de ikke kan, forutsatt at de også har annen nødvendig kompetanse.

Det er ellers også slik at det samiske språkets status løftes om det kan brukes også i profesjonelle sammenhenger. Dette hindrer språk fra å bli et kjøkkenspråk, skrives det i saksfremlegget.

Kommunestyret skal behandle saken 10.mars.

Har allerede fire språkkompetansekrav

De fire språkkompetansekravene ved kunngjøringer av stillinger som tidligere er vedtatt av kommunestyret er:

1. Under ellers like vilkår eller noenlunde like vilkår, foretrekker søkere som behersker både samisk og norsk språk.

2. Kunnskaper i samisk språk anses som en vesentlig tilleggskvalifikasjon.

3. Kunnskaper i samisk språk vil bli tillagt avgjørende vekt for søkere som ellers er kvalifisert.

4. Det forutsettes kunnskaper i samisk språk, med følgende krav til dokumentasjon av kunnskaper....

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.