Hopp til innhold

– Stortinget bør evaluere Finnmarksloven

Hverken fylkesordfører Runar Sjåstad eller sametingspresident Egil Olli ønsker en evaluering.

Finnmarkseiendommen

Illustrasjonsbilde.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Etter tre år med Finnmarksloven synes jeg at det er på tide å evaluere lovverket for å se om vi utvikler oss i den retningen som vi har ønsket oss. Den jobben må Stortinget ta, sier stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Finnmark, Kåre Simensen.

Stortingsrepresentanten har tidligere uttalt til NRK Finnmark at "mange av de beslutningene som er tatt i FeFo er i strid med folkets forventninger".

– Det er en spisset formulering, men vi ser at det i små enkeltsaker er stor avstand mellom folket og ledelsen i FeFo. Eksempelvis gjelder det tomtepriser - i og med at folket er definert som eiere har det store flertallet helt andre forventninger til prissettingen av tomt. FeFo legger seg på markedspris, som vi vet i mange tilfeller utkonkurrerer investorer fra eget fylke. Små enkeltsaker som i sum skaper støy, sier han.

Til beste for fylkets befolkning

Finnmarksloven gir samer og andre finnmarkinger rettigheter til land og vann i Finnmark. Et område større enn Danmark overføres fra statlig til lokalt eierskap. Eksisterende, opparbeidede rettigheter skal kartlegges og anerkjennes.

– Formålet med Finnmarksloven er å legge til rette for at grunn og naturressursene i Finnmark forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, bruk av utmark, næringsdrift og samfunnsliv, heter det på hjemmesidene til Finnmarkseiendommen .

Ny politisk runde om loven

– Jeg ønsker en debatt i fylket som omhandler loven. Dersom folket mener at det er behov for en lovendring, skal det skje i Stortinget. Jeg ønsker at FeFo skal utvikle seg i harmoni med folket - at man skal tenke at dette er noe som man eier sammen - og på den måte skape utvikling i fylket, sier stortingspolitiker Kåre Simensen til NRK Sámi Radio.

– Så du ønsker en ny politisk runde i Finnmark om loven?

– Ja, men ikke for å fjerne loven, men for å finne ut av hvordan vi skal komme videre. Da må vi kanskje våge å diskutere vanskelige temaer, sier han.

Ikke enige

Runar Sjåstad

Fylkesordfører Runar Sjåstad vil ikke foreslå at Stortinget evaluerer Finnmarksloven - ennå.

Foto: Sigve Nedredal / NRK

Men det er ikke fylkesordfører i Finnmark enig i.

– På et eller annet tidspunkt vil det være riktig å evaluere loven og muligens da også komme med konkrete forslag til endringer. Vi må huske på at det er en ny konstruksjon og en ny lov. Med tid vil vi få nye erfaringer som kan resultere i en evaluering og endring på sikt. Men tiden er ikke inne for å ta en gjennomgang av loven ennå, sier Runar Sjåstad.

Sametingspresident Egil Olli vil heller ikke fremme forslag om en evaluering.

–Det er for tidlig å evaluere loven nå da den ennå ikke har virket lenge nok, sier Olli.

– Uklart eierskap

Stortingsrepresentant Kåre Simensen mener at styret i Finnmarkseiendommen må se nærmere på formålsparagrafene i Finnmarksloven.

– Jeg stiller ikke spørsmål til formålet med loven, men jeg synes at eierskapet har vært veldig uklart. Jeg ønsker en debatt om hvem som eier finnmarkseiendommen. Det er nødvendig med en slik debatt. Eierne er folket og de er ikke med i beslutningene. Jeg ønsker at FeFo skal utvikle seg videre, men da må organet være godt forankret hos eierne. Det er det ikke i dag, sier Simensen.

Men sametingspresident Egil Olli mener at formålsparagrafen er klar nok.

– Forvaltningen av finnmark skal komme finnmark til gode. Især gjelder det samiske interesser, sier Olli.

Olli er enig i at enkeltsaker den siste tiden har kunne tolkes dit hen at det er stor avstand mellom folket og styret i FeFo, men mener ikke at det skyldes loven.

Sametingspresident Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli synes det er for tidlig med en evaluering av Finnmarksloven.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.