Hopp til innhold

Verdens største Savio-samling skal «hjem»

490 kunstverk laget av John Andreas Savio befinner seg hos en privatperson i Hønefoss. Nå arbeides det for at disse igjen skal samles i Sápmi.

Reinkalver II av John Andreas Savio

Reinkalver II av John Andreas Savio fotografert på Blomávist kunstauksjon i Oslo.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det er Tana og Varanger museumssiida sammen med Sør-Varanger kommune som ønsker å kjøpe bildene til Saviomuseet i Kirkenes i Sør-Varanger.

Saviomuseet driver med innsamling, dokumentasjon, forskning, bevaring og formidling av John Savios kunst og livshistorie. Deres Savio-samling er på 389 kunstverk.

– Det betyr at hvis vi lykkes i å få kjøpt verkene som nå er i privat eie, så vil samlingen vår mer enn fordobles. Denne samlingen har uvurderlig verdi for oss som et historisk dokument over Savios sin kunstproduksjon, fordi samlingen favner i et vidt spekter både innenfor teknikk og tema, sier museumsleder Liv Svaleng til NRK.

Ann-Mari Thomassen

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Foreslår ekstra bevilgning til kjøp

Det er Sametinget som finansierer Tana og Varanger museumssiida. Sametingsrådet ser derfor behov for å øke tilskuddet til Tana og Varanger museumssiida i 2016, som en engangsbevilgning.

Sametingsrådet har foreslått i sitt reviderte budsjett å gi en ekstra bevilgning på to millioner kroner til museumsiidaen som kun skal gå til dette formålet. Dette skal være Sametingets andel i spleiselaget.

– Om salget går i orden, så blir det til glede for hele Sápmi. Det blir en stor gave til samene å få samlet kunstverkene til John Savio i Saviomuseet. Dette er samisk kulturarv og vi vil være med på å sikre at det kommer til Saviomuseet, sier sametingsråd Ann-Mari Thomassen.

Sametinget skal behandle saken i plenum på sitt neste plenumsmøte i juni.

John Andreas Savio

John Andreas Savio ble bare 36 år gammel.

Foto: Saviomuseet

Samlet i over 50 år

Det er Niels Christian Bang i Hønefoss som eier verdens største samling av John Savios kunst. Han har samlet Savios kunst i over 50 år, og har hatt over 500 kunstverk i samlingen. I 2002 solgte han 62 tegninger til Saviomuseet, og nå har han 490 kunstverk i samlingen.

Bang forteller at han er i forhandlinger med Sør-Varanger kommune og Tana og Varanger museumssiida om salg. Han forteller at han lenge har hatt en intensjonsavtale med dem om å holde samlingen samlet og at de skal ha forkjøpsrett ved salg.

Han har mest lyst til å beholde kunstsamlingen selv, men har kommet fram til at han kan gå med på å selge, sånn at kunsten kommer til Saviomuseet.

– Jeg mener at denne samlingen vil få det beste fremtidssted å være i Saviomuseet. Den vil utfylle og gi muligheten til videre forskning, hvis den kommer dit. I tillegg vil mange mennesker få glede av den der. Det er grunnen til at jeg har inngått en intensjonsavtale. Så ligger jo det også bak at jeg begynner å dra på årene.

– Morsom og givende hobby

Bangs interesse for John Savio begynte ved at han så en utstilling med hans kunst i Tromsø museum i 1962. Like etter så han en avisannonse hvor en dame i Oslo ville selge noen tresnitt av Savio.

– Jeg kjøpte disse tresnittene og sånn begynte det. Siden har det bare spunnet på seg. Det har vært både en morsom og givende hobby, for å si det slik.

Han vet ennå ikke verdien av samlingen, men en takstmann jobber med taksten i disse dager.

Første same som tok kunstutdanning

John Andreas Savio ble født i Bugøyfjord i Sør-Varanger i 1902. Han var den første samen som tok utdanning i billedkunst. Savio ble bare 36 år da han døde i 1938.

Som kunstner ble han kjent først etter sin død, og han var den første til å vise det samiske livet til omverdenen.

John Savio er mest kjent for sine tresnitt med samiske motiver. I dag er kunsten hans kjent og selges for store summer, også utenfor Norge.

Eget museum i 1994

I 1994 ble Saviomuseet i Kirkenes i Sør-Varanger etablert. Nå er det Tana og Varanger museumssiida som driver museet.

Saviomuseet har per i dag 389 verk av John Andreas Savio. Det er Sør-Varanger kommune som eier disse kunstverkene.

Hvis de lykkes med planene om å kjøpe den private samlingen, så vil den nåværende Savio-samlingen i Kirkenes mer enn fordobles, og Saviomuseet vil få en tilnærmet komplett samling av Savios grafiske verk, i tillegg til et større og representativt antall oljemalerier og akvareller.

– Vi har forhåpninger om at dette skal gå bra. Saviomuseet har vært i en positiv vind i det siste. Vi er på god vei til å markere vår betydning som et samisk kunstmuseum. Vi tror at det vil gå bra, sier museumsleder i Saviomuseet Liv Svaleng.

Korte nyheter

  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk.

    Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom Kartverket til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    Kommunens nettsider skal oppdateres slik at det samiske navnet også vises i byens logo. I tillegg til skilting, vil det fortløpende vurderes hvordan Oslove ellers skal synliggjøres.

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus ”Colors of Colonialism” Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán ”Brigand” alit-fiskes teavsttain. ”Brigand”-sátni mearkkaša sullii bandihtajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

  • Sámi mánáidgirjjálašvuođa seminára Oslos

    Sámedikki girjerájus, juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidit odne rabas seminára.

    Njálmmálaš muitaleapmi ja luohti lea leamaš dehálaš oassi sámi kultuvrras.

    Máinnasteapmi ja luohti lea čohkken olbmuid sihke gulahallama ja guoimmuheami bokte. Lea maiddái leamaš dehálaš oassi sámi mánáid bajásgeassimis. Semináras digaštallet earret eará, movt otná njálmmálaš árbevierru váikkuha sámi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa.

    Seminárii servet sihke juoigit, sámi girječállit, sámediggeráđđi, Cizáš – Oslo sámi mánáidgárdi ja earát.

    Lea vejolaš čuovvut seminára dás.

    Lisa Monica Aslaksen
    Foto: Iŋgá Káre Márjá Utsi / NRK