Hopp til innhold

Varaordfører: – Politikere må være bevisst på faren for rolleblanding

Nær halvparten av representantene i Karasjok kommunestyre har sin egen kommune som arbeidsgiver. – Dette er ikke helt heldig, mener varaordfører Solveig Boine Nikkinen (Ap).

Solveig Boine Nikkinen

– Kommuneansatte har full rett til å sitte i kommunestyret. Men de må være bevisst på faren for rolleblanding, råder varaordfører Solveig Boine Nikkinen (Ap).

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Valglogo

Solveig Boine Nikkinen har sittet som varaordfører i Karasjok i perioden fra 2011-2015. Hennes erfaring er at politikere ofte må behandle saker som berører kommunesektoren direkte på ulike måter.

  • HØR på samisk:

– Dette kan være spørsmål som berører for eksempel helse-, skole- og teknisk sektor. Når ansatte samtidig er kommunestyrerepresentanter, kan de ha nær tilknytning til saka. Slik kan de ofte møte seg selv i døra, forklarer Solveig Boine Nikkinen.

Dette mener hun kan skape uheldige situasjoner for eksempel ved ulike omorganiseringer.

– Politikere som er ansatt i kommunen, må da ofte ta stilling til om deres egen arbeidsplass skal legges ned. Dette kan føre til visse utfordringer, forklarer Nikkinen.

Hun har stor forståelse for at det i små kommuner kan være vanskelig for kommuneansatte å ikke engasjere seg i politikken.

– Men dette utfordrer den enkelte på forhånd å overveie grundig hvordan dette kan påvirke egen og arbeidsgiverens situasjon, sier Boine Nikkinen.

– Viktig med ryddighet

Ved inngangen til forrige kommunestyreperiode, 2011-2015, var Karasjok i stor pengenød med underskudd på 22 millioner kroner.

For å få orden på kommuneøkonomien måtte politikerne foreta store politiske grep . Underveis skapte dette heftige diskusjoner, og det måtte mange runder til før vedtak ble fattet. Kuttene berørte mange, deriblant kommuneansatte. Hele 11 årsverk ble redusert, og flere er blitt omplassert på grunn av omorganisering, nedleggingen av en barnehage og ungdomsklubben.

Varaordfører Solveig Boine Nikkinen ønsker ikke på noen måte å påstå at kommuneansatte politikere har forsøkt å sette kjepper i hjulene for dette arbeidet.

– Men folk utenfor kan oppfatte deres engasjement som uheldig rolleblanding, mener Boine Nikkinen.

– Kan være en berikelse

Også ordfører Anne Toril Eriksen Balto mener at dette kan skape utfordringer.

– Men kommuneansatte som politikere kan også være en berikelse. Deres fagekspertise kan være en stor politisk ressurs, og de vet ofte hvor skoen trykker, sier Eriksen Balto.

Likevel er hun enig med varaordføreren om at det er grunn til å være oppmerksom på spørsmålet om rolleblanding.

Også Aps nåværende ordførerkandidat Svein Atle Somby forstår hvorfor hans partikollega ber politikere være bevisst på faren for rolleblanding.

– Da er det viktig at kommuneansatte politikere ikke blir satt i utvalg som har direkte tilknytning til deres egen sektor.

– Demokratisk rettighet

Blant de åtte politikerne som har kommunen som sin egen arbeidsgiver, er det fire lærere, to helsearbeidere, en ingeniør og en økonom.

Høyres ene representant, Torgrim Fredeng Kemi, jobber som prosjektleder på avdelingen Plan, teknisk, miljøutvikling og næring.

Også han forstår at spørsmålet om rolleblanding stilles. Likevel synes han at det ikke er unaturlig at kommuneansatte engasjerer seg i politikken.

– Det er få private bedrifter i Karasjok. De fleste har derfor offentlige institusjoner som sin arbeidsplass. Også de har en demokratisk rett til å delta i politikken, minner Fredeng Kemi om.

Utover dette vil han ikke kommentere saka.

Fullt lovlig

I forrige periode hadde syv av 19 representanter Karasjok kommune som sin arbeidsgiver. Tallet i neste periode har økt til åtte.

Dag-Henrik Sandbakken

HELT LOVLIG: – I utgangspunktet har alle kommuneansatte, med unntak av rådmann, rett til å sitte i kommunestyret, sier Dag-Henrik Sandbakken, fagsjef i kommunesektorens organisasjon KS.

Foto: Nancy Bundt

Fagsjef for lokaldemokratiet i Kommunenes Sentralforbund (KS), Dag Henrik Sandbakken, opplyser at dette er fullt lovlig i Norge.

– Med unntak av rådmann, har alle kommuneansatte anledning til å delta i politisk arbeid, sier Sandbakken.

Likevel kan det oppstå uheldige situasjoner for eksempel i forbindelse med budsjettbehandling.

– Da er det viktig med habilitetsvurdering i hvert enkelt tilfelle, forklarer Sandbakken.

Han understreker at de folkevalgte også må være bevisst sitt arbeidsgiveransvar. De har et overordnet arbeidsgiveransvar for alle kommunens ansatte og direkte arbeidsgiveransvar overfor rådmannen.

– For politikere er det viktig å vite hvilken hatt de har på seg når de jobber med politiske saker, understreker fagsjef for lokaldemokratiet i KS, Dag Henrik Sandbakken.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK