Hopp til innhold

Vant Dieđátgo for tredje år på rad

Kautokeino ungdomsskole gikk av med seieren i NRK Sápmis spørrekonkurranse.

I begynnelsen var det åtte ungdomsskoler fra hele Sápmi som konkurrerte om finaleplassen i spørrekonkurransen.

Og i dag var det tre ungdomsskoler som møtte hverandre i finalen.

Konkurransen var hard mellom ungdomsskole-elevene fra Karasjok, Kautokeino og Máze, med kun noen få poeng som skilte dem.

Med Máze på tredjeplass og Karasjok på andreplass gikk Kautokeino av med førsteplassen, tredje året på rad.

Dermed kunne elevene slippe jubelen løs.

Spennende til siste slutt

– Det er en utrolig deilig følelse å få vinne, nå kan vi senke skuldrene. Det var veldig spennende helt til siste slutt, det var bare noen få poeng som avgjorde vinneren.

Det sier Elle Martine Eira, som går siste år på ungdomskolen i Kautokeino.

– Jeg syns alle var kjempeflinke, men det var det lille ekstra som avgjorde at Kautokeino ungdomsskole vant, sier hun.

Veldig engasjerte

Erik Mahtte Steinfjell Klemetsen, Ole Mikkel Bals og Elle Martine Eira vil takke lærerne og rektoren på Kautokeino ungdomsskole for seieren.

– De er veldig engasjerte elever, og følger mye med på samfunnet og i timene på skolen, kan lærer Inga Anne Maret Juuso fortelle.

– Det å være med på Dieđátgo gir dem mer motivasjon å følge med på det som undervises på skolen, forteller læreren til elevene som gikk av med førsteplassen.

Skuffet

– Det er litt irritererende å ikke klare de få poengene som var skiller oss og vinnerne, men på en annen side har det vært en veldig artig og læringsrik opplevelse å få lov å komme såpass langt som vi gjorde, forteller elevene fra Karasjok ungdomsskole, som kom på andreplass.

Ellen Oline Eira, tiendeklassing ved Máze skole, tror det var naturfaget som førte til at det ikke ble gull.

– Nå er vi skuffet, vi var så lenge på vinnersiden. Men når vi fikk vite at Kautokeino allerede hadde kommet på førsteplass og at vi måtte sloss over andreplassen med Karasjok, ga vi bare opp, sier Eira.

Naturfag ødela

– Jeg tror vi tapte fordi vi fikk et spørsmål innen naturfag, som er det eneste faget vi er dårlig på, fortsetter hun.

Elevene fra Máze tok tredjeplassen med et smil.

– Kautokeino vant filmkamera og Karasjok vant speilreflekskamera, mens vi vant kompaktkamera man kan ta bilder og filme med. Det er jo ett lite plaster på såret, spøker jentene.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.