Hopp til innhold

Stine Marie: – En ting er sikkert, neste sommer skal jeg tilbake til Utøya

Onsdag kveld sto hun trygt blant sine egne hjemme i Karasjok. For fire år siden sto hun i kuleregnet. – Jeg lever med 22. juli hver eneste dag, forteller Stine Marie Høgden.

I Karasjok ble fire årsdagen etter Utøya-tragedien markert.

Stine Marie Høgden var en av ungdommene fra Karasjok som rømte fra drapsmannen for fire år siden. Onsdag kveld deltok hun på markeringen i hjembygda.

21-åringen holdt appell under 22. juli markeringen som kommunen arrangerte onsdag kveld.

– Det kjennes virkelig godt at Karasjok kommune endelig markerte denne dagen. Jeg har savnet det. Både foreldrene, ungdommene og andre har følt behov for å komme sammen for å snakke og minnes. Denne dagen er den tyngste av alle dager fordi vi minnes alle de som ikke er blant oss lenger, sier hun til NRK.

– Hver eneste dag

På Utøya var det en stor markering i ettermiddag med både statsminister Erna Solberg, Ap-leder Jonas Gahr Støre og AUF-leder Mani Hussaini tilstede .

– En ting er helt sikkert; neste sommer skal jeg tilbake til Utøya. Jeg har lyst til å se minnesmerket der, sier Stine Marie Høgden til NRK.

Hun beskriver årene som har gått siden tragedien, som merkelige.

– Enkelte dager har vært forferdelig tunge, mens andre dager har vært lette og gode. Da har jeg maktet å gjennomføre skolen, og jeg har begynt å studere juss. Likevel lever jeg med 22. juli hver eneste dag, forteller hun.

Tolv unge fra Karasjok deltok på AUFs sommerleir for fire år siden. Alle kom hjem.

2011 var Stine Marie på Utøya for andre gang. Fire måneder senere fortalte hun dette til NRK Sápmi :

– Han skjøt etter meg og en til fra Karasjok når vi var nede ved vannet, så vi løp så fort vi kunne med vann langt over knærne. Vi fikk presset oss inn mot fjellveggen, og gjemte oss inni en sprekk i fjellet sammen med tre andre jenter.

– Det går bedre, men det er ikke problemfritt

Ingeborg Heidi Larsen sier livet ble snudd på hodet 22. juli for fire år siden. Hun er mora til en av ungdommene fra Karasjok som var på Utøya. I kveld holdt hun tale under markeringen.

– Det var ikke lett, men det er viktig å fortelle hvordan vi opplevde dette, og hva dette egentlig handler om, sier Larsen til NRK.

– Det er bra at folk møtes, og det er godt at folk kan være sammen 22. juli. Det er viktig å vise hvor alvorlig dette er; det grusomme som skjedde for fire år siden.

Bør det være en slik markering hvert år?

– Vi skal sammen med rådmann Elfrid Boine evaluere denne kvelden, og så får vi se. Jeg har lyst til å høre med de andre ungdommene og foreldrene om hva de tenker, sier Larsen.

Hun sier de har håp om at ting skal gå bedre.

– Det går bedre nå, men det er ikke problemfritt. Det er ikke sånn at dette er noe vi er ferdig med en gang for alle. Hvor lang tid vi må bruke, vet man jo ikke. Uansett er det viktig å aldri glemme dette, og hva dette egentlig handler om; nemlig at folk får sitte i fred og dyrke sine forferdelige holdninger og så sette disse iverk. Dette må vi kjempe imot, sier Larsen til NRK.

Hun er en av de som har vært kritisk til Karasjok kommunes manglende oppfølging.

– I dag er ikke dagen for å ta opp det. Det vil komme en rapport fra kontrollkomiteen, sier hun.

– Kjenner tårene fra hjertet

Varaordfører Solveig Boine Nikkinen (Ap) holdt appell. Til NRK sier hun:

– Jeg kjenner tårene fra hjertet. Det er ikke lett å markere en hendelse som 22. juli-tragedien samtidig som vi forsøker å se framover.

Nikkinen er glad for at noen av ungdommene som var på Utøya, maktet å møte på kveldens markering.

Solveig Boine Nikkinen åpnet minnemarkeringen

Varaordfører Solveig Boine Nikkinen holdt appell i kveld.

Foto: Henriette Johnsen Joks / NRK

– Både ungdommen og foreldrene har reist kritikk mot kommunen for manglende oppfølging. Markeringen i kveld er en måte å komme sammen igjen. Vi får etter hvert se om dette skal bli en årlig hendelse. Jeg mener dette er viktig fordi vi ikke skal glemme det som skjedde. Tolv av våre ungdommer var på Utøya på grunn av sitt samfunnsengasjement, og det er det vi også må tenke på, sier Nikkinen til NRK.

Korte nyheter